hvordan man handler ved ulykker

[grå :)]

det er faktisk helt umulig å si før man står der selv.

det er veldig enkelt å si hva man tror man ville ha gjort, men man vet ikke før man faktisk er der. den logiske tankegangen er ikke alltid like logisk da man står der.

 

 

for eksempel.

jeg har gjennomgått x antall førstehjelpskurs og burde kunne en del om hva man gjør da ulykka er ute. mannen min er utdanna førstehjelpsinstruktør fra militärtjensten.

 

i begynnelsen av desember velta malin en svær kopp nykokt te over seg.

 

jeg vet jeg plukka opp ungen veldig raskt, men jeg ble veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre. ble stående og fundere i noe som føles som en evighet enda det sikkert ikke var mange sekundene. kom da på etterhvert at hun skulle under kaldt vann (heldigvis),, men deretter streika det igjenfor : HVOR ringer vi nå?

 

det endte med at vi ringte lege ettersom man får legevaktnummer der i helgene ( var en lørdag). 113 var laaaangt unna vår tankegang akkurat da.

 

heldigvis fikk vi ordna ambulanse og fikk henne av gårde raskt. min neste tanke da var først å få plassert moa ( som jo var rett) og så at jeg måtte få med meg gaven til kollegaen min på sykehuset( totalt unødvendig).

 

 

jeg har nok aldri følt meg så hjelpesløs tidligere og vi begge vet jo egentlig hva man skal gjøre, men der og da, midt oppi det, så tenkte vi ikke klart.

 

sikekrt vanskelig for mange å forstå at man handler slik, men tro meg, det er utrolig fort gjort når det skjer noe.

[~sjiraff~]

Det er sant, men vet aldri hvordan man skal reagere før man står der... Har hørt om folk som har reddet telefonkatalogen (!!) ut av sitt brennende hus..

[selfangerkjerringa]

Snakka med mamma om dette en dag, hun er en veldig dyktig spesialsykepleier med lang erfaring innen helsefag. Men hun sier at når det gjaldt hennes egne barn kunne hodet streike helt, og hun gikk rett inn i "ulvemor"-modus der fornuften forsvant i det fjerne bak blodtåka... Hun har ingen problemer med å gi meg gode og veloverveide råd når jeg trenger det, heldigvis

[Gjest]

husker når eldste svelget en haug med piller..... jeg ble hjernedød i løpet av få sekunder..... klarte ikke tenke 1 fornuftig tanke. Heldigvis hadde jeg personer rundt meg som gjorde alt riktig.

[prekæs]

Mener å ha lest at dette er forsket på. Flesteparten av de som havnet i ulykker og andre traumatiske situasjoner klarer å handle riktig. Svært få fikk panikk...og gudsjelov for det. Hav vært førstemann etter en alvorlig bilulykke en gang. (ikke død) og reaksjonen kom først senere på dagen. Ristet i flere timer.