Vedr. 50/50-deling ved samvær....

[solstråle69]

Ser det stadig skrives her inne at ingen domstol dømmer 50/50.

 

Hvor står det, og hvorfor ikke?

[Tommage♀♂]

Ikke at jeg har peilig eller erfaring innen området, men omjeg skal gjette ville det vært fordi det kanskje er bedre for et barn å ha et fast hjem?

[~sjiraff~]

Grunnen er vel at 50/50 krever mye samarbeid av foreldrene. Og hvis man må gå til domstolen for å avgjøre samvær tyder ikke det akkurat på samarbeid... Det var hvertfall den begrunnelsen min søster fikk fra sin advokat..

[Gjest]

riktig :-)

[solstråle69]

Hmm... Synes samarbeid er et dårlig argument, samarbeid må jo til uansett hvor "stort" samværet er.

 

Men er det en "lov" som sier dette, eller er det hittil bare ikke praktisert i domstolen?

[Gjest]

Det er ingen lov som sier det, men dommerene har vel vurdert det sånn at det har vært best. Samarbeid må til uansett, men ved 50/50 må mye mer samarbeid til enn annenhver helg hos 1. I de tilfellene hvor bare en har hovedomsogen er det jo hovedomsorgsgiver som har siste ord når det gjelder reglene og barnet blir ikke så forvirra over at reglene er anderledes her enn der som det blir når det er like mye begge steder.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

dette sier barneloven:

 

 

§ 36. Kvar barnet skal bu fast

 

Foreldra kan gjere avtale om kven avdei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge.

 

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei.

[Gjest]

Det er riktig....retten må fastslå hvem som skal ha hovedomsorgen.

[solstråle69]

Skjønner... Burde kanskje endres? Kjenner et foreldrepar som overhodet ikke snakker sammen, men barnet bor 50/50 hos hver. Fungerer helt supert. :-)

[Gjest]

Det er fremmet forslag om endring i barneloven......

 

Ikke skjønner jeg hvordan man som foreldre kan unngå kommunikasjon?

[~sjiraff~]

Før du kan si at det fungerer helt supert så bør man kanskje vente å spørre ungen om det samme da han/hun er voksen?

 

Dessuten er det håpløst å si at det fungerer der derfor fungerer det for alle. Barn er forskjellige og ikke alle ville ha taklet å flytte frem og tilbake hver uke..

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

grunnen til den loven er vel for at ikke alle barn takler 50-50.

å ikke alle mammaer eller pappaer vil ha et så stort samvær?? ikke vet jeg.

å ikke enkelt å sette en aldersgrense på når 50% skal begynne. barn er så forskjellige.

her ville 50 ha fungert greit for to av barna,mens de to andre ikke ville ha taklet det enda (baby bor bare hos meg enda da)

 

[solstråle69]

Det er sant, sjiraff. Men nettopp derfor burde kanskje 50/50 være et alternativ, for jeg tror mange barn faktisk kan oppleve dette som mer stabilt enn 1 dag i uka og annenhver helg.

 

Det er vanskelig for barn uansett alder å "feste" seg i løpet av en helg - snakker av egen erfaring også. Dessuten har jo de fleste barn ønske om å være sammen med både mor og far.

[~sjiraff~]

Men nettopp derfor bør det så absolutt ikke lovreguleres. Fordi det må tilpasses hvert enkelt barn )

[solstråle69]

Enig igjen, sjiraff - bortsett fra at da må det være mulig for domstolen å dømme 50/50 også, i de tilfellene de finner det hensiktsmessig. :-)

[~sjiraff~]

Hehe.. og der forsvant enigheten. Jeg tror at 50/50 neppe er en særlig bra løsning om foreldrene ikke selv klarer å bli enige om det i samråd med sine barn.

 

Men jeg mener derimot at norsk rett må bli flinkere til å se at far faktisk også er en fantastisk omsorgsperson, slik at hovedomsorgen ikke automatisk (som den ofte gjør) tilfaller mor.

[:::) Frøken Velferdsrett]

etter som jeg har forstått så er det sansynlig at det kan bli murlig og dømme delt bosted etter at den forslaget til nye barneloven kommer.

 

jeg er fryktelig glad for at jeg slipper og være dommer i slike saker. for uansett så kan jeg ikke se at barna kan ha det bra med foreldre som er i stor konflik som mange av disse foreldrene er. uansett samværs børk.

[Salat]

Jeg bodde 50/50 og det fungerte super!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Helt til jeg var gammel nok til å tørre å fortelle sannheten uten å være redd for å såre en av foreldrene mine.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg kjønner godt hva du mener salat. og det er det som gjør meg så usikker. på samvær med småen. uansett hvordan man deler samvær in kan man risikere at det egentlig ikke funker for barnet. at han/hun bare ikke tør og si det.

 

ekstremt vanskelig dette med samvær

[Gjest]

Derfor kommer eg til å prate med mine barn om deiras rett til å bli hørt, og til å vera med å bestemma når dei blir større. Eg og pappaen har snakka om dette, og veit at det kan vera eit problem for barn å sei kva dei føler om samvær. Har sjølv kjendt på den vonde følelsen av å skuffa 1 av mine foreldre om eg valgte den andre. Mens i virkelligheten tenker jo få foreldre slik som ungane gjer.

Eg håper jo at ordninga vil fungera lenge for oss, men det er som sagt opp til ungane. Foreløpig er dei under skulealder, så enda tar me avgjerelsen for dei.

 

Me seier me praktiserer 50/50, men ungane er ofte litt meir hos meg enn pappaen pga jobben hans. Og eg merker på barna når det går "over tida" for flytting. Då blir savnet etter han større, og dei snakker meir om han. Dei er veldig innstilt på 1 veka hos kvar, og eg får inntrykket av at det er max tid dei ønsker å vera vekke frå den andre foreldra.