skal far være med på fødsel?

[inns]

min mann er veldig usikker på om han takler å være med selv om det er langt fram i tid.... jeg mener det er opp til han egentlig, vil jo gjerne ha han der men vil ikke tvinge han heller. mener dere at fedre skal være med eller bestemmer de det selv??

[Gjest]

jeg synes at fedrene skl være med..de er tross alt med på dette de og..å være der å gi støtte til mor og være en trygghet for henne..d er veldig viktig..han trenger jo ikke akkurat å stirre rett "hjem" for å si d sånn..d går fint an å stå ved siden av..

hankommer nok til å angre hvis hn ikke blir med..d er tross alt hans største opplevelse i livet..

[inns]

ja men føler at jeg tvinger han,for han takler ikke at jeg har vondt eller heller. huff mannfolk kan være pyser også

[Kyoto]

Ja, min kjæreste skal være med. Vi ser på det som en selvfølge begge to.

 

Jeg er utrolig pysete selv når det gjelder alt som har med sykehus å gjøre og forstår menn som er livredd fødsler osv... Samtidig synes jeg ikke det er grunn nok til å ikke være med på en fødsel. Dette er virkelig den tiden i livet da han bør være en støtte for sin partner... I tykt og tynt!

 

Hva er det verste som kan skje? Han svimer av eller kaster opp? Hva så! Han ville uansett ikke bytte plass med deg...

 

Hva er det beste som kan skje? Han vil glede seg over den flotte opplevelsen å se barnet bli født, over å ha støttet jenta si da hun trengte ham mest, osv...

 

Men selvsagt: synes ingen skal tvinges til å delta dersom de ser på dette som sin største frykt i livet... Dette skal tross alt være en lykkelig dag for dere alle! Så her må pappaen vurdere hvor mye han frykter opplevelsen. Det kan ikke vi som mammaer gjøre.

 

" Bedre å angre på noe man har prøvd enn å angre på å ha gå glipp av den største dagen i barnets liv???"

 

Uansett; Lykke til med fødselsplanleggingen. Håper dere blir lykkelige uansett utfall. Viktigste er hva dere synes og ikke hva alle andre forteller dere. Barnet blir født uansett og dere kommer til å kose dere masse med det som dere skapte i fellesskap. :-D

[Pysjen]

Far var med på forrige fødsel og han skal også være med denne gangen- men nå blir det planlagt keisersnitt=)

[Relu]

Han skal pent få være med ja.

Hvorfor i all verden skal vi liksom synes så synd på "stakkars pappaen til barnet som er så redd"?

Jeg har da for søren ikke noe mer lyst til å være med på den fødselen enn det han har jeg... Er tross alt jeg som kommer til å ha et helvete i mange mange timer..

Han skal jo bare være der, han slipper unna ni mnd med plager, smertene ved en fødsel, desperasjonen når man ikke får til ammingen og ungen hyler som en stukken gris, å gå rundt som en zombie døgnet rundt pga manglende søvn fordi ungen insisterer på å ammes hver annen/tredje time.

Nei, ærlig talt, det MINSTE faren kan gjøre er å være med og forsøke å gjøre det litt enklere for oss!

[Relu]

ok, jeg innrømmer det.. jeg er en hormonell hissigpropp for tiden.. og ja, jeg har sinnsykt fødselsangst.

[Canutte]

Hei:-)

Her i huset skal far bli med på fødselen..Jeg hadde ikke taklet annet. Men min mann er selvfølgekig også litt redd for fødsel..Men ærlig talt, de burde nå faktisk ikke tenke på seg selv i denne situasjonen! Det er tross alt vi som skal ha det værst.. Dere kan jo evt ha en tredje person med, slik at far kan gå ut og lufte seg hvis han trenger det....

 

Lykke til, håper det ordner seg for dere:

 

[Bungy]

Et lite tips: Hvis pappaen er i stuss eller ikke vil - si at det er opp til han! Av erfaring - fra MANGE venninner - har mennene da blitt med - for de har ikke blitt presset til det. Ja da, det går an å si "det er det minste de må kunne gjøre"... Men det går ikke HELT rett hjem hos mange kommende fedre.

 

Tenk på at vi gravide kvinner lever litt i en bomullsverden der vi leser og vet mye om hva vi går til og kan forvente, mennene har liten eller ingen aning om hva vi går til - og føler seg uansett litt utenfor...

 

Bare et lite tips - jeg vet om mange det har funket for...

[Mamma`s lille venn + spire ;)]

Anbefaler å gå på svangerskapskurs sammen. Vi kvinnfolk er så flinke til å lese og spørre oss frem til hva dette dreier seg om, men mannfolka er ikke bestandig like opplyst om hva som faktisk skal skje. Han fikk avkreftet mange vrangforestillinger, i forhold til fødsel, på kurset.

Mannen min er ikke glad i blod og slike stress-situasjoner og svimer oftest av av slikt. Men gikk kjempefint under fødselen (ingen koplikasjoner da), og han synes det var en flott opplevelse, selv om det var tungt å se sin kjære ha det vondt.

Så han vil nok være med denne gangen også hvis han ik blir nødt å ha sønnen vår da:)

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg Relu.. Ærlig talt! De stakkars mennene som tror at de ikke kan klare å være med på en fødsel fordi de ikke vil se sin kjære ha det vondt??? Hehe, den kjøper jeg ikke altså

 

Det minste de kan gjøre er å bli med synst nå jeg da:) Men,men... er vel opp til hver enkelt selvfølgelig...

[Gjest]

Jeg er veldig enig med Relu! Har visst ganske sterke meninger om dette....

Vi kan ikke velge om vi vil føde eller ei, vi må også gå gravid i 9 mnd med de ulemper og plager det ofte/av og til kan medføre!!!

Jeg kan forstå at de er usikre og redde, men det er hvertfall vi!! Da får man heller prate mye sammen og evt oppsøke hjelp. Jeg er helt avhengig av at mannen min er der for og med meg i en fødesituasjon - det er jo han som kjenner meg aller best og kan t.o.m fungere som talerør for meg.

Jeg synes det er utrolig at menn ikke vil være med og prøve å støtte oss når de vet hva vi skal gjennom!!!

En annen sak er det dersom jenta synes det er helt greit at mannen ikke skal være der eller helst vil være uten.

 

[maria isabell]

han bør ta seg i nakken og støtte deg...du trenger din kjære der...himmel og hav,mannen lurer på om han orker å være med...han orker ikke å se at du har det vondt? du får det enda verre viss han ikke er der...dessuten,det er du som skal føde ikke han...forstår at det kan være skummelt for din mann,men han må sette deg først den dagen...

[maria isabell]

huff,hørtes litt streng ut,men vart litt bekymret på dine vegne...kankje han burde snakket med noen om "fødsels angsten" sin...