huff.. jeg sliter med noen GRUSOMME tanker!!

[balsam]

klarer ikke å slå det fra meg!!

ble missbrukt som barn.. og har KONSTANT frykt for at noen skal gjøre noe med snuppa mi!! jeg er redd for å la andre sove med henne, og å ha henne på natten... og får vondt i magen av å tenke så masse på dette!!

 

er så redd for at jeg ikke skulle kunne å klare å forsvare henne eller klare å se det før det er for sent!!

 

vet ikke hva jeg vil med dette innlegget.. men håper på noen kanskje kan komme med noen gode ord!!=((

[Gulosten™]

Har du fått NOK terapi...? Du må passe på at DIN angst forblir DIN, og ikke overfører til jenta di... Bor sammen med en som har en mamma med rimelig noia for alt, og han har fått en del av den angsten. Har også en tante som var oppfostret med at "å nei, må ikke fly, det er farlig det!" og "uff og uff, ikke kjøre heis, DET er farlig det!!" Tante har vært veldig flink og latt barna sine styre som de vil. Mine søskenbarn har derfor ikke noe av den samme noia`n. Men samboer stakkar er ganske skada Hehe.

 

Har du fått den terapien du skal? Kanskje du trenger mer...? Misbruk er vel kanskje ikke noe man blir ferdig med...

[balsam]

har hatt terapi i MANGE år. og er ferdig snakka for å si det sånn.. og jeg gjør ikke noe med tanklene.. hun sover over hos besteforeldre og andre nære.. og jeg hindrer henne ikke i noe, men tanken gnager på meg!

[selfangerkjerringa]

har du gått til terapi om dette da? Tankene rundt egne barn? Eller er det hovedsakelig dine egne opplevde overgrep som har blitt behandlet i terapien?

[balsam]

var ferdig med terapien før jeg fikk barn..

[selfangerkjerringa]

Vet du, da tror jeg faktisk jeg ville prøvd meg på en runde til om jeg var deg... det du sliter med nå er jo tanker i forhold til barna - ikke direkte deg selv, men det kommer jo indirekte fra problemene fra du selv var liten. Hva tror du selv?

[Gjest]

Jeg er enig med de andre, kanskje det er lurt å gå til terapi for å få hjelp med disse tankene som angår barnet ditt? Skjønner at det må være fryktelig vondt å gå med sånne tanker... Det er nok grusomt for deg. Jeg synes du er flink som ikke lar det styre jenta di, og at du likevel lar henne sove hos besteforeldre og andre du innerst inne stoler på.

 

*klem*

[balsam]

jeg tenker at jeg sikkert alltid kommer til å være mer redd for dette enn andre mørde! men ville føle det som et nederlag å nåtte negynne på nytt med terapien.. =( vet ikke helt hva jeg føler.. har liksom snakka meg ferdig, og har ikke lyst å rippe opp i alt igjen!

[balsam]

jeg ville aldri latt dette på noen måte gå utover henne.. og det er mulig at dette kommer frem nå fordi det har vært så mye fokus på dette i media i det siste!! det skjer så mange grusomme ting mot helt uskyldige barn.. og jeg vil så inderlig bare beskytte barna mine!! som alle andre mørde!

[Zaratustra]

Hei Idas mamma...

Som flere her er inne på høres det ut som du sliter fælt med et traume du enda ikke har fått bearbeidet ordentlig. Å gå rundt med ubearbeidede traumer kan gi seg utslag på mange måter, blant annet som du beskriver med at du ikke helt klarer å skille mellom hva som hendte deg og hva som kan komme til å hende Ida. Det blir gjerne slik at man blir overoppmerksom på fare og ikke evner å se at situasjonen er en annen nå (andre kan oppleve det motsatte, at de "lukker øynene" for alle eventuelle faresignaler). Ofte blir det også slik at ting dukker opp igjen når man får barn, slik at det man egentlig var ferdig med for sin egen del, kan komme til å plage en på nytt i forhold til barna og i rollen som mor.

Håper du finner styrke til å ta tak i dette. Det er ikke godt verken for deg eller ida at du går rundt og tenker på dette konstant.

Mvh

[selfangerkjerringa]

skjønner hva du mener ja... men hva om du prøver å snu litt på flisa? Med tanke på det du har vært gjennom så står du på mange måter sterkere enn en del andre foreldre. Du kjenner kanskje lettere igjen tegnene hvis noe skulle ha skjedd, og du vet hvordan man skal og ikke skal reagere... Det du har opplevd og måten du har taklet det på viser jo at du er en utrolig sterk person. En slik mamma må jo være et hvert barn forunt

[Gjest Lille jenta mi]

Uff:-(

Kan ikke sette meg inn i det og ha blitt misbrukt..men jeg skjønner tankegangen din, jeg er også veldig bevisst på hvem/hvor snuppa er...

Jeg tror vi er forsjellige alle sammen, men de fleste mødre vil nok alltid overbeskytte døtrene sine litt...

 

Det beste er bare og prøve og tenke postive tanker...nå er det nå slik at vi IKKE har kontroll på alt, og hvis jeg hadde gått rundt og tenkt slike tanker hele dagen...da hadde jeg nok blitt gal.

 

Jeg skjønner det ikke er lett for deg..men...det er det eneste du kan gjøre egentlig.

 

 

[peonererfine]

Ja, ville tatt en runde til med terapi...en forandrer seg endel etter man får barn, får endel tanker det kan være vanskelig å forholde seg til, nesten uansett hva man har opplevd tidligere i livet.

Lykke til .-)