Er litt trist i dag

[HeltLykkelig ♥♥]

Sitter og syns litt synd på meg selv.. Ønsker meg så inderlig en liten spire, men føler på en måte at det aldri kommer til å gå.. vet ikke hvorfor jeg tenker sånn. Har bare prøvd i 6-7 perioder nå, men greier liksom ikke helt å ikke bli skuffet hver gang tr dukker opp... Har gledet meg sånn til denne tiden i mange år, og nå er jeg bare trist og bekymret.. I dag føles prøvetiden som noe dritt og jeg føler prøvetiden bare innebærer tenking og masse rare følelser. var gravid for 6 år siden og mistet, så jeg vet vi "funker" i teorien.. men tanker som, "er det noe feil med meg"? Smyger seg innpå mange ganger om dagen... noen som har erfaringer eller gode råd? Solskinnshistorier? vet mange foreslår å slappe av og ta noen "prøvefrie" mnd, så pleier det å funke.. men jeg er så utålmodig at det er til å le av.. tenker på det hele tiden! Jeg vil bli mamma snart!

 

vet vi alle her inne er i prøveperioden, og det er ikke meningen å fornærme noen som har prøvd mye lengre enn meg.. eller noen i det hele tatt såklart:) Er bare trist og alene i natt, og måtte lufte litt for å kunne få sove.. det hjalp kanskje litt.. God natt og lykke til alle dere i samme situasjon:)!

[babygullz <3 vilde]

Hei kjære deg=)

 

Så trist da....Skjønner deg så utrolig godt, og kjenner meg så sinnsykt igjen i situasjonen din!

Det er så vanskelig å la være å tenke, man blir nærmest desperat, deprimert, innelukket og sur i perioder. Man går rundt som en zombie, og alt er bare baby ditt og baby datt...alle andre enn meg blir gravide!

 

Ikke klarer man å tenke at; d blir nok våres tur til slutt, bare smil og vær glad, så ordner det seg.

Eller; eg skal heller tenke på delfiner jeg, så vips, er jeg gravid....plutselig tenker man på babydelfiner, og finner fort ut at vi klarer ikke lure oss selv. Hjernen har bestemt seg for å tenke baby, og ikke samarbeide 100% med kroppen, ennå.

 

Nej la oss plage babylagerne litt, sier hjernen og kroppen, og selvfølgelig, så er TR med på leken hun også. Hun kommer og går som hun vil. og liker å lure deg med komme litt for sent.

 

man blir tullete av å være prøver...Og jeg er så glad for at min tid er over, ogdu har all min medfølelse i situasjonen du er i, for jeg vet at d er forjævlig til tider!

 

Men, tro meg, jeg vet d høres teit ut, fordi d er ikke bare bare å slappe av å tenke på andre ting...men jeg tror faktisk d er d som funker....d og masse masse sex selvfølgelig...Jo hyppigere man har sex, dess er øker sjansene for å bli gravid.

Men for oss virket d som d var d som funket, å slappe av.

Sambo dro bort en lang stund, og jeg var ute å festet å koset meg masse. Da han kom hjem igjen, hadde vi sex omtent hver dag, opptil flere gang daglig, men fortsatte å feste å leve livet.

For 2 dager siden fikk jeg positiv test...For jeg hadde ikke HELT klart la være å tenke på babylaging, kanskje ikke så rart, siden vi har prøvd siden mai 2006.

 

Men, jeg krysser fingrene for deg, og ønsker deg masse lykke til!!=)

[kribleren]

God natt! Eller egentlig: God morgen!

Håper du har en bedre dag i dag!

Kjenner meg også veldig godt igjen i det du sier! Men fakta er at du ikke har prøvd lenge nok til at det skal være grunn i bekymringene dine. Var nettopp til legen. Hun sa til meg at hun ville ikke oss noe "hjelp" fordi det var vanlig med ett og et halvt år med prøving. Det hjalp meg litt. Har tunge dager jeg også, altså. Mest rundt mens da selvfølgelig. Men ikke gi opp. Og pass på hva du "forer" deg med. Hehe! JEg går gjerne og ser på babytøy og er mye inne på sånne sider som dette på nettet Vet at det ikke er bra for meg. For da går jeg og tenker på dette hele tiden. Ikke lurt! De dagene jeg har det best er når jeg har en del som skjer, så jeg ikke har tid til å tenke så mye. Så mitt råd er å ha litt kjekke ting som skjer framover og kos deg med kjæresten. Vil ikke være nesevis altså, klarer ikke alltid det selv, men når jeg gjør det så har jeg det bedre!

[lega66]

jeg forstår så utrolig godt hvordan du har det, for jeg har det akkurat som deg... føler liksom at det er noe galt når ikke ting klaffer... ihvertfall når mange rundt deg blir gravide med en gang, og dem går rundt og er så lykkelige...

jeg forstår godt at dem er lykkelige, for det hadde nok jeg vært også hvis det hadde vært meg, men det er bare så vondt når en prøver og prøver, og TR kommer hver gang.

 

 

[Snøhetta]

Jeg er også trist idag Fikk den evindelig TR igår igjen...

 

Jeg og samboeren min har prøvd i snart 1 år uten noe "resultat".

Kjenner meg veldig igjen i det dere alle forteller og på en måte så kjennes det litt godt at det er flere der ute som har det på samme måte (ikke misforstå, jeg unner ingen dette...). Jeg føler meg ofte litt alene med "problemet" mitt og føler ikke at jeg har så mange å snakke med dette om. Føler at det nesten daglig, ihvertfall ukentlig, dukker opp nye graviditeter enten blandt kolleger eller blandt venner. Tidligere så gledet jeg meg oppriktig over dette på deres vegne, men i det siste har jeg følt det svært vanskelig hver gang nye dukker opp. En venninne fødte nr 2 for snart et par uker siden og jeg har ikke tatt initiativ til besøk enda... føler meg som et dårlig menneske som ikke lenger klarer å glede meg på andres vegne.

 

Jeg plages også av litt skyldfølelse for dette, siden det har vært jeg som hele tiden har skjøvet på "baby-lagingen" mens samboeren min har vært klar i mange år allerede. Jeg har hatt veldig fødselsangst og har måttet jobbe en del med meg selv for å ha kommet hit jeg er idag. I tillegg så ønsket jeg å inneha drømmejobben før jeg skulle bli gravid (som jeg har nå). Så det gjør jo at føles det ekstra surt at min venting kanskje har gjort det vanskeligere for oss å få det til

 

 

 

[Clavia]

Hei!

 

Skrev nettopp mitt eget innlegg med de samme følelsene som deg. Selvom vi ønsker hverandre alt godt og en liten bebis, er det faktisk godt å se at vi er flere som har det på samme måte og at ikke alle bare popper ut babyer lett som bare det. Man føler seg slem og egoistisk når hjertet synker litt når venninner gledesstrålende forteller om at de er gravide. Det er vanskelig! Man er jo glad på deres vegne samtidig som det gjør det enda tydeligere at man selv ikke har det man ønsker seg mest i verden akkurat nå!

 

Håper det sitter en spire hos dere snart alle sammen!

 

Masse masse lykke til, jenter )