Vanskelig med barnefar, veldig vanskelig:(

[Anonym bruker]

Jeg har flyttet ut fra barnefar, for ca en uke siden. Har pratet om å gjøre det lenge, Fordi følelsene min ikke er riktig for han. Jeg er ung, og har hele livet forann meg. Vil ikke være med han resten av livet. Vil ut å leve litt nå.

Problemet mitt er bare det at han lar meg ikke være.Han skriver meldinger hele tiden, skifter mellom å være sur,og sint til å være smiskete og grinete. Skal jeg hente noe hos han så griner han, og prøver seg.

Jeg sier han må ikke få forhåpniger, fordi jeg nekter å gå tilbake til han bare fordi jeg syns synd på han! Nå har jeg tatt det store skrittet, og jeg vil ikke bli sammen med han igjen.

Hva skal jeg gjøre?

Han sier hele tiden at jeg gjør en stor feil, og at jeg bare trenger å tenke meg litt om så kommer jeg tilbake til han.

Men jeg har jo tenkt!! Jeg har tenkt i mange mnd, å hadde jeg vært usikker så hadde jeg ikke reist!!

Dere skal vite at han har vært en slask i forholdet, ikke hjulpet meg med noen ting osv.

Så nå driver han og sier at han har forandret seg osv..

huff..

Kommer jeg å henter ting, så har han f.eks vasket gulvet, og laget mat, bare for å imponere meg, å få meg til å komme tilbake!

Jeg får nesten panikk. Fæler jeg blir tvunget tilbake til han!

Hva skal jeg gjøre jenter?

Jeg er ung, har hele livet forann meg, vil ikke være med han nå.

Men han får meg til å få dårlig samvittigjhet heele tiden

 

Kan noen være så snill å legge dette ut på skravle for meg?

Hilsen frustrert:

[Gjest]

Huff, du er jo kaldere enn meg du :-/

Stakkars fyr som tydeligvis elsker en kynisk bitch som deg så høyt...

Nesten så jeg får lyst å finne fyren og gi ham litt god trøst :-/

Håper ungen deres ikke tar altfor stor skade av at moren ditsjer faren hennes/hans bare fordi hun er ung og vil finne seg noe bedre.

Kanksje du skulle tenkt på det før du knullet på deg hans unge???

[selma07 og engel]

Når man har barn sammen så må man gå til mekling... Syns du burde tenke på barnet deres som i utgangspunktet har det best sammen med begge foreldrene. Du argumenterer med at du vil leve litt.. vanskelig det som småbarnsmor... Sånn er livet når man har fått barn... Klart du gjør en stor feil når du bare går, tydeligvis uten å prate med han for å prøve å løse problemene.. Det viktigste mennesket nå er hverken du eller han, men ungen deres!!

[Anonym bruker]

Ja kan ikke du ta å gi han en bite ludderet slik at han slutter å maser på meg?

kan ikke du betale alle regingene hans, lage maten hans, vaske klærne hans,leiligheten hans også mens du først er igang?

Så slutter han kanskje å mase på meg i 10 min. bare fordi jeg velger å være alene(noe jeg aldri har vært i voksen alder)

[Anonym bruker]

Vi har vært i mekling.

Leve livet betyr nødndigvis ikke ut å feste hele tiden! Det betyr kanskje at jeg vil bruke litt mer tid på venninen mine, treffe nye folk, være litt alene.

[Gjest]

"Voksen" alder? Du høres da ganske ung ut spør du meg... Hvor gammel er du? 15-16???

Og hvor gammel er barnet deres?

Hvis du hadde tenkt før du droppet kondomen, så hadde du kanskje sluppet å vaske etter ham, men nå valgte du å få barn med ham, da får du leve med konsekvensene!

Du er jo bare feig og velger det letteste for deg selv uten å tenke på mannen som elsker deg og barnet som skal vokse opp med to familier!

 

 

 

[Anonym bruker]

Om du har prøvd mekling syns jeg du har gjort ditt.

Iallefall om du har hodlt det gående lenge og ting ikke har forandret seg før etter du gikk fra han.

Ikke ta til takke med en slask..

Ønsker deg all lykke til!!

[Gjest]

Hehe, hva er egentlig poenget med å skrive et innlegg for så å svare på det selv?

Litt for gjennomskuelig kjære deg...Men godt forsøk på å gi deg selv bedre samvittighet :-)

[Anonym bruker]

Du har tydeligvis tenkt masse på dette og bestemt deg hva som er best for deg. Bare hold fast på bestemelsen din du.

 

Var gjennom det der med en ex for en del år siden, jeg var dum å tok han tilbake trodde at han nå hadde insett at han ville miste meg og ville gjøre sin del av husarbeidet også videre. Så feil jeg tok 2 uker tok det før allt var som før bruddet.

 

Klart han er trist da han har jo mistet den personen som betaler hans regninger, lager hans mat og vasker allt rundt han . Nå må han jo ta ansvar selv.

 

Og det her om at barn har det best med begge foreldrene sammen er ikke alltid sant, barnet har det best med to foreldre som trives.

 

Bruddet er fersk enda og mye mulig at han ikke hadde trodd at du faktisk kom til å gå, gi det tid så roer han seg nok etterhvert.

Pass på å ikke sleng dritt eller krang for mye dere skal jo samarbeide i mange mange år når det kommer til barnet/barna.

Overse de meldingene som du ikke trenger å svare på, svar når det er nødvendig men vent gjerne litt før du svarer.

 

Ikke få dårlig samvittighet for at du setter deg selv før han, han har jo tydligvis satt seg selv først hele tiden. Men sett barnet før dere begge.

 

Og hvis sitvasjoner som når du ska hente ting er vanskelig kan det være lurt å ta med noen, så føler han seg nok ikke så fri til å si sånne ting.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Ikke hør på personer som Ludderet...

 

Jeg har selv vært i din situasjon, bare at vi hadde ikke barn. Ja, når man har barn mener jeg at man bør kjempe litt ekstra - men hvis du har tenkt på dette i mange måneder etc, så har du tatt denne avgjørelesen for en grunn.

Vet det er kjempe vanskelig for deg når han oppfører seg sånn. Eksen min gjorde også det og det endte med at jeg gikk tilbake til han. Trodde etterhvert på at han hadde forandret seg - noe han absolutt ikke hadde. Levde noen måneder i et fryktlig dårlig forhold før jeg igjen tok mot til meg for å gjøre det slutt - for godt heldigvis. Hvis ting er som du sier, så syntes jeg du skal finne fram styrken i deg og holde deg mest mulig unna han til han roer seg ned. Skjønner at ting er ekstra vanskelig for dere siden dere har et barn sammen - vil jo si at der må holde kontakten resten av livet - og samarbeide.... Akkurat det har jeg ingen erfaringer med..

 

Lykke til og vær sterk!

 

[anni654]

Jeg syns ikke at du har gjort noe feil. Barn har det bedre med to skilte men lykkelige foreldre enn å leve i en brudd familie i dårlig stemning og krangel. Jeg syns du er modig.

Angående problemet dit. Gi han litt tid. En uke er ingenting.

Og hjelp han med å få situasjonen bedre: Tenk deg nøye om hva du trenger ut av leiligheten og hent det, alt på en gang. Og få deg ofte på besøk gjør det ikke lettere for han.

Han vil jo sikkert treffet barnet, avtal med han, at han skal ringe til deg. Du burde ta kontakt med han så lite som mulig. Han har det ikke lett nå, og det burde du respektere, men du trenger ikke å ha dårlig samvittighet. Han vil få det bra igjen etterhvert.

Lykke til dere alle sammen