Hva er best, bo i storby -eller på et mindre sted?

[kokelimonke]

Skjønner jo at dette er veldig individuelt, hvordan en selv har vokst opp etc, men prøver å tenke litt objektivt..

 

Bor i Oslo og er på jakt etter en litt større bolig -og det er jo svinedyrt!! Sånn vinne-i-lotto dyrt!

Om man er villig til å flytte litt på seg kan man få et hus for prisen av en liten 2 roms i sentrum her oslo..

Er i utgangspunktet IKKE villig til å flytte på meg, har bodd i Oslo i hele mitt liv og er her jeg har hele nettverket mitt.

 

Men så begynner jeg å tenke for og mot da..

Kommer på mange gode grunner for å flytte ut; større og bedre bolig for mindre penger, = mindre lån = mer å leve for ellers, tryggere oppvekstvilkår for barn -eller?, lettere å få barnehageplass..

Men så er det dette med nettverk da, det er utrolig viktig, ikke bare lett å skape et nytt hverdagsnettverk i voksen alder.

 

Noen med innspill?

 

[kokelimonke]

Dytter litt jeg, hva synes dere har vært bra og ikke så bra med hvordan dere har vokst opp?

[alvis]

Jeg tenker litt som deg. Jeg er oppvokst i en storby og bor nå i en ganske liten by, Stavanger. Før jeg fikk barn kunne jeg ikke tenke meg å flytte fra byen og jeg syns Stavanger var fryktelig liten by. Jeg syns det var topp å kunne gå på kino, på kafe`og handle o.sv uten at måtte planlegge en bytur.

 

Nå har vi to barn og jeg tenker vel egenlig mer og mer på å flytte litt ut på landet men likevel kort vei til en by. Kunne aldri tenke meg å flytte langt, langt ut på landet.

 

Fordeler med byen er at barnen etterhvert har nærmere vei til ulike aktiviteter og kanskje også til skolen. De kan bruke buss eller gå og vi trenger ikke kjøre de overalt. Det er også her vi har venner og familje og det betyr en god del.

Bor vi på landet har vi bedre ekonomi og større hus. Barnen kan leke ute i skog og mark og frisk luft.

 

Så kommer det da ann på hvor langt vekke eller hvordan du velger å bo, sant. Jeg kan vel tenke meg å bo i en liten, lite by eller nære en storby men kunne aldri tenke meg et hus langt vekke fra alle andre hus. Da snakker jeg om kilometer vekke liksom...

 

Jeg har kanskje alltid tenkt at det er "tryggere" på landet for barn. Mindre narkotika og skummla folk, men dette trenger absolutt ikke å være sant. Det er problemer overalt.

 

Det er kjempeviktig at du bor på en plass du trives og at du har et nettverk rundt deg.

[Gjest]

Har prøvd begge deler og når man har små barn så synes jeg det er best å bo på et mindre sted. Eneste negative er, somdu nevner, at det blir litt langt unna fmilie. Nye venner har vi fått på dette stedetog har jo litt kontakt med gamle også :-) Hadde vi bodd i byn som vi gjorde hadde vi måttet stue oss sammen i en liten leilighet på 70-80 kvadrat (vi har 3 barn), ikke kunnet kjøpe ny bil, jeg kunne ikke gjort ferdig studiene osv. Nå som vi bor langt ute på landet har jeg kunne studere ferdig, vi kunne få tredje barnet, vi har egen enebolig som vi har bygget og stor plass utenfor huset (1 mål tomt), vi har bestilt ny bil som kommer til påsken og har bedre jobbmuligheter. Barnagår i verdens beste barnehage synes jeg, de er garantert plass, skolen er liten og oversiktilig og jeg kjenner lærerne. Så jeg for oss vipper skålen i denne retningen mer enn i å bo heltnær familien. Vi tåler å kjøre i 1-1,5 time til familie når vi trenger det, det er verd det synes jeg!

[Anonym bruker]

Jeg bor sentralt i Oslo og trives med det, synes så langt det er greit å bo i mindre leilighet-miljøvennlig er det også.

 

Synes jobbsituasjonen er viktig, både sambo og jeg har høyere utdanning og yrker hvor det definitivt er best å være i Oslo.

Pendling er uaktuellt. Synes ikke det er verdt å bo mer landlig i enebolig hvis vi samtidig må pendle 1 timer hver vei for eksempel.

Har kjente som gjør det og der får mannen knapt sett barnet sitt på hverdager før legging.

 

Nå kan jeg gå til jobben og vi trenger ikke bil en gang.

Og jeg tror barn kan ha en helt fin oppvekst sentralt i Oslo.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Heisann! Jeg har vokst opp på et lite sted og bor nå på et lite sted med 10min å kjøre til nærmeste by og må bare si at vi stortrives! Vi har fått vårt første barn, og når man har barn synes jeg det er utrolig lett å bli kjent med nye mennesker. Hit vi har flyttet er det dessuten mange innflyttere som gjerne ønsker å få nye bekjente, så vi har kanskje litt flaks?? I tillegg bor vi i et byggefelt med 20-25 hus og 8 stk som er født i 2007, så det blir jo en fantastisk lekekameratgjeng etter hvert vil jeg tro:) Ellers synes jeg det vil være enklere å holde oversikt over hvem barna er sammen med etter hvert som de vokser opp. Man vil jo da kjenne de aller fleste rundt her. Skolen er liten og oversiktlig, så jeg vil gå ut ifra at man kan få god kontakt og godt samarbeid med lærerne også. Barnehageplass er jo dessuten utrolig mye enklere. Jeg vil si at jeg føler meg en del tryggere med å skulle oppfostre barn her, enn om jeg hadde bodd i byen. Lokalsamfunnet her er dessuten utrolig flinke til å ha aktiviteter for ungdommene, både når det gjelder idrett og kultur. Egen ungdomsklubb har de også...

 

Nå skal det jo sies da, at jeg aldri har bodd i en større by en Trondheim og jeg trivdes som fisken i vannet da jeg bodde der, men jeg kunne aldri tenke meg å bo der med barn...

 

Det tar jo litt tid å finne det stedet som passer for en, og mannen min hadde ikke så lyst til å flytte, men han ser nå bare fordeler med å bo her vi bor.

 

Tenker dere på å flytte bare litt ut av Oslo, eller skal dere flytte langt av gårde?? Det er ikke så enkelt dette her... Vanskelig å skulle bryte opp fra det livet en alltid har hatt... Har tatt det litt gradvis jeg, da, så syntes ikke det var så skummelt å skulle flytte på meg igjen;)

[@nemone]

Jeg skal ikke kommentere det med by eller land, men det med hverdagsnettverk. Man blir utrolig fort kjent med folk når man har barn i barnehage, så jeg ville ikke bekymret meg for å ikke få nettverk på et nytt sted.

 

Om man vil bo i byen eller på landet - det må være opp til hva man trives med, og hva lommeboken sier. Koselige mennesker å bli kjent med finnes det overalt.

 

 

[kokelimonke]

Takk for innspill!

 

Jeg tror vel egentlig ikke det er så aktuelt, både mannen og jeg har sterke røtter her i Oslo...

 

Men etter noen runder på visninger satt jeg og tittet litt på finn.no i går og det var da jeg begynte å tenke. Det var Tønsberg jeg satt og tittet på i går, litt tilfeldig, men har likt meg der de få gangene jeg har vært der.

 

Er det kanskje er verdt å vurdere andre muligheter, at man for en gangs skyld skal ta en sjanse som kanskje vil være det beste man har gjort! Er det verdt å bli igjen i Oslo, aldri få råd til den boligen man har lyst på, egentlig kun fordi det er her man alltid har vært og fordi det er her nettverket er.

 

Jeg hadde jo selv en fin barndom i byen, men samtidig husker jeg også ungdomstiden, mange som dro til byen og vandret rundt, *grøss*, det var endel narkotika i noen miljøer *kjempegrøss*, -men det har jeg inntrykk av at det nesten kan være mer av på mindre steder, kanskje fordi man har færre miljøer og dermed lettere å bli dratt med i feil retning?

 

Oslo er jo helt sprengt både med tanke på bhgplasser, skoler, boliger -alt!

 

Huff, dette er ikke lett!

Er vel litt redd for å at jeg skal føle meg ensom og isolert om man flytter, samtidig som jeg nå etterhvert som jeg blir eldre har fått et mer ambivalent forhold til denne byen jeg egentlig er så glad i