Nå er jeg så laaangt nede.....!!

[dagni]

Jeg er virkelig langt nede om dagen.... Har hatt 1 år med masse kaos, og det ene har tatt det andre...Jeg er alene med en gutt på 3 år... fikk meg ny kjæreste i høst, men forholdet har vaklet hele tiden...han overbeviste meg med at ting ble bedre, dersom vi flyttet sammen...-så jeg gjorde det...- forferdelig dumt av meg ser jeg nå...- men, han ble en viktig støtte for meg, og det var så godt å ha noen der...- men nå...han er sjalu på BF, krangling hver gang jeg ringer BF, eller ved henting/levering... Spm som "savner du han", "elsket du han" etc etc....og, om jeg nøler på svarene, er helvete i gang...

 

Hver gang vi krangler så er alt min feil... han har vært utro, men etter 2 uker, så mente han jeg skulle bli ferdig med brelingen.... han nyter og gjøre meg sjalu, og forteller alltid om alle jenter som har sjekket han opp ute på byen, hvilke forslag han har fått osv... jeg stoler ikke på fyren en plass... han enormt med "damer" i fortida si...nesten så det er ekkelt... han har selv sagt at tallet ligger på mellom 50-100!!! Jeg trode virkelig at denne sjarmerende, snille, vanvittig herlige fyren jeg traff, var min redning... men skal si tingene har fått en annen lyd...

 

Jeg er nok ikke uten feil jeg heller... Men, jeg har aldri gjort ham noe vondt! Det problemet hans er med meg, er at jeg ikke alltid orker å ha sex hver dag, at jeg er sliten, og i følge han, viser jeg ikke nok at jeg er gla i han. Gor jeg ham ikke en klem når han kommer inn dørene, ja, da er jeg ikke nok gla i ham...Sliter meg fullstendig ut dette....

 

Så nå...ligger jeg syk.... og kranglingen har begynt nok ein gang.... begynte med at jeg ikke hadde tatt oppvasken....- og videre med at jeg ikke klemte han, eller kysset han når han kom hjem....- men jeg ligger med spy-sjuka!!! - Og i tillegg blir han driiiitsur når han vil ha sex, og jeg sier jeg ikke orker nå når jeg er syk....what??

 

Dette høres så veldig lite ut som mitt liv....-men det er det faktisk!! Hadde jeg hatt en venninne som hadde opplevd dette for 1 år siden, så hadde jeg trodd fyren var fullstendig idiot...

 

Men, hav er det så med han?? Vi har det jo så innmari bra, når vi har det bra....- og jeg er gla i han... tross alt....

 

æsj.... jeg føler jeg har mistet all gnist... jeg bare eksisterer akkurat nå...aner ikke hvordan jeg skal få energien min tilbake...savner den jeg vet jeg er!!

 

Takk til dere som orket å lese...dette ble langt...og sutrete...

[jegvilogsåhaettnyttnickidag!]

Hei !

 

du ser jo selv at fyren ikke er helt god .. vet det ikke er lett når man står midt oppi det, men tro meg; du får neppe enerigen tilbake før du har gjort noe med situasjonen ...

 

Send meg en pm om du ønsker prate..

[Pixie Power]

Må si at de gode stunden ikke veier opp de dårlige sidene hans, i mine øyne.

 

Det er den fella som er så lett å gå i "jammen vi har det jo så bra når alt er fint". Dårlige perioder har de fleste, men dette er langt forbi det. Han behandler deg jo dårlig!

Hvis du savner den du egentlig er, har mistet gnisten og ikke lever det livet du ønsker, så er svaret slik jeg ser det, at du må kutte ut et så destruktivt forhold. Du fortjener å være lykkelig.

[Lucie*OgGuttaBoys*]

Først av alt vil jeg gi deg kompliment for at du har klart å skrive dette.. Det er jaggu ikke lett..

Og så vil jeg gi deg en goood klem...

 

 

Har du selv lest over hva du har skrevet..

Det står vel klart og tydelig hva du egentlig føler og vil..

Du har ikke bare deg selv og tenke på,

3 åringen ser og føler mye han også

 

Du har 3 ting du kan gjøre fra mitt øyesyn..

 

1. Ta pause og finn tilbake til deg selv, da vil jeg tro du ser klarere på ting..

2. Søk hjelp, han er ikke helt god. Og du trenger hjelp, til å få han til å forstå.

3. Flytt ut. Kom deg på bena og kos deg med sønnen din..

[LivetErEnLek]

Du har pm..

[dagni]

tusen takk for svar....

 

jeg vet....men hvorfor er da det så vanskelig likevel? jeg hadde virkelig håpet det skulle gå bra denne gangen...

[snurkle]

Jeg tror nok du forveksler kjærlighet med avhengighet og frykten for å være alene. Denne situasjonen suger all energi fra deg og har ingenting godt å gi deg.

Tro meg, om du bare klarer å få denne dritten ut av livet ditt vil det ikke ta lang tid før du ikke kan fatte og begripe at du lot han kontrollere og ødelegge deg på denne måten. For ikke å snakke om hvordan dette påvirker barnet ditt.

 

Om det er vanskelig å ta denne avgjørelsen av kjærlighet til deg selv så gjør det for barnet ditt! Hvordan tror du det er å vokse opp i et så dysfunksjonelt hjem?

 

Dette du beskriver her er IKKE kjærlighet!!

[ღ2barnsmamma 09ღ]

Dette ordner seg vettu!

Du har klart å skrive innlegget, og bare det er en bragd i seg selv )))

 

Lykke til

[Gjest]

Enig med høna

[RachaelRay]

Dersom forholdet har vaklet hele tiden, og dere ble sammen i høst... skjønner jeg ikke hvordan han kan foreslå at dere flytter sammen.

 

Jeg føler virkelig med deg, jeg tror også det handler mer om avhengighet, eller kanskje at det er nedverdigende at det ikke funket denne gangen heller... man vil jo så gjerne få et forhold til å fungere.

 

Kjærlighet er det ikke... man oppfører seg ikke sånn til den man er glad i, men han treffer tydeligvis dine svake punkt. Kontakt foreldrene dine, eller gode venner - og få han ut av livet ditt.

 

Tenk på sønnen din! Lykke til og stor klem til deg!