slenger meg med på svigermors oppførsel--

[Anonym bruker]

Dette bli litt langt men nå bare få ut litt følelser. Forstår jo at ikke alle er enige med meg her men likevel..trenger bare og lufte litt tanker inne i hodet mitt før jeg blir gal..

 

Min svigermor hører ikke på hva jeg sier. Hun overstyrer mine ønsker og behov og mener det er rart fordi jeg ragerer andreledes enn henne gjorde.

 

Jeg har mista 2 ganger før og nå tredje gang jeg ble gravid var jeg veldig redd for og miste igjen. Vet jo at det nok var noe galt med fosterene, men den tiden mellom jeg ble gravid og til 12 uker var gått var nervepirrende og tung.

 

Så da vi fortalte at jeg var gravid så gjorde jeg henne og resten av familien at jeg ikke ville ha gaver og sånt før babyen er ute. Mulig jeg er rar men syns det er best sånn. Ikke det at jeg ikke vil ha gaver og slikt men bare vente til etter fødsel. Det kommer mange år etterpå og,ikke bare mnd før...

 

Men 2 dager etter kom hun med ting..jeg takket men sa ifra igjen..men hun ble snurt og mente jeg ikke måtte ta fra henne gleden og bli bestemor. Men gjør da ikke det, men ville hun skulle vente, fordi jeg syns det var sårt ennå og altfor tidlig. Men hun forsatte og fortsatte. Til og med til jul hadde hun med pakke til babyen og skrev julekort med babyen inkludert...

 

Nå har jeg 7 uker igjen og deprimert. Ble altfor mye pes, kranglig og føler meg skikklig overkjørt følelsesmessig. Har fortalt henne hvordan jeg føler det og mine ønsker.

 

I overigår kom hun på besøk og hva hadde hun med? Jo enda mere gaver. Vet jeg burde bli strålende glad, men er ikke gavene jeg blir trist for men at hun enda ikke respekterer meg. Jeg ble sint og fortalte henne i store ord at nå var det nok. Jeg har sagt jeg vil hun skal vente(som alle andre har respektert) så det jeg trenger før fødselen kjøper vi selv og hvis noen vi gi gave så blir det gledelig mottatt ved barnets ankomst... Føler meg utakknemilg og men..

 

Og jeg kommer til og ringe da jeg er klar for besøk men aner ikke om det blir på føden eller da vi har kommet hjem. Men først og fremst vil jeg ha ro med baby og samboer før slekt og venner kommer.

Enda det respekterte hun ikke. Hun mente at hun kommer da bare på en snarvisitt på sykehuset. Det hjelper vel ikke da jeg sier jeg vil bestemme selv vel?snakket med samboer men han sier bare du vet jo hvordan mamma er...

Jeg har jo sagt ifra til min slekt og og de forstår da.

 

så hun så rart på meg og mente det var rart fordi hun var ikke slik da hun gikk gravid og fødet. Hun ble kjempeglad for alt og ville etter bare en time vise frem barnet sitt til hele verden. Og nå mener hun at jeg burde være slik og. jeg vet jo ikke hvordan form og sånn er da jeg har født,så derfor ville jeg ringe da jeg i såfall var klar.

Jeg er jo meg og hun er jo hun...Jeg har alltid trengt litt tid til tilvenning og ro til det meste jeg og nå er det mye som skjer i hodet og kroppen og livet mitt. Ville bare ha tid og glede meg

Jeg bare gråt og gråt da hun hadde reist. syns ikke det er så koslig og være gravid mere:(

[Anonym bruker]

stakkars deg. de svigermødrene kan lage mye krøll i både følelser og tanker. de sier og mener det utroligste. du vet, vi har jo tatt fra de gutten deres, og vi duger jo ikke til noen verdens ting. så hun må jo passe på at alt går riktig for seg.

sist svigermor var her ble jeg så rasende sint da hun lirte av seg en kommentar,

at etter det har hun skjønt at hun skal ikke pille meg på nesa.

hun prøver å manipulere og snakke sin sønn " til rette", siden jeg er så fæl.

men heldigvis så støtter han meg.

skjønner godt at du ikke vil ha gaver osv før babyen er født,

viste ikke at det var så vanlig og gi heller jeg.

vi har ikke fått gaver før ungene har kommet ut.

man kjøper da det man trenger selv før barnets ankomst.

gavene er jo til babyen.

før den er ute er det ikke noen baby å gi gaven til.

ja den er i magen, men hva skal den med ting.

 

gled deg over graviditeten din,

det er ikke så lenge igjen.

så sitter du der med ett lite barn.

da kan farmor få komme med gavene sine.

når dere er klar for besøk.

om hun må komme på besøk på sykehuset så kanskje mannen din kan ta med seg babyen ut på gangen så hun kan få sett babyen der mens du tar deg en dusj eller så.

 

vet ikke jeg, hva som er best.

 

men, ja svigermødre er rare har jeg også innsett

(jeg som har det andre innlegget om hun som vil ha alenetid med sin sønn)

[Anonym bruker]

kjære deg. du er IKKE rar.

 

det er helt opp til deg hvordan du ønsker at dette skal foregå. DU er gravid og DU har mistet tidligere. hun klarer åpenbart ikke å sette seg inn i situasjonen og greier heller ikke å respektere dine ønsker. kanskje du bare burde akseptere at det er sånn, da kommer det kanskje ikke til å slite like mye på deg og skuffe deg.

 

ikke gi deg, stå på dine krav og følg ønskene dine. er det noe mulighet for at samboeren din kan sette ned foten litt mere? det er dårlig gjort å la deg stå med dette alene, det er en kamp dere må ta sammen. hun kommer ikke til å respektere deg hvis ikke sønnen hennes tydelig markerer at dere står sammen om dette.

 

ikke la dette ødelegge gleden over graviditeten. tenk så heldig du er!! nå har du klart det!! snart er du mamma og det er jo verdt tullete svigermødre og all mulig annen møkk. heldigvis repekterer din slekt dine ønsker, det er utrolig viktig. husk at det er ingen som tar skade av at du fortsetter med å sette ned foten. om noen blir sure (les:svigermor) så er det jo ingen krise. det går i siste ende kun ut over henne. hennes tap!

 

lykke til.

[Marit & de 3 knøttene]

Helt utrolig at hun ikke klarer å vente med de gavene til etter fødselen!! Greit nok at hun kjøper underveis i svangerskapet, men hun kan jo holde det for seg selv til etter at barnet har kommet ut?!! Rar svigermor!

Skjønner godt at du blir helt oppgitt!!

 

 

[Gjest]

Huff, jeg blir lei meg på dine vegne.

Jeg skal innrømme at jeg hadde blitt like lei og skuffet over svigermor som det du er nå. Hun burde ikke ha problemer med å respektere dette i det hele tatt.

 

Jeg må si at jeg setter et lite spørsmålstegn ved din samboer også. Det er egentlig han som bør gi bekjed til henne nå. Du har gjort ditt, og det er hans mor...

 

Gjort er gjort, får en vel si om alle gavene o.l. Det du bør konsentrere deg om nå er tiden etter fødsel. Ta den tiden du trenger! Du kan også gi beskjed på sykehuset at dere ikke ønsker besøk på avdelingen. Da slipper de ikke svigers eller andre inn der uten tillatelse.

 

Vær obs på depresjon nå. Jeg fikk det sist. Etter fødsel kom slekta til smabo og kvalte det siste jeg hadde igjen av energi. Det skal ikke skje denne gangen. Jeg har gitt klar beskjed om at alle avventer og ser når vi er klar for besøk. Denne gangen vet jeg at dette blir respektert.

 

Ønsker deg masse lykke til! Be mannen din om hjelp til å si ifra!

[Anonym bruker]

Takk for støtten dere.

Ble vel litt mye på meg. Jeg sa jo også det da hun ble snurt da hun mente jeg tok fra henne gleden og være bestemor at jeg ble veldig glad for gaver , men før fødsel så ville jeg helst at hun ikke kom med de, men vil hun absolutt kjøpe noe så kunne hun jo legge det vekk og ta med da jeg har født. Ikke for og være slem eller utakknemlig men følelsesmessig så var jeg ikke klar. Hun er snill og mener sikkert ting godt, men hører ikke på meg da jeg sier ting.

 

Hun mener jeg er slik pga hormonene. Hun er en slik dame som ikke mener man skal vise svakheter og være bli og glad støtt..

 

Nå etter jul knakk jeg bare sammen hos jordmor og fortalte hva jeg føler og hvordan jeg har det. Hun nærmest sendte meg ned til legen for sykemelding. Fikk hverken søvn eller ro på meg og masse tanker og bekymringer i hodet. Gruer meg faktisk til oppdragelsen og og hva hun kommer til og blande seg oppi.

 

Det er jo lettere og si ifra til sine egne foreldre og det har jeg gjort. De har ikke kommet med en ensete gave, men har sagt at er det noe jeg trenger så skal jeg bare si ifra så skal de hjelpe. Thats it! Kommer jo til og trenge hjelp, men da den tid kommer da. Ikke nå

Høres jo bare teit ut da jeg klager på gavene altså men er så vansklig og sette ord på hvorfor..

 

Har snakket med samboer og sagt at så lenge han vet hvordan jeg føler det og vet jeg ligger og gråter over dette hver gang, så hvorfor kan han bare ikke si det på en pen måte til henne slik at hun forstår,hvertfall respekterer meg..Jeg blir jo den rare onde svigerdattra..

 

Vil jo at hun skal ha god kontakt og følge opp babyen og det skal hun få, men syns det er vansklig så lenge hun gjør ting som ikke jeg vil slik at jeg blir trist. hver gang har jeg svelget klumpen i halsen og prøvd og legge sure mine bak meg så gjør hun motsatt av hva jeg sier.

 

Så gleden ble bare trist lei og nå hater jeg magen og slutta og snakke om babyen.. Skal til legen til uka og jordmor da jeg bare måtte ringe hvis jeg ville snakke. Syns dette er skummelt og tenke på at ting kan snu seg på denne måten. Men svigers sliter meg ut da hun ter seg sånn med tanke på at vi skal jo ha masse kontakt så vil jeg jo at hun skal forstå at jeg ikke er like tøff og "sterk" som henne.

[Anonym bruker]

Ikke slit deg ut! Håper du får hjelp av sambo til å ordne opp i dette.

 

for what it`s worth: Svigermora di er ei geit!

 

(pleier å hjelpe på meg å tenke på det:-)