Er jeg kjip som tenker sånn...

[Anonym bruker]

Har verdens beste mann og har to barn. Han hjelper til med det meste og har egentlig ikke noe å klage på når det gjelder det. Men har vært en slitsom periode siden nr 2 ble født. Har vært en del hjemme alene med begge to i det siste og det er nesten helt håpløst da nr.1 er veldig sjalu og har stor oppmerksomhetstrang og nr 2 er veldig urolig.

Nå er det planleggingsdag i barnehagen og skal være hjemme med begge to. Han nevner ikke engang at han kan være hjemme for å hjelpe meg, men sier at han føler med meg. Kjenner jeg blir litt småirritert på dette og tenker at han kunne vært hjemme. Men skjønner jo at han må på jobben. Men det er alltid jeg som er hjemme ved disse dagene.

Er jeg kjip som tenker sånn?

[@nemone]

Hei,

Er også hjemme med nr 2 nå, og har nr 1 i barnehage. Jeg tar det som en selvfølge at det er jeg som er hjemme når det er planleggingsdager osv når jeg allikevel er hjemme. Synes ikke det er nødvendig at han skal ta seg fri fra jobben for å holde oss med selskap. Samme når det er sykt barn. Han "får det jo igjen" når hans del av permisjonen begynner....

 

Når vi begge er i jobb må vi såklart dele på å være hjemme når det er noe, det er en selvfølge.

 

Så til spørsmålet ditt: Jeg synes det er litt urimelig å mene at han skal være hjemme når du allikevel er hjemme, med mindre det er spesielle grunner til at du ikke klarer å håndtere begge barna. Men han kan jo "ta igjen" ved å komme litt tidligere hjem, ta seg ekstra av barna når han kommer hjem fra jobb slik at du kan puste litt ut.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg skjønner godt hva du mener og jeg og syns det mest rett og rimelig at jeg er hjemme siden jeg har permisjon. Situasjonen er litt spesiell her fortiden og alle er slitne. Så derfor er det lett å tenke sånn...

[Gjest]

Når du er hjemme i permisjon så er det i mine øyne en selvfølge at det er du som tar planleggingsdagene også. Men jeg føler med deg da. Vi har også planleggingsdagi morgen og jeg blir da hjemme med alle 3 barna (5 år, 3 år og 7 mnd) og skal samtidig få shinet huset og laget klar mat til kvelden fordi jeg var dum nok til å sette opp i morgen som jentekveld før jeg hadde sjekket planen, hehe... Men, men alt går. Om han hadde vært hjemme i permisjon så hadde vel du måttet på din jobb? Når begge er i jobb så mene rjeg at dette er noe som i utgangspunktet må deles på, men i vårt tilfelle blir det nok mannen som på sikt må ta alle planleggingsdagene siden jeg er ferdig lærer til våren og da nødvendigvis må være med på planleggingsdagene selv ;-) Så ja, du er litt urimelig som blir sur fordi han ikke tilbyr seg å være hjemme, men det er lov å ha urimlige følelser av og til, så jeg føler med deg jeg, gruer meg selv til morgendagen...

[@nemone]

Det skjønner jeg godt, var også inne på tanken da jeg hadde eldstemann på snart 2 hjemme med halsbetennelse på 4.dagen.... Sto og trippet med yttertøyet på da han kom hjem den ettermiddagen og hev meg ut med bikkja og gikk en lang tur - da var det hans tur til å ta hånd om "galehuset"..... Har du mulighet til å få til litt alenetid på ettermiddagen de dagene det gjelder så har det iallfall hjulpet meg med å klarne hodet...

[Anonym bruker]

Skjønner dette. Og har dessverre ikke muligheten til å komme meg ut alene for tiden da han også har en annen jobb som innebærer at han må fort ut. Jeg er ikke sur på han og viser det ikke til, dette er bare noe jeg tenker....