nickoline og supermann Skrevet 31. januar 2008 #1 Skrevet 31. januar 2008 Jeg er helt vissen, og forstår ikke hvordan jeg skal kunne leve med meg selv nå. Jeg prøver å finne et sted å bo, men jeg vil jo ikke. Jeg gjennofører en prosess jeg ikke vil være en del av...... Jeg er redd jeg ikke får igjen livsgnisten.
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2008 #2 Skrevet 31. januar 2008 Uff, du er midt i den verste perioden. Mange av oss har vært der.. Min erfaring fra ett år tilbake er helt jævlig. Under brudd, avskjed og flytting. Jeg var også helt død innvendig, og var til stedet kun for barna. Jeg bestemte meg for å være en slags robot. Stod opp med barna, ga mat, gjorde alt jeg skulle, og blokkere endel følelser.. Jeg bare eksisterte - ikke levde.. Nå har tiden gått, jeg har fortsatt mye å bearbeide, men vi har en koselig leilighet vi trives i, barna har blomstret opp betraktelig, og selv gråter jeg ikke så mye mer. Jeg kan smile og le, jeg kan være aktiv med barn og studier. Vi har det bra. Dette er en periode i livet ditt, du vil komme styrket ut av som person, og du vil klare det. Klem til deg, og lykke til. Et annet råd: Ta to skritt frem og ett tilbake.. Ikke 5 frem og fall langt tilbake. Gjør akkurat det du makter.. Og alternativ behandling kan også hjelpe på livsgnisten. Akupunktur eller healing f.eks, har hjulpet meg
nickoline og supermann Skrevet 31. januar 2008 Forfatter #3 Skrevet 31. januar 2008 Takk! Jeg får gjøre så godt jeg kan!
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2008 #4 Skrevet 31. januar 2008 Hei! Vil bare si at det er nok slik mange av oss har følt det....det er jo en sorgprosess...og man får seg en skikkelig trøkk... Sleit selv..det var utrolig vondt..i tillegg til at barnefar ikke gadd å bry seg stort med ungen sin ( i tillegg til at vi 4mnd før han flyttet ut mistet et barn pga for tidlig fødsel..men han var ferdig med det med en gang barnet var begravd..) så det var flere sorger som jeg måtte bearbeide samtidig... Syns det første året var det tungste så "blomstret" jeg opp igjen. Har mine dårlige perioder nå og når jeg selvfølgelig syns det er utrolig vondt at det blitt slik det er blitt...men livet tar så mange vendinger og det skjer så mye man ikke hadde trodd...så tro meg...når man føler seg slik som deg nå -så kan det kun gå en vei og det er oppover! Samtidig som det er lurt å ikke presse seg...la kroppen sørge...ta det i sitt tempo. Selv har jeg hatt stor effekt av kvantemedisin...går til behandling 1 gang i mnd og det har hjelpt meg å få mer energi og komme mer ovenpå igjen... Lykke til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå