Hva synes dere om dette? Blir så lei meg :-(

[Gjest]

Jeg hare en datter på 2 år som er skeptisk til mennesker hun ikke kjenner godt. Kjenner hun de er alt greit.

Det tar tid før hun stoler på noen, men det gikk allikevel fint med barnehagetilvenning i fjor høst.

 

Problemet er når vi har besøk av besteforeldre, onkler osv, siden de bor langt ifra oss er det ikke ofte vi treffes og datteren vår har aldri rukket å kjenne de godt nok.

Hun blir sint og redd når de skal ta på henne og løfte henne, og de blir fornærmet siden hun gråter og roper nei.

I helga hadde vi besøk og det samme skjedde igjen og jeg overhørt de si at "den ungen skriker for alt". Ble så lei meg, og forbanna!!!!

 

Hun er jo bare ei lita jente! Forstår ikke at de aldri kan lære...

[☆Anonymia☆]

de skjønner nok ikke helt at hun faktisk er redd dem..

har du forklart dette for dem ?

de er nok sikkert også skuffa siden de gjerne vil ha et fint forhold til henne..=)

 

men skjønner godt du er sint og såra..

hadde jeg også blitt..

[Jenny-penny]

vet hvordan det er, jenta miforandret seg MYE etter 2,5 nå snart 3 år. Svigers bor i Bergen og vi ser de da ganske lite. Men nå når hun er større går det bedre. Bit i deg bemerkninger, det går seg til.

 

stoooor klem

[Gjest]

Advar dem på forhånd og forklar hvordan jenta er, og be dem respektere at jenta er skeptisk slik at de venter til hun kommer og viser at hun er interessert i kontakt. Jeg har tre stk tantebarn som alle hadde en tendens til å reagere om jeg kom for sjeldent. Jeg skjønner at du blir lei deg, de voksne burde forstå!

[~sjiraff~]

Sånn har det vært her også. Men det blir bedre bare de blir litt eldre og husker litt bedre.

 

Fortell dem rett ut at hun er skeptisk i og med at hun ikke kjenner dem. Er jo igrunn bare bra at hun er skeptisk til fremmede. Og hun trenger jo helt klart mye tid sammen med dem før det er greit å bli løftet på osv, det burde de respektere og ikke minst skjønne.

[Gjest]

Det rare er at jeg sier det til de hver gang men de gjør det om og om igjen, samme helg til og med!

I helga har hu stort sett vært inne på romme sitt eller gjemt seg bak meg.

De gangene hun har kommet snikende inn der hvor de er har de tatt tak i henne eller tatt på henne på en eller annen måte og så er det på igjen med hylgråt og så må jeg trøste. Ser at de rister på hodene osv så jeg får lyst til å kaste ut alle sammen.

 

Hun er en veldig livat jente egentlig så de får jo ikke se hvordan hun er i det hele tatt, bare gråt og hyl.

Hun har snart bursdag så da kommer de igjen...gleder meg ikke nei

Hun fyller to nå!

[Gjest]

Minsta på 9mnd er skeptisk til "fremmede", dvs folk hun ikke har møtt eller sett på lenge. her har familien tatt det pent siden jeg har forklart dem at hun trenger tid til å studere dem og at hun må komme til dem, ikke de til henne når vi er på besøk eller får besøk. Forsøk å forklar det på en grei måte så blir de sikkert ikke fornærma.

Svigermor var litt lei seg i starten, men har sett at hvis hun har litt tålmod så kommer vesla krypende bort og hilser og strekker hender. Prøver hun å løfte henne opp eller røre henne først så blir det ramaskrik og da kan det hende ungen ikke tåler synet på farmora hele den helga...ikke enkelt..men sånn er det.

[Gjest]

Huff da, sånt er vondt!

 

Vi har også masse slekt som gullet sjelden ser og som hun delvis er redd. Hun har bl.a. en onkel som er så glad i småunger - han er bestefar til en hel drøss og de forguder bestefaren sin, men som gullet er livredd... Heldigvis er han en klok mann, som ikke provoserer. Han har ikke tatt i henne siden hun var baby, men både han og vi er lei oss for at hun er redd ham.

 

Forferdelig vondt og irriterende med sånne unødvendige kommentarer! Korte i hodet, kaller jeg sånne folk!

 

[Gjest]

Jeg har et inntrykk av at de fleste barn er på denne måten. Så ikke ta det til deg!! De burde skjønne at barn i den alderen må føle seg trygge før de blir løftet og dillet med. Jeg skjønner veldig godt at du blir lei deg, det er jo det kjæreste du har, og slike kommentarer sårer selvfølgelig!! Men slik datteren din er er den vanligste ting i verden, så forklar det til dem før d skjer neste gang, slik at de er forberedt! De er kanskje ikke så vant m barn? Uansett - barn har sine perioder! Og bare bra hun er litt skeptisk

[Omr]

Laminer bilder av mennesker du vil at barnet ditt skal ha et forhold til, selv om de bor langt unna. La barnet ha bildene i lekekassa, og prat om folka m jevne mellomrom. Da tenker jeg at de ikke blir så skumle når de kommer på besøk;)

Ikke lett dette, når voksne ikke vil forstå...