Så sliten.... (ADVARSEL: KLAGE INNLEGG)

[juliogjuleprinsesse]

Nå er jeg så trøtt og sliten, at jeg har lyst til å klage litt. Har nettopp diskutert med sambo, om min arbeidssituasjon, så nå føler jeg for å få ut frustrasjonen et annet sted. Jeg synes ikke han er forståelsesfull nok i forhold til dette, selvsagt. Jeg har en jobb med forholdsvis mye overtid og ansvar. Sene kvelder og lange dager. Han mener jeg må ta det opp og endre på dette. Ingen vits i å være snill jente sier han. Men....I min jobb er det bare sånn det er, alltid har vært og helt klart alltid kommer til å bli, så det er ikke så mye å ta opp føler jeg. Nå er jeg sliten, har vondt i låret (vistnok noe som klemmer på en isjasnerve...) og må jobbe enda mer i kveld og lenge resten av uken, pluss helgen! Men hvem er det som setter seg i sofaen og ser på fotball i steden for å støvsuge, vaske opp, brette klær og lage mat til meg?! ÅÅÅÅ Bare lyst til å gråte jeg. Han som vanligvis er så snill og flink!!

Er dere andre fortsatt trøtte og slitne eller har det gått helt over?! Men hey! 6,5 uker igjen så er det påskeferie! Jippi

[En snupp - og en knert i magen]

Jeg er delvis enig med deg og delvis med mannen din. Du skal ikke under noen omstendigheter la jobben ta for mye energi nå - få deg en sykemleding eller noe. Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Dette går mer utover deg og den lille enn jobben. På den annen siden så kunne jo mannen din gjort litt hjemme også, kanskje ikke alt du foreslår, men dere burde jo få til en arbeidsdeling!

 

Selvfølgelig er du sliten nå, og da skal du ta hensyn til det. Hjemme kan sambo hjelpe til, men på jobb er det du selv som må ta grepet og sette ned foten... Og slik det ser ut for meg er det på jobb skoen trykker mest?

[NemiW og Ravn]

Hei:)

Du er ikke alene om å være sliten. Skjønner så godt hvordan du har det. Jeg har også en jobb som krever mye av meg, men jeg har faktisk fått meg 50% sykemelding nå. Det hjelper veldig. Jeg vil anbefale å prate med sjefen din, (eller de du jobber med dersom du selv er sjef) for å se om det er mulig å få til en slik løsning for deg også. Søk NAV om fritak for ansvar i arbeidsgiverperioden, så koster det ikke bedriften noe heller. Kan hende samboeren din blir mer forståelsesfull og hjelpsom hvis du prøver å ordne med jobben? De blir lett oppgitt over oss da vi setter jobben foran oss selv...

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Veldig enig med Elisabeth her, ta det opp på jobb at du er sliten, og hvis du ikke får noen respons, få deg en sykemelding. Kanskje du kan bli delvis sykemeldt, ihvertfall? Ikke slit deg ut på jobb, det vil du bare angre på, det går til syvende og sist ut over både deg og babyen.

Hvis samboeren din er en slabbedask, så si det til ham, men virker jo som han stort sett er flink.

[Mrs. icsi og småen]

Jeg har også en dag (og en uke) der jeg døsliten!

Tenker jeg må si fra på jobben snart, at dette kjøret begynner å ta på. Jeg har også en jobb med mye stress, lange dager og mye ansvar.

 

Jeg har, etter å ha vært sammen med mannen min i 13 år, lært meg å si fra, på en ok måte, før det går for langt, at nå trenger jeg hjelp.

Jeg ber ham konkret om det jeg trenger hjelp til.

- Så i det siste (etter at jeg ble gravid) har han hulpet til med middag flere dager i uken, rydder og er flink.

 

Jeg er mye mer "touchy" for tiden, men prøver å være litt forståelsesfull overfor ham også, som ikke forstår alt som skjer med meg og min kropp og ikke kjenner smerter og hormoner..

 

Trenger fremdeles en stund på sofa`n hver eneste ettermiddag, så kreftene er ikke akkurat på topp, nei..

 

Lykke til, både med smerter og mannen din. Ta de hvilepausene du trenger, det har både du og babyen godt av.

-Og jeg er eing med mannen din, si fra på jobben, send feks en mail om tilretttelegging. Streser du mye nå kan du risikere et veldig aktivt barn om en stund..

 

Klem

[juliogjuleprinsesse]

Takk for at dere er her og orker å høre på meg!

Jeg har vært kjæreste med min mann i 10 år, så vi kjenner hverandre forholdsvis godt. Han vet at jeg blir "håpløs" å ha i hus når jeg er

*Sulten

*Sliten

*Trøtt

og gud for by en kombinasjon...

Siden vi nå venter nr. 1 har han til tider lyst til å føye til gravid på listen, men det er enda ikke gjort, for det er mye positivt som følger med også. Humørsvingninger er ikke bare negativt, man blir til tider veldig glad også! :-)

Vanligvis, som jeg sa, er han flink. Men jeg må innrømme å ha tatt den største delen av husarbeid. I dag rant begeret helt klart over som følge av mine prioriteringer. Jeg skjønner jeg må gjøre noe med jobb, men i en allerede presset hverdag skjønner jeg ikke helt hvordan jeg skal få tatt de nødvendige grepene. En sykemelding forskyver i utgangspunktet bare problemene... Jeg får holde ut, og satse på at det roer seg. Kanskje jeg roer meg?!

 

[En snupp - og en knert i magen]

"En sykemelding forskyver i utgangspunktet bare problemene... Jeg får holde ut, og satse på at det roer seg. Kanskje jeg roer meg?!"

Hvis situasjonen er slik allerede nå, hva skjer når du går ut i permisjon da? Jeg regner med noen skal overta dine oppgaver, hva med at du går ned i stilling og denne personen fases inn litt før?

Snakk med sjefen din om alternativer, det er jo faktisk lovpålagt å tilrettelegge for deg. Og kommer du ikke noen vei der, så kan det jo hende NAV kan hjelpe?

[juliogjuleprinsesse]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Dersom jeg ikke kommer på jobb, dvs sykemelder meg, er det ingen til å ta min "turn". Dvs, det går ut over kundene i første omgang, og meg når jeg kommer tilbake (f.eks ved delt sykemelding). Da får jeg det jo bare mer travelt dagen etter... Dagen før eller hvordan man ser det.

Lederen min fikk beskjed om min graviditet tidlig, i uke 8 (mener jeg å huske), dette for å kunne utlyse et vikariat. Dette har ikke skjedd. En kollega av meg er i permisjon nå, men kommer ikke tilbake før august, dvs 2-3 mnd etter at jeg har gått ut i min permisjon. Denne planleggingen sliter på meg, og de andre som er på kontoret. Har medarbeidersamtale til uka, får vel ta det opp da.. Men akkurat nå skal jeg legge meg, bare bli ferdig med noe til i morgen først ;-) KLarer å holde hode over vannet denne uken også. Beklager sytingen min i kveld.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i hverdagen din... Jeg er butikksjef, ga tidlig beskjed til eier om graviditeten for å finne vikar, men ingenting har skjedd. Har vært delvis sykemeldt pga prolaps i ryggen fra en bilulykke, og nå er jeg helt på felgen igjen etter tre ukers "maraton" på jobben - for å ta igjen etterslepet fra når jeg var sykemeldt. Jeg har høy arbeidsmoral, og vet at det skaper store problemer om jeg ikke er på jobb, men i natt har jeg bestemt meg for å sette meg og den lille foran alt annet. Så i morgen blir det tur til legen, få sykemelding og la eier ordne opp selv. Jeg har purret og purret angående vikar, har blitt oversett, så nå skal de få lov til å finger'n ut - omsider!! Du bør absolutt gjøre det samme - ingen jobb er så viktig at det er verdt å risikere helsen vår og barnet i magen. Lykke til!

[juliogjuleprinsesse]

men.... jeg bare lurer på en ting jeg, hvor mye vondt og hvor syk skal man være før man sykmelder seg?! Jeg er jo ikke syk, bare sliten.... Og litt vondt er det jo vanlig å ha tenker jeg :-)

I morgen er det fredag og så to lange dager hvor vi kan sove :-)

God natt jenter!