Dette med 40-årskrise...

[peonererfine]

Så i Dagbladet i dag at forsning viser at midtlivskrisa oftest kommer rundt alder 44 år...

Nå er jo dette en personlig sak, men for de som vil svare...har dere vært borti (alvorlig eller bare et snev av...) 40-årskrisa?

Lurer litt da jeg har vært borti den selv (ikke 40 ennå, da)...men om det nødvendigvis hadde så mye med alderen å gjøre at jeg hadde det tungt en periode, vet jeg ikke. Tror det var medvirkende. Fikk mange tanker rundt livet, familien, oppvekst, alderdom...følte virkelig at kreftene og optimismen jeg haddde i 'yngre dager' var på vei bort.

Ting er mye bedre nå, jeg har det bra, og jeg har mer perspektiv på tingene. Men ble nysgjerrig på hvor vanlig det er blant oss damer i slutten av 30-årene/begynnelsen av 40-åreneå få seg en smell...

[dritgrei hei hei!]

du er ikke bar e litt sein med 30 årskrisa??? ;-)))

 

 

Jeg er nemlig ikke deneneste av mine i mitt nære miljø som har hatt et fryktelig tøft år. Og hvis det skal være sånn hvert 5-10ende år, så blir det slitsomt kjenner jeg :-))))

 

de som runder 40 sier jo at det er så toppen .-)))

 

 

Jeg håper for din del at du har det bedre i alle fall... jeg har det, og det kjennes fint, men jeg har jo akkurat bikka 30 :-)

 

 

 

[peonererfine]

He, he, nei 30-årskrisa tok jeg da jeg var 29...besto av: nå må jeg bruke solfaktor 50 hele året for ikke å få rynker etc. Ingen krise mao. ;-)

 

Nei, 2007 var mitt tøffeste år hittil, har aldri 'slitt' med noe spesielt før da. Har det bra nå, og har lært å sette grenser og ikke slite meg ut. Er ingen superkvinne, fant jeg ut, bare helt vanlig menneske med grenser for hva jeg orker.

[Attpåklatten :-)™]

Nå har jeg ikke rundet 44 ennå da, men jeg synes det var topp å fylle 40 jeg:-) Å fylle 30 var pyton og noe jeg tenkte mye på husker jeg:-)

 

Fra 30 til 35 skjedde mye i livet mitt og jeg tok en del tøffe valg som ikke var bare lett, men som siden har vist seg å være rette for meg. Tror det er den perioden i livet mitt som har vært mest omveltende og vanskelige, men som også var svært viktig for at jeg nå føler at jeg har landet og kjenner meg sterk, trygg og flott - det er gode følelser kjenner jeg:-) Det var også i den perioden jeg gikk på en smell, og virkelig stoppet opp og begynte prosessen som førte til både det ene og det andre;-)

 

Så gjenstår det å se om ting forandrer seg drastisk når jeg blir 44, men det er ennå drøye 3 år til da, så jeg får nyte livet enn så lenge:-)

 

[Karomamma]

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ALDRI har gruet meg til å bli eldre, hverken 20, 30 eller 40 (eller 42 som kommer nå snart). Livet går sin gang... Opp- og nedturer for min del har ikke hatt sammenheng med alderen i hvert fall. Det er moro å ha bursdag, tenker jeg. Feiringer med ballonger og is og selvskryt er det generelt for lite av her i nisseluelandet. Kanskje noen synes det låter litt "Polyanna" men det gjelder for meg. Jeg tuller ikke altså

 

Lykke til!!

[mamma søker barn-har fått 2]

Beklager men noen krise har ikke dukket opp...

Men så er det jo KJEMPELENGE til jeg blir 40 da.....

Må jo bli 38 først.........

Hadde kanskje en sånn krise da jeg var 29 og synes det var skummelt å tre ut av 20 årene....og inn i 30 årene... Men så viste det seg å bare bli kult.