Straff av barn

[___]

Fysisk avstraffelse av barn er jeg helt enig i at ikke skal forekomme, men hva mener dere egentlig er greit å gjøre når barnet gjør noe ordentlig galt?

 

Hvilke straffemetoder skal man kunne bruke? Hilke konsekvenser skal dårlig oppførsel få?

 

Skammekrok?

Indragelse av leker/telefon ol?

Husarest?

Tvangsarbeid?

Tap av lommepenger?

Kjeft/Utskjelling?

 

Barnets alder har klart betydning, likså hva det faktisk har gjort, men hvilke maktmiddler er det egentlig greit at foreldre/skole og barnehage bruker overfor barna?

[Salat]

Største min får tilsnakk og det hender jeg fjerner leker, f.eks. om hun kaster de vilt rundt seg og nekter å rydde opp.

 

Hun har fått skikkelig kjeft et par ganger, når hun har stukket av. Jeg er ikke akkurat stolt av det, men det er nå sånn jeg reagerer når jeg blir veldig redd.

 

De andre metodene her er jeg lite fan av.

[Gjest]

Kommer jo veldig an på hvor gamle barna er. Kjeft fungerte aldri på meg som barn. Klarte jeg å få mine foreldre til å kjefte - hadde jeg vunnet.

 

Har to gutter på 3 og 4 år, og har få problem med gutta av alvorlig art. Prøver å ikke mase kjefte hele tiden med formaninger og advarsler, og trekke meg tilbake om jeg holder på å miste tolmodigheten. Prøver å velge meg ut noe jeg vil ha endret på, rose mye og ikke si at alt er ille. Når barnet, etter advarsel og avtalebrudd, gjør noe negativt som må reageres på bruker vi:

 

- timeout (sjelden). Barnet blir satt på krakken i gangen og må sitte der til han roer seg ned og vi kan prate. Jeg gir beskjed når den er ferdig.

- drar inn privilegier, og den går jeg ikke tilbake på. Det kan være film, godteri, badetur, lesestund - hva som helst. Skjer ikke ofte, og det må være et brudd.

 

- "isolasjon". Når jeg reagerer på uønsket oppførsel og har sagt ifra, sier jeg av og til at jeg ikke vil vere sammen med deg når du oppfører deg på den måten. Så går jeg i et annet rom og gir ikke gutten oppmerksomhet på en stund. Det er nesten det mest effektive.

 

- Flytter barnet. Om en av mine oppfører seg ille, kan jeg fjerne dem fra stedet. De får tid til å roe seg ned, og jeg sier at det er hyggelig om de vil leke sammen med oss andre når de har roet seg. Holder alltid døra åpen:)

 

Føler igrunnen at jeg sjelden straffet barna mine, men jeg er nok streng på noen områder og andre vil jeg ta med tiden. Stort sett så hører de på det jeg sier, og så prøver jeg å rose mye alt det gode de gjør.

 

Langt dette- men jeg har aldri tenkt på hvordan jeg straffer gutta.

[Gjest]

Synes "straffen" skal ha noe med gjerningen å gjøre jeg.

 

Feks hvis barnet kommer hjem for sent, inskrenket innetid dagen etter, eller for en perode.

Ved ødeleggelse av egen eller andres eiendom kan eventuelle ukepenger dras inn for en viss periode ( feks til gjenstanden er dekt)

Har barnet utøvet fysisk vold og / eller mobbet så stiller det seg anneledes, da er timeout ( småbarn) eller feks husarrest å større barn noe av de sterkeste virkemidlene man kan bruke. Jeg synes ikke man skal overdrive bruk av tiimeout eller husarrest, men bruke det der både barnet og den voksne trenger å "roe seg litt ned".

 

[___]

Foreløpig er ungene mine ikke så vanskelige å ha med å gjøre, så jeg har heldig vis ikke noen serlig erfaring i det å måtte straffe dem enda. Eldste er bare 3, men jeg synes dette er litt vanskelig. Det er mye enklere å finne ut hva jeg mener er galt enn hva som er riktig.

 

Det å indra ukeenger synes jeg foresten må vær ganske vanskelig. Hvordan stiller det seg da med de tingene barnet vanligvis må bruke egne penger på? Det er jo ikke noe vits i hvis det bare fører til at jeg må betale ting til barnet. Prinsippielt synes jeg heller ikke det å måtte erstatte ting som blir ødelakt er straff. Det er en selvfølge. Straffen kommer etter min mening i tilleg. I utgangspunktet mener jeg ting skal erstattes også om de blir ødelakt ved et uhell. Det kan selvfølgelig ikke gjennomføres 100% for barn. Straffen bør etter min mening være avhengi av handlingen, ikke av konsekvensen. For eksempel om barnet med vilje kaster et glass i gulvet. Da mener jeg straffen bør være den samme uansett om glasset knuser eller ikke. På samme måte mener jeg erstattningen bare bør avhenge av om glasset knuser ikke om det ble kastet med vilje.

 

Som forelder regner jeg jo med å måtte ta det meste av erstattningsdelen på min kappe, men det er et prinsippielt skille her som jeg ønsker å lære barna mine så tidlig som mulig.

[Gjest]

Beste man gjør er å lære dem tidlig å ta vare på ting, rydde etter seg, være snill og høflig mot andre og at det skal være gjensidig respekt mellom både liten og stor.

Vi vil jo helt unngå å måtte gi "straff". Jeg har en 9åring og den eneste konflikten er som regel innetid, ellers er han er grei og snill gutt. :-)

Går lang td mellom hver gang ha er seint ute, siden han da får inskrenket innetiden tilsvarende som han var forsinka i 1 uke,noe som er kjedelig.