En bjørnetjeneste?

[Anonym bruker]

Føler vi har innarbeidet gode rutiner. Lillegutt på 11 mnd. har bestandig sovet i egen seng, da han ikke har likt å ligge i senga mi. Han har sovnet helt helt av seg selv siden han var 3,5-4 mnd. gammel.

Men nå er han ganske forkjøla, å det er jeg også. Så nå ligger han ganske urolig. Jeg legger han alltid i egen seng på kvelden og han sovner fort. Men rundt tolvtiden så pleier han å ligge kjempeurolig og smågrine i søvne. Jeg får da ikke sove noe særlig. I tillegg så våkner jeg med en gang han gråter og spretter opp av senga. Enda han ofte gråter i søvne, å han sover jo da når jeg kikker til han (vi ligger på samme rom). Så i stede for å stå opp mange ganger i løpet av natta, så har jeg tatt han i min seng med en gang han begynner å ligge så urolig. Når han sover hos meg så har jeg faktisk ikke våknet av at han sutrer, eller sover dårlig. Det beste er jo at det virker som han sover bra hos meg nå. Men pleier de å skjønne at når dem blir friske så må dem sove i egen seng hele natta? Nå er jo ikke han våken å griner, så han kommer kanskje bare til å sove ordentlig hele natta igjen når han blir frisk.. Er så redd for at jeg ødelegger for han ved å ta han over til meg midt på natta, at han kommer til å våkne rundt den tiden etterhvert.. Vil jo ikke ødelegge nattesøvnen for han heller liksom..

[Anonym bruker]

Tror nok det går helt fint. Sånn er det her og, han har aldri likt å ligge sammen oss, men har vært syk i flere perioder og da ligger han sammen med oss.

Kan jo hende det blir noen protester, men tror det da er lurt og bare fortsette med de rutinene dere er vant til.

 

Får håpe det går bra...