MorCathy *spire fire og fem!!* Skrevet 29. januar 2008 #1 Skrevet 29. januar 2008 ..jeg må komme med en tilståelse... Jeg er av dem som har oppmuntret og klappet på skulderen og i det hele tatt for alle som er redde, nervøse eller engstlige for UL. Jeg venter mitt 4. barn, og jeg har ALDRI før kjent på den følelsen jeg har hatt de siste dagene. Jeg gruer meg helt forferdelig... Har ikke lyst i det hele tatt til å dra ned i morgen tidlig jeg.. Jeg vet ikke helt hva det er hodet mitt har satt igang, det er helt sikkert en hel masse hormoner som spiller med meg denne gangen, men jeg klarer ikke helt fri meg fra tanken.. "mor må tas alvorlig når hun mener det er noe galt med hennes ufødte liv" står det i retningslinjene våre på jobben, men ... wææææ det gjelder vel ikke meg?!?! Det er en helt absurd tanke som har slått rot eller?! Buksa strammer, men ikke like mye som sist jeg var like langt (minste er straks 10 mnd.) Jeg har hørt hjertet Jeg har spydd fra meg det værste, men litt nå og da likevel Jeg er stup trøtt, men lys våken, det harmonerer ikke med hverandre.. Jeg er skyldig energi helt plutselig, nivået har vært labert, men nå er lufta helt vekk Ingen blødninger, som jo er positivt Ingen unormale smerter i magen bortsett fra de som "skal" være der og sterkere enn før grunnet flere svangerskap og kort tid siden sist. Jeg har ikke kjent liv, det er nok det som tar overhånd for meg denne gangen tenker jeg... Til tross for at jeg vet at det er helt normalt at det venter på seg, men likavel.. Jeg vet ikke.. Er nok bare hodet mitt som bøller med meg, men jeg trengte å få det ut og hvor er det vel bedre enn her?! Hadde tenkt til å se det an og se om det gikk over, men følelsen blir bare sterker, så jeg hadde tenkt til å ta det opp med mannen når eldstemann var gått til sengs, men så gikk mannen å la seg mens jeg sa natta til eldste, så da forsvant muligheten siden vi har minstejenta på soverommet og hun våkner om vi skulle tatt en hviskeprat på sengekanten.. I morgen er det ikke helt rom for det, i og med t vi har time ulidelig kl 08. Sunn fornuft tilsier at jeg her driver å kjører hue mit helt ubegrunnet, men på den annen side så er jeg velsignet med 3 friske flotte unger og DET skal man ikke ta for gitt uansett statistikker mener nå jeg.. Tror jeg trenger litt feedback på dette her jeg jenter, så tupper jeg innom i morgen med resultatene ...
rikedaspike Skrevet 29. januar 2008 #2 Skrevet 29. januar 2008 Hei Mor Cathy, her kommer en liten oppmyntring til deg... høres rart ut - men jeg føler med deg og skjønner det godt! Jeg skal til UL på torsdag og det er mye som surrer i hodet ... ja! Du har til tross alt vært gjennom dette før - på en måte! For meg er alt nytt - hver dag noe nytt ;-) spennende men også slitsomt!! Slapp av - dette klarer du fint!! P.S. skriver du dagbok?
MorCathy *spire fire og fem!!* Skrevet 29. januar 2008 Forfatter #3 Skrevet 29. januar 2008 Thank you!!! Kjempespennende, det er jo nytt hver gang, selv om jeg har gjort dette før... det er jo noe kjent, men mye nytt også fra barn til barn.. Ja, jeg skriver og det har jeg gjort med alle 4... ingen av de foregående har inneholdt noe lignende enn dette... har tittet gjennom... arghh.... burde jo vært i seng for lengst, skal jeg ha nogenlunde åpne øyne i morgen når vi skal dra, men jeg måtte bare stå opp igjen... hodet kjøres helt for J***** Egentlig så sitter jeg her og rister på hodet av det, for det er for meg helt tullete, (sier ikke at menneskers angst eller frykt eller redsel er latterlig) jeg bare klarer ikke å forstå hvorfor jeg plutselig skal være så engstelig...
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2008 #4 Skrevet 29. januar 2008 Legen jeg var hos sa at det slett ikke var uvanlig å bli litt mer nervøs for hva som kan gå galt for hver gang. Selv har jeg vært mer eller mindre hysterisk hver gang, ganske slitsomt... Men det går nok fint skal du se! :-) Lykke til imorgen.
hmmm? Skrevet 29. januar 2008 #5 Skrevet 29. januar 2008 det er helt forståelig hva du går igjennom, trodde det var slik at de fleste grudde seg litt til første ul.. er jo tross alt mye som skal sjekkes og ikke bare kos alt sammen. er jo en liten sjanse for at det skal være noe gale, men det er jo ikke noe man kan gjøre med nå allikavel.. Er bare å glede seg til å få se den lille og heller ta eventuelle problemer som kan dukke opp etterhvert. Vil bare si at jeg vet at det er vanskelig å tenke positivt dagen før, men det er bare å prøve å blokke det litt ute.. bare prøve å tenke på alt det fine istedenfor alt det negative... Det hjalp i alle fall for meg og mine ul nerver. ønsker deg veldig lykke til i morgen, håper alt er bra med deg og den lille *krysse fingrene*.. må gi oss en liten oppdate på hvordan det gikk i morgen da ) skal dere vite kjønnet?
MorCathy *spire fire og fem!!* Skrevet 29. januar 2008 Forfatter #6 Skrevet 29. januar 2008 Tusen takk skal dere ha! Je, vi vil vite kjønnet om spira vil vise seg frem.. Jeg er jo så rolig og unervøs på alle fronter til vanlig, så dette her er helt på trynet for min del... litt deilig å være sånn kanskje, men det føles helt unaturlig og hysterisk for min del... vanskelig å forklare... Jeg har hatt unger i snart 14 år, jeg jobbet som dagmamma og praktikant som helt ung, jeg har i en mannsalder drevet med førstehjelp og førstehjelpsopplæring og jeg har jobbet i helsesektoren med aktiv pleie(sykehus) i 13 år... I tillegg er jeg lokalpolitiker.. Alltid holdt hodet kaldt og roet ned folk rundt meg, den som holder ting opp når det skjer ting rundt oss, være seg familie eller venner.. Kanskje det er alderen som tar meg??? hehe.. nei, det er vel ikke det... Dette her er bare helt ureelt.. Og jeg kan ikke helt fri meg fra tanken heller.... Kanskje jeg gruer meg grenseløst nettopp fordi underbevisstheten prøver å fortelle meg at det er noe galt..? Jeg har jo bare friske unger og aldri kjent på dnne følelsen før UL før... hmm... Tar mer enn gjerne de utfordringene som måtte komme om det skule vise seg å være noe med spira mi, man skal ikke kimse av det og barnet er mer enn velkomment, ønsket og elsket uansett... Jeg skulle så gjerne bare hatt litt fred i hue....
MorCathy *spire fire og fem!!* Skrevet 29. januar 2008 Forfatter #7 Skrevet 29. januar 2008 Prøver senga igjen jeg, så kommer jeg tilbake i morgen formiddag med oppdatering... Tusen takk skal dere ha!
erblitt tvillingmamma:) Skrevet 30. januar 2008 #8 Skrevet 30. januar 2008 Vil bare ønske deg masse lykke til!! Jeg hadde det likedan da jeg skulle på ordinær UL. Jeg har 3 barn fra før og selv om alt tilsa at nurket i magen hadde det bra klarte jeg ikke fokusere på vei til UL. Jeg var helt vrak, helt ulikt meg!! Men heldigvis; alt var faktisk i orden:) i dobbel orden om jeg kan si det slik;) jada, det var to der, så kanskje det var grunnen til at underbevisstheten min gnaget! Masse lykke til på UL!
MorCathy *spire fire og fem!!* Skrevet 30. januar 2008 Forfatter #10 Skrevet 30. januar 2008 La ut en tråd på det jeg... "feilen" var... to hjerter, to hoder, to av alt.... Det var jo ingen gal feil da, men følelsen var jo at det var noe feil... Helt målløs og satt ut, men jeg kommer nok til meg selv etter hvert...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå