Gå til innhold

Jeg har lyst å si noe i begravelsen men....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Noen som har tips? Det er et veldig nært familie medlem... døs altfor ung...bare i slutten av 30 årene.... jeg ville gjerne sagt noe personlig, men vet ikke om jeg klarer...jeg er helt tom og, når jeg skal sette meg ned å skrive...sorgen er ikke til å bære...men, hva med et dikt? noen tips? Eller blir dette for upersonlig?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kondolerer.... Det er helt grusomt når man mister noen som er så unge.....

 

Om du orker å lese et dikt så kan det være like personlig som en tale:-)

 

Du er tøff om du gjør det. Men det er helt greit om du ikke orker det også.....

 

Lykke til!

Skrevet

takk for det...

 

ja, jeg har tenkt mye på dette...- men tror ikke jeg vet, før jeg er der.... klarer jeg det, så vil jeg...- men, tror ikke jeg annonserer noe,tilfelle jeg ikke klarer....

 

Noen som vet hvor man kan finne dikt?

Skrevet

kan du ikke spille en cd med en sang på da? Så slipper du å tenke på om du klarer å gjennomføre det...?

Skrevet

Dette var en god ide Vega! Den skal jeg tenke litt på...tusen takk...

Skrevet

Det høres fornuftig ut. Jeg gjorde det samme i min søsters bisettelse i fjor.... orket ikke binde meg til noe jeg ikke visste om jeg ville klare å gjennomføre.

 

Jeg ville tatt meg en tur på biblioteket og spurt de som jobber der. Da kan du sette deg ned i ro og fred og lese gjennom en del...... Evt bokhandel og høre der. Du finner helt sikkert også dikt på nett. Søk på dikt på google og se hva som kommer opp...

Skrevet

Tips til sang er feks The Rose... Vet noen har brukt Lys og Varme. Og Perfect Day, den ble jo også spilt i begravelsen til Carsten Thomassen.. LYKKE TIL

Skrevet

Dette diktet ble lest opp i begravelsen til en klassekamerat da jeg gikk i 10.ende.

prøvde å finne det tilmamma's begravelse, men fant det ikke da.

Men det er så utrolig fint syns jeg....

 

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet

med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt

til trekantenes spisser er avslitt og det bare

er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.

Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,

hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte

vi mottar fra omgivelsene våre.

 

Men når gleden over det du har hatt,

overskygger savnet av det du har mistet, når du vet

at du aldri villet unnvært det du har tapt,

selv om du var klar over at du en gang

kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser

avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

 

 

Kondolerer så mye!

Skrevet

En sag som er foreslått før meg høres fint ut. Personlig har jeg i begravelse til min bestefar holdt tale. Det var en person som sto meg veldig nær, jeg klarte ikke si noe under selveste sermonien, måtte ta det under kaffen. Om dere skal ha det er det kanskje mye lettere og å få sagt noen ord uten at man knekker helt sammen. Stemningen er også noe "lettere" etter sermonien. Personlig prøvde jeg å vinkle talen på det artie jeg og de andre barnebarna hadde opplevd sammen med far. Hadde noen bilder som jeg snakket ut fra, da ble det lettere å snakke, og når det ble ekstra tungt å snakke, talte liksom bildene for seg. Så har du bilder som an vises på en prosjektør så ble det i alle fall i vår begravelse en fin avsluttning. Fikk minnes far som det gode mann han var på en "visuell" måte. Fik i alle fall mye god tilbakemelding etter talen. klarer du ikke si noe til bildene kan du jo lage en lysbildefremvisning. Kanskje noen tips?

 

Lykke til i alle fall, med det du måtte velge å gjøre. Hva du enn velger å gjøre, gjøre det, for det er så ergelig å angre seg i ettertid når det er for seint... høres ut som du er klar for å gi et bidrag. Hopp i det!

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...