Gjest Skrevet 29. januar 2008 #1 Skrevet 29. januar 2008 Kan fortelle min historie hehe...Var da jeg var arbeidsledig og skulle søke om dagpenger. Trappet opp på et lokalt NAV kontor og tenkte at ja her får jeg den hjelpen jeg trenger. Jeg hadde sagt opp på jobben selv, orket ikke mer pga dårlig arbeidsmiljø. Uansett der ble jeg møtt av en grinete og pottesur mann som tydeligvis hatet jobben sin. Jeg forklarte høflig og pent at jeg skulle søke dagpenger og hadde med skjema osv. Men jeg hadde glemt at arbeidsgiver også måtte fylle ut et skjema, og hadde ikke dette med. Mannen begynte og skrike og hyle til meg at jeg måtte jo skjønne at han ikke kunne hjelpe meg når jeg ikke hadde med dette papiret. Men jeg er ikke den som tolerere at folk snakker slik til meg så han fikk passet påskrevet hehe. Jeg spurte arbeidskollegaene hans om han vanligvis snakket slik til kunder. Så spurte jeg han hvorfor i all verden han sto og skrek til meg. Sa at dette fant jeg meg ikke i. Han begynte bare å måpe, hehe hadde nok bare ventet at jeg skulle ta imot og gå min vei. Det værste av alt var at mannen skiftet jo totalt. Han ble smørblid og ønsket meg en hyggelig dag videre. Er dere flinke til å si fra når dere blir dårlig behandlet på slike steder? Noen som vil fortelle sin historie?
Gjest Skrevet 29. januar 2008 #2 Skrevet 29. januar 2008 Sukk jeg har flere: Kan ta en historie fra den gang det het Trygdekontoret: Jeg hadde akkurat fått sønnen min og invilga overgangstønad, gutten var 2 mnd og fikk da beskjed om å dra meg på skolebenken. Noe jeg lot meg prese tilHadde fødselsdepresjon pga at sønnen min hadde blitt unnfanga under særdeles vanskelige omstendigheter. Dama på trygdekontoret masa og pesa på farskapet ( som jeg gang på gang sa ikke var mulig å fastsette pga omstendighetene, men siden jeg ikke hadde anmeldt så trodde ikke kjerringa meg) Hun drev det så langt i terroren sn at jeg endte opp med angst og depresjoner. ( hadde slitt på forhånd også) og fik meg et 4 ukers ophold på psykiatrisk. Da jeg kom meg på fotene igjen så ordna jeg med et møte der jeg regelrett slo neven alt jeg makta i bordet under møtet og leste henne leksa grundig til kjerringa begynte å grine. Siden den gang så har jeg sluppet mer terror fra henne. Har også solskinnshistorier...om trivelige folk som kan lytte og som gir alle opplysningen slik at man vet hvilke ytelser man har krav på i forskjellige livssituasjoner... :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå