Røpte meg for mamma - hennes reaksjon

[miobell]

Mamma avslørte meg i går.. eller hun spurte om jeg var gravid og da kunne jeg da ikke akkurat lyve ;-) Selv om jeg hadde tenkt å vente litt med å si det. Er 6+2 i dag...

 

Men hennes reaksjon skuffet meg litt... hun ble selvsagt innmari glad da hun fikk høre at barnebarn nr.1 er på vei, MEN hun ble litt sånn : "vi må ikke ta gledene på forskudd".

 

Hun har aldri hatt SA eller MA selv og har fire friske barn, men mener likevel at jeg ikke må tenke for mye på det ennå.. "Heller glemme noen uker til alt er sikrere". Mamma er sånn som aldri tar gledene på forskudd. Om hun skal ut på en lenger feriereise, så gleder hun seg ALDRI før hun sitter på flyet ned. Hun må "være i situasjonen" for å kunne glede seg om dere forstår?

 

Men jeg er glad NÅ! Er gravid nå, og etter tre positive CB digital tester er det vel null tvil?! Jeg kan jo ikke "glemme det for en stund" det er plent umulig!!! men dette gjorde meg da ikke akkurat mer beroliget... Er jo nok bekymret fra før om alt som kan skje om jeg nå ikke skal "prøve glemme til alt er SIKRERE"..

 

Hva tenker dere?

Hvordan var deres reaksjon til dere som sa det tidlig?

[babysjuk82]

Bra ho vart glad da:-) d at ting kan gå galt har eg og hørt fra mamma.ik tenk my på at d kan gå galt.tenke for my på d selv,og d er ik arti.men eg må beg og tenke mer positivt.trur kansje mor di ble overaska:-)

[babysjuk82]

Har selv ikke sagt noe.dæm får spørre selv.for eg vet d er ingen av de som blir glade.

[miobell]

foreldre har det ofte med å skulle bekymre seg for mye vettu ;-)

Men hvorfor skulle ikke dine foreldre bli lykkelige for nyheten???

 

Jeg som ville at mamma skulle berolige meg (for er ganske nervøs for alt som KAN gå galt) .. Jeg vil heller være glad og glede meg over magen og tiden som kommer :-) og slipper å bekymre oss for bikini sesongen til sommeren!!! B-)

 

 

[Hikken]

Mamman min reagerte litt på samme måte, men det var nok hovedsaklig fordi min svigerinne hadde en SA i uke 10/11. Men hun var jo kjempeglad, hun var bare redd for å gire opp meg og seg selv i tilfelle det værste skulle skje.

[Gjest]

Min mamma og pappa reagerte på samme måte, og jeg syntes det er så teit, det er min mening da... De vet jeg har prøvd lenge!!! Tror ikke de tror på det ennå heller.... Jeg var da 7 uker, nå er jeg 11 snart;)

[M&guttane]

Hei,

 

Så du har også fortalt det:-) Jeg klarte ikke holde meg lengere jeg heller- så ble på telefon. Tårer og glede! Var helt fantastisk. Når jeg sa at jeg er bare 5+4, så er jo enda en usikker periode... Sa hun at det fikk jeg ikke tenke på og bekymre meg over! Så da hører jeg på mamma ( prøver i allefall:-))

[Gjest]

Jeg mener at det er aldri for tidlig å glede seg.

Du kan ha en SA, en MA, en XU, barnet kan dø i mors liv, under fødselen, i bilen hjem fra fødestua, i krybbedød, drukne i badekaret, knekke nakken i et fall, bli tatt av ørn.

 

Jeg er i 16. uke nå, og jeg gledet meg fra uke 4+5. Jeg gledet meg til det første sparket, til fødselen, til dåpen, til første skoledag.

 

VÆR POSITITVE! Alt kan gå galt, og jeg velger derfor å leve komplett uten bekymringer med tanke på slike risiko-elementer.

Håper dere klarer det også... =)

[Vannekanne]

Mange mødre reagerer vel kanskje slikt ene og alene for de er så redd for å se at deres egne barn blir så innmari skuffa når de evt. har en SA. Derfor prøver de kanskje å dysse ned gleden for at de tror de hjelper oss på den måten. Prøver å skåne oss, liksom.

Derfor tror jeg at istedet for å bli lei oss når de reagerer slikt, kan vi kanskje heller tenke at de sier det de sier for de elsker oss. (Selv om jeg innrømmer at det kanskje ikke er det de burde ha sagt.)

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Min mor hadde samme reaksjonen, men sa hadde jeg mistet 3 gangere tidligere også så skjønner at hun var litt redd for å glede seg for tidlig, det var jo jeg og mannen også...

Kanskje litt merkelig siden hverken hun eller du har mistet tidligere, men kan hende hun har hørt om mange andre som har mistet kanskje?

[nr2-imagen:)]

Go epoma!!!!!!!! Helt enig!!!!!

Jeg har hørt at viss man er positiv under hele svangerskapet, er det større sjangs for at det går bra!! Så tenk positivt jenter!!!!!

Hvorfor ta sorgene på forskudd??

Er vi gravid, så er vi gravid! Hvorfor skal vi ikke glede oss over det!!

Kjoho!!!

 

[cowboylaila]

Mamma reagerte på samme måte sist jeg var gravid. Vi fortalte det veldig tidlig og hun ville ikke at vi skulle ta det for gitt at det gikk bra.Ikke sa hun det til noen heller. I ettertid vet jeg at dette var veldig fornuftig for jeg mista og er veldig glad for at ikke hun sa det til tanter, bestemødre osv. Denne gangen holder vi det hemmelig så lenge som vi klarer. Iallefall til 12 uker. Jeg har et litt mer realistisk syn på graviditeten også denne gangen... Mer forberedt på at det kanskje ikke går bra. Så jeg synes mammaen din reagerte helt fornuftig og naturlig på dette samtidig som hun ble glad!