angst for etter fødselen...

[Anonym bruker]

Jeg er nå i uke 38 og de siste ukene har jeg fått sterk angst.Har alltid ligget og sneket i bakhodet gjennom hele svangerskapet,men har tenkt at det er vanlig ettersom det er mitt første svangerskap...men nå er det så sterk,klarer ikke tenke på annet..

Det har seg slik at jeg gruer meg for etter fødselen..for å dra hjem med et lite barn ,at jeg ikke skal klare å være flink mor..

jeg har alltid syntes det har vært skummelt med små spedbarn..bare noen spør om jeg vil holde en baby så stivner jeg til...

Uff,dette er så flaut og vondt.Har så vidt nevnt det til samboer..men skammer meg for at jeg føler det slik...er jeg unormal?

 

[Knotten2]

Tror du du er ganske normal jeg. Jeg tenkte mye på dette før gutten min ble født.

Men, ikke bekymre deg! Dette går helt garantert kjempebra - ting er så naturlig når du først er midt oppe i det!

[sydilla]

Du er ikke unormal nei! Det er ikke alle jenter som er "babydamer" men du er uansett den beste mamman ditt barn kan få :-)

 

Det kiipe er de forventningene som er rundt oss om at alt skal være rosenrødt og lykkelig og fullt av morsfølelse fra første sekund, for det er ikke nødvendigvis slik!

 

Problemet er at det "ikke er lov" å snakke om disse komplekse og noen ganger vanskelige følelesene rundt det å bli mor. Det er det som skaper den skamfølelsen du beskriver og det er så unødvendig - for det ER mange forskjellige tanker og følelser, gjerne motstridende, rundt det å få et barn!

 

Jeg tror det er lurt av deg å be om en samtale med jordmor om dette. Det å snakke med en "utenforstående" og få aksept og forståelse for disse tankene kan være godt :-)

 

 

[Lille-mor]

Det er veldig mange tanker og reaksjoner på det å være gravid og skulle bli mor som må betegnes som helt normale! Og det å bekymre seg for tiden etter fødselen, for å oppdra et barn osv. er du helt garantert ikke alene om. Det er overhodet ikke unormalt å reagere med angst og bekymring i møte med noe livsomveltende som man samtidig ikke vet helt hva innebærer. Er ganske sikker på at når barnet først kommer, så vil du etterhvert erfare at det kommer naturlig for deg å være mamma. Til å begynne med føler langt de fleste seg nok litt klønete og usikre, men slik er det med alt som er nytt i livet! Tenk på at hvor mange millioner av kvinner som har klart dette før deg, det er neppe noen grunn til å tenke at du skal gjøre en dårligere jobb, er det vel? Tror det hadde vært mye mer bekymringsfullt om du overhodet ikke tenkte på det å bli en god mor - det å reflektere over hva en mor er, er vel første steget mot å være en, tenker jeg Men ettersom dette åpenbart opptar mye av tankene dine om dagen, hadde det kanskje vært godt å snakke med noen om det? Har du en venninne du stoler på, eller hva med jordmor på helsestasjonen? Det er ofte sånn at "trollene" blir mindre skremmende når de kommer ut i lyset vettu...