Milde makter jeg blir fattig av dette....

[vimsan]

Det har seg slik.. At jeg har foreldreansvar alene for min datter. Altså det eneste jeg kan kreve av far er bidrag.

Dette er han ikke kompetent til å betale da han visstnok ikke har høy nok intekt, så jeg har takket og bukket for det staten har utbetalt.

MEN.. når jeg gikk opp i lønn, mistet jeg rett på bidrag fra staten. Dette vil si at far ikke betaler NOE SOM HELST for sitt barn og han ser ut til å trives med det..

Jeg trives ikke.. Jeg betaler 2000,- i mnd for SFO, 1700,- i halvåret for dansetrening, skolemelk, klær (som far også bruker hos seg), og jeg har rett og slett ALLE utgifter alene. Detter ruinerer meg, men far har det jo som plommen i egget og ønsker ikke å endre på noe.

Er det bare meg det er noe galt med, eller er fler enig i at far i teorien gladelig bør betale sin del da det også er hans barn?

Jeg blir jo ruinert av dette!!

(kunne selfølgelig droppet dans, men synes hun bør gå på noe av aktiviteter og har utsatt det i 2 år pga økonomi.)

Det er jo heller ikke rett at stefar skal være med å betale dette (selv om det går ut over "familieøkonomi").

Finnes det en utvei der man kan få støtte til noe?

 

Til slutt bør det nevnes at far ikke tar spesiellt godt vare på klær og slikt. Matbokser forsvinner, klær forsvinner og ull vaskes på 60 grader osv. "Typisk mann" med andre ord. Og det er ikke en halv beklagelse eller "jeg kan godt kjøe ny".. Det er "men du har vel flere hjemme?" Joda Jeg HADDE det. Hele 5 matbokser i august.. Nå er det en:-) Og hva skal jeg med såååå mange matbokser!? Nei si det du:-)

[Anonym bruker]

Ikke stort du kan gjøre med saken. Min mann er i tilsvarende situasjon. Han betaler mer enn han skal, han har ungene mer enn han skal, og den ubrukelige eksen sløser bort alt hun får på skitt. Så sender hun melding, for hun har ikke råd til å ringe, om at han må hente ungene for hun har ikke mat. Fritidsaktiviteter blir skippet og ikke betalt, klærene er ikke noe å skryte av, og ustellte ser de ut på håret.

Jeg får ikke klippe flisene på langt jente hår, og jeg får ikke rake over et gutte hode med maskin. Skal de klippes så skal det være hos frisør. Det nekter jeg at vi skal betale, så lenge hjemmeklipp er godt nok for våre unger.

Det at hun ikke betaler sin del av kaka går utover vår familie økonomi, og det er ekstremt irriterende.

Vel det er svært lite min mann kan gjøre, akkurat som det er for deg, dere kan egentlig bare takke pent for den hjelpen dere får fra partnere, ellers vil det jo gå utover barna.

[vimsan]

Det er det som er saken. Jeg vil ikke at det skal være stefar som betaler for slikt. Han har nok med å betale bidrag og bidragsgjeld for sitt barn.

Jeg har aldri bedt far om noe, men vurderer jo å kreve litt. Han bør jo kunne bidra med noe. Men han har det jo akkurat som han vil nå. Ikke betaler han noe, men han får se ungen.

Har spurt en gang om han kunne betale 1/3 av sfo regning siden han også bruker sfo, men da fant han ut at han heller skulle la vær å bruke sfo og la meg sitte med regningen selv.

Synes dette er dårlig av far, men det er sikkert fint for han..

[junijente fikk julijente]

Er det ikke sånn at man kan få dekket hele eller deler av utgifter til barnepass? Eller i alle fall trekke det av på skatten (ikke at det hjelper så mye på hverdagsøkonomien da)?

Jeg synes også i utgangspunktet at far bør betale sin del av utgiftene. Om han ikke betaler bidrag skulle man tro han kunne hjelpe til med andre ting. Hos oss er det litt omvendt - samboeren min betaler bidrag, i tillegg betaler vi fritidsaktivitet og de klærne vi må kjøpe inn når gutten ikke har med seg det han trenger (f.eks kom han på høstferie uten jakke). Disse klærne blir i stor grad igjen hos oss, med mindre det er en veldig god grunn til at han må ha de med hjem til mor (om han ikke har antydning til fornuftige klær hos henne f.eks). Forrige helt kom han til oss i gummistøvler (og det er som kjent vinter og kuldegrader), fordi mora visstnok ikke hadde råd til å kjøpe vintersko til ham. Dette synes vi er rart, og begynner jo å lure på hva bidraget går til...

Det blir jo automatisk til at jeg også tar en del av disse utgiftene. Det skylder jeg ikke på samboeren min for, men blir jo litt sur på biomor for det. Skulle mye heller ha brukt disse pengene på å gjøre noe moro med gutten, det er jo den slags aktiviteter det blir mindre av pga dette.

Ble litt på siden dette, men jeg mente vel at det tydeligvis ikke er alle som tenker likt på det med bidrag og kostnader og å ta sin del av moroa... Er alltid greit når andre kan betale for deg.

[Anonym bruker]

Joda, man får masse hjelp og støtte. Kan vel ikke si at det er den usle overføringen fra barnefar som holder økonomien min i gang.

 

 

[Nordhagenjentene :)]

Vi har samme problemet her; stebarn kommer med hullete klær til oss... Evt. 4 truser til overnatting 2 netter eller 2 truser til overnatting 6 netter.

 

Så jeg måtte ut og handle. Jeg har kjøpt inn noen bukser, noen gensere, sokker, strømpebukse og truser. Neste uke skal jeg kjøpe pysj.

Men jeg har også satt ned foten, det vi kjøper av klær blir her - vi betaler 2300 i bidrag pr måned og klær som blir sendt til mor blir der.

Til oss kommer hun med hullete og flekkete klær i steden.

 

Jeg ba pent om å få et par gensere vi kunne ha her, så vi slapp denne posen med klær hver gang vi hentet henne; vi fikk en som var 2 str for liten og en som var 2 str for stor. Det hjalp jo masse....

De klærne hun kommer i på fredag blir hun sendt hjem i på søndag (bortsett fra sokker og truse selvsagt!), de nye og hele klærne blir brukt på lørdager her....

 

Jeg vet jeg er utrolig pirkete; jeg liker å se bra ut og jeg liker at unger ser bra ut. Det er lov til å møkke seg til, men man trenger ikke gå med hullete eller kronisk skitne (sånne flekker som ikke går av i vask vet dere) klær...?

Hadde jeg vært biomor ville jeg sendt avgårde ungen min i hele og rene klær, bevise at jeg klarte meg heeelt fint. Jeg vile syntes det var flaut å sende av gårde ungen med hullete og for små klær.

 

Men vi er jo forskjellige....

 

 

(og der fikk jeg blåst ut litt også!)

[vimsan]

Man mister rett til stønad til barnetilsyn 12 mnd etter man er blitt samboer, så dette mottar jeg ikke.

 

Og det å ha foreldreansvaret alene er litt annerledes enn å ha foreldrerett eller forsørgeransvar. Jeg har mulighet til å bestemme at barnet ikke skal være hos far osv. men det ønsker jeg ikke. Hun har rett til å være sammen med faren sin.

 

Det er bare så vanvittig frustrerende. Han blir jo så sinna at..... ja...

Jeg fikk skoleplass i Tr.heim feks og han truet med å gå til sak mot meg om jeg flyttet, så jeg avsluttet studiene pga dette. Han er ekspert på å slå der det gjør vondt.

Er sikker på at om jeg søker om bidrag på nytt, klarer han å få meg til å trekke søknaden igjen..

[vimsan]

Joda, man får masse hjelp og støtte. Kan vel ikke si at det er den usle overføringen fra barnefar som holder økonomien min i gang.

 

Hva slags støtte får du? Har du foreldreansvar alene?

[Anonym bruker]

Har du foreldreansvar alene har man også daglig omsorg/foreldrerett alene. Velger man å ha dette så får man også ta forsøgeransvaret å spesielt så lenge far blir erklært betalingsudyktig. Men selvfølgelig så bør han morals sett stille opp med noen kroner når det trengs. Det er min mening som stemor.

 

Sambo har også blitt erklært betalings udyktig av NAV dette fordi han går på atføring. Han har derfor ikke midler til å betale bidra og ha samvær med sin sønn. Så har ble faktisk samvær prioritert. Det er barna som har rett til samvær og ikke foreldrene. Så her er det jeg som forsørger familien og bidrar til at samvær blir gjenomført. (lang / dyr reise vei) Og om det skulle være store utgifter som må dekkes så deler vi utgiften med mor. Men det er da stort sett jeg som må betale da sambo ikke har store inntekten. Jeg føler at det er like mye min oppgave at ting fungerer siden jeg faktisk er en del av guttens liv.

 

Du kan jo sende en ny søknad uten å si noe til far. Han trenger da ikke vite at du søker om bidrag.

[vimsan]

Han visste vel hve han gjorde da han ba meg skrive under på det papiret og sendte det før jeg fikk lest det nøye. Tenkte den gang foreldreansvar=daglig omsorg. Ung og naiv som jeg var.

 

Det verste er at jeg VET han har fast jobb og han skryter av 350' i året, så det skal egentlig ikke være noe problem å få bidrag om jeg bare får meg til å gjøre det.

 

Han mener også at han ikke skal betale noe fordi han holder klær ol hos seg, men dette ser jeg lite til gitt. Hun bruker alt yttertøy jeg har hos seg i alle fall.. Og vaske det ken han fint lite om.. Kjedelig å måtte vaske vinterdressen på søndag kveld og krysse fingrene for at den tørker på badegulvet over natten. Men det er vel noe jeg må leve med, for samværet tar jeg aldri i verden fra de selv om barnet ikke vil til far..

[lab79]

Forsørgeransvar og foreldreansvar er 2 forskjellige ting!!! Fedrene har forsørgeransvar for barna sine selv om de ikke har del i foreldreansvaret.

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/NOUer/1999/NOU-1999-25/18/5/5.html?id=354838

 

Søk om fastsettelse gjennom nav så henter de inn opplysningene fra far og jobben hans. Ta gjerne utbetalingen gjennom de også så slipper du å krangle med han om pengene.

 

 

[Anonym bruker]

Dersom en velger å gå inn i et forhold med noen som har barn, enten på heltid eller deltid, bidragsmottaker eller bidragsbetaler så bør en skjønne at dette vil påvirke sitt eget liv på alle måter, også økonomisk. Viss en har et problem med dette så bør en etter min mening la være å engasjere seg.

 

[Anonym bruker]

Det gjelder vel også for de som velger å sette barn til verden, at de må regne med visse utgifter med det å ha barn. Men noen har jo alltid en innstilling om at alle andre skal betale for seg selv og ungene sine, ny partener, eksens partner, det offentige støtte apparat.

Samme hvem, bare ikke seg selv. Vil ikke NDRE PUNGE UT, SÅ ER DE URIMELIGE. fOR EN EGOISTISK HOLDNING.

[Anonym bruker]

Nja...du skal selvfølgelig få lov å mene at det er en egoistisk holdning, men det er nå en gang sånn realiteten er. Ikke alle betaler bidrag, av forskjellige grunner, og da må en faktisk bare leve med det. Hjelper lite å skrike rundt seg om hvor urimelig egoistiske andre mennesker er iallefall.

Jeg har 2 barn som jeg har forsørget ene og alene i mange år nå, men jeg kan ikke sitte å sutre av den grunn, hvor langt fører det meg liksom?

Min holdning har vært at jeg skal klare meg selv, uansett, og det har jeg gjort og er VELDIG stolt av det!

 

Selvfølgelig er det ønskelig at den som har samvær betaler bidrag. Men det er ganske logisk for meg at om en går inn i et forhold med en person som har barn, så vil dette få konsekvenser, også økonomisk. Sånn er det en gang bare.

[DolphinGirl]

Jeg er ikke helt enig i dette utsagnet, altså. Jeg synes ikke man kan forvente at livet blir så forandret økonomisk. Ikke i så vanvittig stor grad i alle fall. Livet blir forandret selvsagt, men at man skal være nødt til å slite økonomisk fordi man har fått stebarn, blir feil, synes jeg. Jeg pleide f.eks. sette foten ned da moren til eks-stebarnet mitt ringte og ba far spleise på joggesko til 500 kr fordi 6-åringen hadde sett skoene på REKLAME PÅ TV! Jeg synes for det første at det var SYKT at ungen så så mye på TV at han kun pratet om reklame, og i tillegg synes jeg det var SYKT å kjøpe joggesko til 500 kr når det finnes mye billigere joggesko, og joggeskoene uansett bare brukes i et par måneder før de er utslitt. Hvis de blir vant til å få dyre merkeklær når de er 6 år, hva skjer når de er tenåringer og virkelig blir opptatt av merkeklær?? Jeg synes ikke man kan forvente at steforeldre skal få dårligere økonomi pga stebarn, men jeg synes at man kan forvente at når folk bestemmer seg for å bli foreldre, så tar de det ansvaret som følger med det! Både ved å være til stede å tilbringe tid med barnet, oppdra det OG ta de økonomiske konsekvensene av det. Min erfaring fra det å være steforelder, er at foreldrene, og spesielt moren, kjøpte ungen istedenfor å være sammen med han. Han måtte gjerne sendes til besteforeldre, stebesteforeldre eller STEMOR så lenge hun slapp å ta seg av han. Men vi måtte være med å betale dyre ting til han slik at hun ikke så så ille ut i sønnens øyne.

[Anonym bruker]

En ting er å forvente det, en annen ting er å se realiteten i øynene. Og det er ikke nødvendigvis snakk om rett og galt heller.

 

Er det bare meg som ser at når en bor sammen med noen som har barn boende hos seg, eller bor sammen med noen som betaler bidrag, så vil dette ha innvirkning på økonomien?

 

Jeg fikk for 1,5 år siden et stebarn selv, han betaler bidrag noe som gjør til at hans økonomi ikke er den samme som viss han ikke hadde hatt barn. Dette går selvfølgelig utover vår felles økonomi. Men nå har jo jeg også barn fra før dvs at jeg heller ikke har en hel lønning å bruke kun til felles ting, så vi blir ganske likestilt.

 

Det er jo synd for deg at du føler dere må være med å betale for at mor skal ta seg bra ut, høres ut som en kjip situasjon med et barn i mellom.

Selv hadde jeg glatt tatt en ekstravakt for å kjøpe et par sko en av mine barn hadde veldig lyst på, men hva gjør en vel ikke for barna sine:)

[DolphinGirl]

Jeg svarte altså anonym 16.55 :-)

[Anonym bruker]

hihi...den er grei:) egentlig litt dumt at alle innleggene kommer nederst uansett hvem en svarer.

Men når det er sagt så er jeg litt enig i den uttalelsen. Dersom en mann ikke skjønte at det ville gå utover han også at jeg hadde barn fra før, så ville det vært bortkastet for han å engasjere seg:)

Og da mener jeg ikke at han skulle betalt barnehage/SFO eller svømmekurs til 2000, MEN at disse utgiftene som JEG har på mine barn...ville gått utover han også om vi hadde felles økonomi:)

[DolphinGirl]

Ja, jeg tror jeg skjønner hva du mener, anonym 08.58 :-). Og det er ikke det at steforeldre ikke skal få noen som helst økonomisk forandring, det var bare i vårt tilfelle ble det brukt så enormt mye penger på unødvendig ting. Jeg følte rett og slett at vi ikke ville få råd til å ha felles barn pga at stebarnet måtte ha på rommet siste nytt innen TV, Playstation, Nintendo, DVD osv osv osv osv. (Listen er mye lenger enn bare dette.) Ikke at jeg noensinne ville at mine barn skulle ha disse tingene på rommet sitt, men de ville jo selv følt det urettferdig at vi ikke hadde råd til å gi dem like mye som halvbroren. Men når det er sagt, behøver jeg jo ikke bekymre meg over det lenger - jeg er jo ikke stemoren hans lenger. Men alle erfaringene henger igjen, merker jeg, så jeg klarer ikke å holde meg unna dette forumet enda ;-)

[Anonym bruker]

Det er vel egentlig det enkleste å si at foreldre bør betale for sine barn.

Personlig liker jeg å vite hvor jeg står, det er for meg nesten det viktigste. Både i forhold til egne barn og i forhold til stebarna. Jeg liker å vite hvor mye "fritid" jeg har, og jeg liker å vite hvor mye inntekt jeg har og hvilke utgifter jeg har.

Skulle noe skje, si at stebarnas mor ble syk, eller døde, slik at hele ansvaret for barna ville falle på min mann, da er det enting, selvsagt skal de da komme til oss. Med de omstillinger dette måtte innebære.

Men jeg gidder ikke omstille hverdagen min, med å plutselig her og der få mange ekstrautgifter fordi et barn har så lyst, eller plutselig sitte med null fritid fordi en av ungene har lyst til noe.

Skal ungene påvirke hverdagen min utenom det som er avtalt byrdefordeling mellom foreldrene, går ting i stå.

[Anonym bruker]

Hei. Du skal jo tjene ganske bra hvis du ikke får noe av staten, for det er jo godt over 20 000,- du må tjene før du mister den stønaden helt. Du har jo også rett til barnetilsyn, men er usikker på hvor lenge. Tror egentlig at det er fram til barnet går ut 4 klasse. Du kan jo søke om forskuddsbidrag. Da får du en fast sum hver måned, og hvis han skulle ha betalt mere, får du det etterbetalt når han har betalt inn. Og ja, det er typisk fedrene at de ikke kan ta vare på tingene. Men det hadde vært en annen tone hvis de skulle ha kjøpt inn alt sammen. Det å ta vare på ting, setter de ikke så høyt. De på trygdekontoret er jo egentlig pliktig til å hjelpe deg med hva du har krav på og ikke, men kontoret der jeg bor er ikke slik. Man skulle tro de skulle betale fra egen lommebok, for der er de ikke hjelpsome. Lykke til videre.

[Anonym bruker]

det er alltid ett problem med "skilsmissebarn". Det blir alltid noe krøll. Jeg får 1500 av pappan til mitt barn. Nå er det 3 år siden vi gikk fra hverandre, så jeg har ikke krav på mer overgangsstønad, men får dekt SFO med 62%. Jeg har tøy til barnet mitt her, han har tøy til barnet mitt der. Alikevel er det alltid noe som blir borte. Votter, tykke sokker, Gode gensere o.l. Da er det min oppgave å handle nytt. Han tjener mer enn dobbelt så mye som meg. Har det veldig fint materielt og lever livet i sus og dus. Det er jeg som betaler for aktivitetene barnet vårt er med på. Det er trist å alltid si til barnet at "det har vi ikke råd til nå"....

 

Litt mer hjelp hadde vært deilig, i allefalll når han sitter så bra i det.

[vimsan]

Tror kanskje jeg ble litt misforstått.. Far har forsørgerplikt, men kun i form av bidrag.. Som de fleste andre fedre..

 

Det jeg mente er at det er litt urettferdig at min nye mann skal sitte og betale det far egentlig skal betale. Ifølge nav skal han betale ca 1500 i mnd, men han er ikke akkurat den snilleste når det gjelder å være hyggelig når brevet fra nav kommer om at jeg har bedt om bidrag. Sist gang trakk jeg søknaden pga de tingene han truet med (rettsak ol)

 

Jeg ønsker ikke at far skal betale ditt og datt. Det klarer jeg selv siden det er meg hun bor hos. Klarer jeg ikke det må jeg finne andre løsninger. MEN at far skal slippe å betale bidrag....? Det der det jeg ønsker han skal gjøre, for om jeg sparer opp dette, har jeg ingen poblemer med å betale de utgiftene i forhold til nå. Det resterende beløpet skulle gå til hennes konto og kose seg der til hun blir 18 og skal ta førerkort og slike ting. Man ønsker jo å sikre barnet sitt mest mulig økonomisk når den tid kommer..

Jeg ønsker da ikke alt melom himmel og jord til henne fra far. Ønsker bare at far skal betale bidrag..