Angstanfall ifm kortvarig separasjon...

[Anonym bruker]

Har opplevd dette to ganger ifm med at jeg har dratt fra datteren min (testet det ut, sagt ha det, dratt bort, vært borte i maks fem min.begge ganger)Den ene gangen var mormor der og passet på, den andre gangen var naboen der. Med mormor ble det gråting underveis og etterpå. Med naboen ingen gråting i det hele tatt. Men - senere- kom reaksjonen. Ifm mormor, så ble hun hysterisk etterpå, da vi skulle ta ettermiddagshvil sammen. Krampegråt til slutt og knuget seg inntil meg. Varte en halvtime, sovcent til slutt og hikset i søvne i en halvtime. Vondt å oppleve. Ifm nabo, så reagerte hun ikke første gangen. Men andre gangen (Jeg skulle gå ut ett minutt, men kom ikke engang så langt), så begynte hun å gråte. Og om kvelden kom reaksjonen, da vi skulle legge henne. Voldsomt klengebehov, og livredd for at vi skulle bevege oss fra henne, krampegråt uten at vi hadde gjort noe utenom de vanlige leggerutinene etc.

 

Er dette vanlig, ønsker så veldig svar..Skal snart ut i jobb, gruer meg til dagmamma, atskillelse etc.

[Kjukka]

Er hun vandt til å bare sitte hos deg hele tiden når dere er på besøk osv.? Har hørt at unger, som kun sitter hos foreldrene sine fra de er veldig små, blir veldig klengete og redde når mamma/pappa "forsvinner".

[Anonym bruker]

Nei, hun er veldig sosial og er rundt de andre etc når vi er i selskap. Det er bare npr vi sier hadet og skal gå vekk/ut fra henne. Vet at det er noe som heter sep.fasen, den er hun i nå, der de kan reagere hvis mor/far g¨r fra henne. Prof. Ulvund sier tom. at dette er helt normalt. Men jeg bare lurer på om det er flere som har opplevd de reneste gråte-anfallene....?(Kan ta et lite forbehold, er jo ikke sikkert disse er knyttet til besøkene, kan jo være at hun har vært overtrøtt i begge tilfellene, fikk j begge ifm legging. Men litt påfallende...)