oi oi oi et forum for alle de såre og vanskelige tingene...

[dritgrei hei hei!]

shitt, jeg kjenner jeg får høy puls bare av å lese overskriftene her.....Jeg kjenner at her er det mye jeg ikke vil forholde meg til av lover og regler, det er mye jeg vil lukke øynene for, og mange følelser jeg har kjent på i det daglige, men valgt å skyve unna.... Dere er en haug av flinke jenter som klarer å dele som best dere kan. Jeg er helt imponert.... fy søren!

 

Lykke til og alt godt til dere i stunder hvor ting er dumt og vanskleig. særlig når man er alene hjemme i mørket.... Når man har tid til å kjenne på alt vi burde og ikke burde gjort, og alt fedrene burde og ikke burde gjort. Her inne tør jeg ikke henge, selvom jeg helt klart har noe her å gjøre, men dette blir for nakent og tøft for meg...

 

ha en fin dag!

 

:-)

[*-*]

Det var godt å se at noen av de modne og balanserte mødrene som virker som har det meste på stell også har de samme følelsene innimellom

 

Jeg har vært inne hos dere iblant og tenkt at her kan jo ikke jeg være, det rådet liksom en egen ro og sikkerhet kombinert med lukten av nybakte boller, hehe.

 

Men det er jo ikke nødvendigvis noen motsetning når jeg tenker meg om; jeg kan være både kjempeflink (ste)mor som ordner og styrer, har overskudd til tusen, lapper bukser og baker og ber hundre klassekamerater hjem på middag - og så kan jeg være en liten svart klump som noen ganger syns det er veldig vanskelig.

Så da må man prøve å huske at begge deler er naturlig og lov tenker jeg, samtidig som man må passe på å bli sittende fast i det svarte

[dritgrei hei hei!]

:-).... De fleste har jo det meste på stell. Ungen har det godt nok og får nok boller og nok klær og nok kjærlighet og nok tid med sine... det er antagelig det som er snahheten, men det andre blir så synlig for det er jo så vondt.... Jeg hater tankene rundt alt dette vanskelige, jeg blir bare redd av det, da er det bedre å fokusere på det som faktisk er fint, akkurat som du gjør. selvsagt er du en flink både mamma og stemamma, med boller og besøk, men det gjør det ikke til det enkleste i verden uansett!

 

Nei, jeg klapper for dere som får det til! Jeg bare gruer meg til det kanskje gjenopptaes og blir et tema igjen i mitt nære og daglige liv... shitt shitt shitt....

[Attpåklatten :-)™]

Du er fin du dritgrei:-)

 

Såklart det er nakent og tøft........altfor tøft til tider synes jeg.....

 

Jeg blir også redd og skremt....over mange ting her inne. Og er her bare i små doser.....rett og slett fordi jeg ikke synes det er så veldig hyggelig stemning her til tider, men mye bitterhet....det er vondt å se....

 

Men så brenner hjertet mitt voldsomt noen ganger og da klarer jeg rett og slett ikke å holde meg helt unna:-)

 

Og sånn går no dagan:-)

 

Det er lunere inne på modne:-) Det er helt sikkert....blant bolleduft og rause mennesker:-)

[*-*]

Hehe, jeg mente at man må passe på å IKKE bli sittende fast i det svarte så klart!

 

Det er masse veldig fine ting ved å være stemor syns jeg. Men dette med mine og dine barn er vel noe av det mest såre, hudløse og merkelige man kan begi seg inn på. Jeg hadde masse hjelp av å lese på disse sidene i starten da jeg følte at jeg levde livet mitt i en slags tørketrommel. Nå er det oftere og oftere at jeg henger litt sånn behagelig til tørk i sola, og det er så godt å kjenne:) Men dette her tar jo tid og er ikke gjort i en håndvending. Det krever mye jobb, og ikke minst fra den forelderen/kjærsten som skal være knutepunktet i alles tilværelse.

 

Jeg er ikke i tvil om at det fortsatt vil komme masse dager og situasjoner fortsatt hvor jeg er fortvilet, sint, sliten og ikke aner hva jeg skal gjøre. Men jeg får mer og mer kontroll, og klarer å mestre denne tilværelsen mye bedre enn i starten. Og det er jo ikke bare lett i vanlige kjernefamilier heller, det er egentlig ingen jeg kjenner som jeg ville byttet min familie mot når jeg tenker etter:)

 

Jeg driver og øver meg, og strekker meg ivrig mot bolleduften, hehe. Helt lun blir jeg vel aldri, men kjenner stadig oftere tydelige innslag av harmoni og trygghet. Så det er vel håp:)