Følelser og hormoner.

[Bolla med lille nurket.]

Uff,klokken er masse og jeg får ikke sove.Alle disse tankene og følelsene svirrer i meg.Jeg føler meg liksom ikke som meg selv.Har dårlig samvittighet for jeg føler jeg har vært ei sur grinete kjerring di siste dagene.Stakkar sønnen min spør meg om jeg er glad.Han er jo bare som smågutter flest,og kommer med "rampestreker" i ny og ne.Men alt blir liksom mye verre nå,alså følelsespekteret er så mye større.Føler meg "rar" i hodet av og til.Håper noen skjønner hva jeg mener.

[♥Tullerusk♥]

Vet du, du er ikke alene...

 

Har sånn det selv også..har visst fått et uttrykk som viser at jeg er sinna når jeg ikke er det...Kanskje jeg da er heller mer irritert enn sinna... Gutten blir jo super lei seg og sier at mamma ikke skal være sinna på han...Hehehe..Stakkars liten...

 

Men dette går snart over...Gleder meg til jeg er ferdig med svangerskapet...Kose masse med barna mine=o)...

 

 

 

[Gjest]

Mine hormoner er også på tur om dagen.... Jeg svinger skikkelig i humøret, men heldigvis klarer jeg å ikke la det gå ut over mannen min (ikke alt for mye i alle fall... hehe!). Jeg kan også begynne å stortute for ingenting - har null kontroll for tiden ) Tenk at en så liten skapning kan gjøre så mye rart med kroppene våre!