Jeg er så sliten (ang legging). Griner i desperasjon her..

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Jeg trenger råd...mange råd. Derfor legger jeg dette inn her hos dere med litt større barn, i håp om at dere nettopp har noen gode råd til meg. Håper du kan hjelpe...

 

Dattera mi på 18 mnd har egentlig aldri sovet særlig sammenhengende. Det har alltid vært ganske vanskelig å få henne til å sove.

 

Slik er situasjonen:

Hun sover normalt sett ca en time på dagtid. Da vekker jeg henne, i håp om at det blir lettere å legge henne om kvelden. Hvilen har hun som oftest i min seng, og jeg ligger der til hun sovner (ofte sovner jeg sjøl og..).

 

Leggetid er ca kl 19, vi spiser kvelds, tar på pysj og børster tenner. Jeg synger en godnattsang og legger henne ned. Alt går fint SÅ LENGE JEG SITTER DER ved sengen hennes. Hun kan bruke opp mot en halvtime på å sovne. Og det er slitsomt...

 

Jeg har i det siste prøvd å gå litt ut av rommet (prøvd en miniferber, som jeg egentlig er imot ...) og sagt at mamma er her og passer på osv. Men hun blir helt HYSTERISK. Gråter sårt og intenst og roper mamma. Når jeg går inn igjen klamrer hun seg til halsen min (jeg bare bøyer meg ned for å gi klem), og peker på stolen og sier "sitte!" Jeg er kjemperedd hun skal falle ut av sprinkelsenga si; det gjorde hun da hun var 1..

 

Det må tilføyes at jeg er alenemor, og at hun kanskje er redd jeg skal forsvinne slik faren gjorde..

 

Leggingen er det ene problemet (jeg har vurdert å kutte ut søvnen på dagtid, men hun er jo ganske liten ennå...)

 

Det andre problemet er natta. Alltid når jeg akkurat har sovna, våkner hun (hun ligger på eget rom forresten). Da er jeg normalt så trøtt at jeg tar henne inn til meg (hun begynner den hysteriske gråtingen om jeg lister meg ut før hun sovner igjen). Hun har pleid å sove fint inne i min seng sammen med meg. Men i det siste er hun våken i lengre strekk ( slik som sist natt, da hun var våken fra 2 til 5....Gråt ikke,men sier bare mamma, mamma- og vil ikke at jeg skal sove heller..)

 

Kjære du som tar deg tid til å lese om min desperasjon; hva skal jeg gjøre?? Jeg har gjort henne avhengig av å ha meg der, sittende ved hennes side, og hun er vant til at jeg alltid er der..

Hvordan skal hun lære at hun ikke trenger MIN hjelp til å sove? Og hvordan få henne til å sove hele natta? (er det vits å kutte dagsøvn såpass tidlig?)

 

Hjelp meg...

 

sliten...

 

 

[Anonym bruker]

Så, så opp med humøret. Har ingen vanskeligheter med å forstå at du blir sliten av å være våken om natten, men har desverre ingen universalråd. Men du skal vite at det er flere av oss:-) Jeg har en på snart 3 år, og han ligner veldig på din datters sovemønster. Jeg kuttet ut soving på dagen da han var 15 mnd, han legger seg kl 20.00. Jeg må sitte ved hans side og holde hånden ca 15 - 25 minutter. Da sover han til 23. Når han våkner går ijeg nn på hans rom så fort som mulig og sier at mamma skal pusse tennene og legge seg snart hun også. Han pleier å sovne igjen hvis han ikke rekker å begynne å gråte:-/ Så er det ny runde ca 01.30. Da går jeg og henter ham og vi samsover i vår seng, og det fungerer utmerket. Jeg orker ikke å presse en skrikende unge til å sove på eget rom når vi kan sove godt sammen. Jeg vet at dette går over av seg selv snart, det gjorde det også med eldstemann. Jeg mener at det er stor forskjell i søvnbehov hos barn, og jeg mener at enkelte barn trenger ekstra mye berøring og hudkontakt. Hvordan ditt barn behov er er det bare du som vet. Bruk magefølelsen

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen her. Har en gutt som blir 3 år i mai. Har alltid måttet sitte inne hos han til han sovner for å unngå hysterisk gråt.

Det siste halve året har han sovet sammen med meg. Det begynte etter at han startet i barnehage, og dermed ble veldig ofte syk. Han kan ofte våkne flere ganger om natta, bare for å forsikre seg om at jeg er der. Ligger gjerne tett inntil meg med armene rundt meg. Jeg har bare akseptert at sånn er det, og at det sikker vil gå over når han blir større.. I mellomtiden koser jeg meg med nærheten, selv om det av og til kan bli litt lite søvn på meg.

Det at jenta di er mye våken om natta for tiden, kan rett og slett være at hun har mye mareritt for tiden. Gutten min drømmer ofte, og kan bli engstelig etterpå. Anbefaler ikke at du kutter ut dagsovingen når hun er så liten. Da kan hun bli overtrøtt, og sove enda dårligere om natta.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det jeg gjorde like før gutten fylte 2 år, var å sette inn en spilledåse ved sengen hans. Fikk en kjempe fin stjerne spilledåse av en venninne. Den hadde 3 forskjellige sanger, sånn greie (husker ikke navnet) som viser bilder av bamser, stjerne etc. på taket. Kjempe fin spilledåse. Man kunne stille den inn på 5 eller 10 min., så slår den av seg selv.

 

Så den brukte jeg hvergang gutten ikke ville sove. La den i en stol ved siden av sengen hans, tok på spilledåsen og lot den spille til tiden gikk ut. Om han ikke har sovnet etter 10 min, gikk jeg inn og slo den på igjen.

 

Og slik fortsetter jeg til han sovnet. Hos oss funket den kjempe bra, for gutten visste at med engang musikken stoppet, så kom mamma for å slå den på...helt til han sovnet. Ikke noe mas eller noe prating...bare gikk inn og slo på spilledåsen.

 

Og denne brukte jeg i noen mnd, til gutten ikke gadd å ha den mer.

[Anonym bruker]

P.s: glemte å nevne at den spilledåsen pleier han å ta opp og slår på selv når han våkner midt på natten. Noe annet å gjøre enn å vekke mamma...om du skjønner...

[Anonym bruker]

Ok, siden hun er så hysterisk, hva med å flytte henne inn på rommet ditt? Hvis du har nok plass da. Da vet hun at du er der i nærheten. Så når hun våkner midt på natten, så kan du bare si at du er der, uten å stå opp.

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Hei. Skjønner godt at du er sliten, siden du er alene med jenta di.

 

Gutten vår har hatt et kjempe fint sovemønster siden han var 6 mnd. og fram til han var 21 mnd. Da ville han plutselig ikke sove alene lenger. Måtte ha mamma der til han sovnet:) I begynnelsen skrek han og klamret seg til meg og ville sove i senga vår. Men det sa jeg klart ifra at han ikke kunne. Valgte en mellomting, at han skulle sovne i senga si, og jeg kunne holde han i hånda til han sov. Sånn har vi gjort det siden.

 

I starten tenkte jeg mye på at jeg ikke kunne la han vende seg til et slikt søvnmønster, fordi det ikke er "riktig" måte og gjøre det på. Men jeg klarte heller ikke å si nei og være streng, fordi jeg tenkte at han var inne i en sårbar periode i livet, der han trengte tryggheten.

 

Aner ikke hvor lenge vi skal holde på sånn. Men det er somregel ikke noe problem. Han sovner somregel etter 5-15 min. I dag derimot sovnet han ikke på 1 time. DA var jeg lei..

 

Hvis vi skal avvenne dette søvnmønsteret, må vi nok ty til de harde metodene tenker jeg. Altså fortelle at mamma/pappa må gå på stuen, men at vi er her og passer på han. osv osv. Men kjenner jeg gruer meg til det... og håper det går seg til av seg selv.

[Anonym bruker]

Kjære deg! Jeg har ikke andre råd å komme med, enn at du selv må legge deg tidligere. Selv legger jeg meg mellom 21.30 og 22.00 hver kveld. Kjedelig, ja, men hvis kl. nærmer seg 23 før jeg er i seng, får jeg svi dagen etter. Gutten min sov en hel natt første gang, rett før han var 2 år, jeg sitter og holder han i hånda hver kveld, når han skal sove, (heldigvis sovner han ofte etter 5-10 min.), jeg er inne hos han et par ganger i løpet av hver natt, (men etter hvert nå, så sovner han ganske raskt igjen, hvis han våkner), og han våkner gjerne ved 6-tiden. Så hadde jeg hatt noen "trylle-råd" på lur, hadde jeg brukt dem selv, gitt. Men pass på å komme deg tidlig nok i seng! ;o)

[Drangelina]

Dette høres ut som slik vi hadde det før. Jeg leste alt som var om barn og søvn. Vi var på Midtimellom-senteret, prøvde akupunktur, homeopat, sleepsensemetoden og grinekur. Da mini var 14 mnd og jeg skulle begynne i jobb ringte jeg til Karin Naphaug. Etter en times samtale med henne kom hun med endel konkrete forslag som var tilpasset vår situasjon. Ti dager tok det å få mini til å sove fra 19 til 07. Det sklir ut innimellom fordi han tester grenser, er syk etc, men vi kommer alltid tilbake på rett kjøl etter noen dager. Han er nå to år og to mnd.

 

Ikke bare fikk vi konkrete råd, men når man er så sliten og nedkjørt er det vidunderlig å høre en søvnekspert si "dette ordnere seg garantert på et par uker!" Når klokken er tre om nattet og ungen hyler skal det mye motivasjon til for å gjøre de "riktige" tingene. Dømmekraften er på ingen måte på topp heller når man blir vekket midt på natten. Skulle bare ønske jeg hadde ringt henne leeenge før! Det er de best investerte 600 kronene jeg har brukt på lenge- jeg fikk et helt nytt liv.

 

Mitt råd til deg er derfor å ringe Karin Naphaug. Nr finner du på www.sovekarin.no

 

Lykke til, og sov godt!

[Anonym bruker]

Dette hørtes slitsomt ut! Jeg skjønner godt at det det er lett å "gi etter" når små barn gråter ...særlig når man er alene og ikke harnoen til å backe en opp når man er i ferd med å gi opp. Men det høres ut som det er på tide med noen litt harde grep, i og med at samsovingen ikke funker lenger heller. Jeg har to råd, men det er ikke sikkert de er nok.

 

Vi kom i havn ganske tidlig med sleep-sense metoden (en litt tilpasset variant), så jeg anser meg sånn sett som ganske heldig. Kan anbefale boka. En av de tingene hun sier, og som vel de fleste helsesøstre også sier, er at "søvn avler søvn". Det er min erfaring også. Så det første rådet er "Ikke kutt ut luren på dagtid!". Men gjenomfør samme rutiner på dag og kveld, hvis hun ikke skal få sove sammen med deg på kvelden, bør hun ikke sove sammen med deg på dagen heller.

 

Råd nr. to har jeg fra en episode av super-nanny:-)

Du sier du pleier å sitte på en stol ved senga hennes til hun sovner. Forsøk å sette deg op gulvet, rett ved siden av stolen. Neste kveld flytter du deg litt nærmere døra. og litt nærmere, neste kveld, helt dil du tilslutt sitter i dørkarmen. Gradvis flytter du deg ut på gangen, og gradvis lukker døra. Et skritt for hver kveld.

 

Hele tiden er du taus og har ikke øyekontakt med barnet (akkurat det kan nok være vanskelig, hvis hun begynner å gråte). Denne metoden kan også være tøff nok, men da skjer det i allefall litt gradvis.

 

Håper du får det litt bedre snart!

[Anonym bruker]

Jents mi er 2,5 år og vi legger henne kl. 20.00 men ofte sover hun ikke før 22.00 og da må vi gå inn og ut hele tiden. Hun våkner fortsatt hver natt og kommer opp i sengen vår.

Regner med det går seg til før hun blir tennåring:o)

[Nick2011]

Hei!

 

Vi har også slitt med legging og nattesøvn med vår gutt, blir 2 i februar. Prøvde div. ting, men det som har hjulpet oss, var et besøk til homopat. Må si jeg ikke hadde så veldig tro på dette på forhånd da jeg hadde noen venninner som prøvde dette uten at det ble noen forbedring.

 

Det homopaten sa at barn som har vært igjennom litt tøffe fødsler har oftere soveproblem enn barn som har vært igjennom greie fødsler, og at de rett og slett er redd for å sovne. Gutten min fikk 10 kamilletabletter av homopaten ved første besøk. Samme dag polstret vi den ene siden av senga med skumgumi, han brukte å hoppe bakover og slå hodet for at vi skulle ta han opp, så la vi han, satte oss utenfor døra slik at han kunne se oss og leste en bok. Mye hyling til å begynne med, men roet seg raskere ned for å sove enn han ville gjort uten disse tablettene. Når han våknet på natta, satte vi oss utenfor med boka. Sa at det var natta ca. 5 min og han fikk ikke noe mere oppmerksomhet enn det. Men fra å grine i flere timer, så roet han seg nå ned på 20. min.

 

Han tok disse tablettene ca. 3 ganger i desember. Og vi har det mye bedre. Noen dager starter dagen kl. 5 andre kl. 7. Men legger seg nå uten at vi må sitte utenfor lenger. Bare synger godtnatt sang og går.

 

Nå er det jo enklere for oss å være standhaftige da vi er to, men hvis du kan, håper jeg datteren din kan sove borte et par netter slik at du får hentet deg inn og så sette hardt mot hardt. Hva du enn gjør, må det gjennomføres. Vi har gitt oss for mange ganger, og det har gjort at han bare blir mere utholden neste gang vi skulle prøve å få han til å legge seg i sin seng hele natta og ikke komme opp i vår.

 

Vet det ikke her lett og føler meg deg. Vil bare si at etter vi begynte med dette i desember, har vi hatt flere hele netter med søvn enn netter med oppvåkning, så det går fremover

[Kjeksa]

hei.

 

Det er virkelig et mareritt å ha det sånn som du har det..... hadde det på nøyaktig samme måten med mi tulle i den alderen, jeg er også alene...

 

Jeg er helt enig i det den en anonyme lenger oppe skriver. Følg magefølelsen og gjør det du må gjøre for å få din datter til å føle seg trygg, sånn at du også ikke trenger føle at du klikker mentalt gal når leggetiden kommer. Jeg fikk mange råd om at du bare må la henne skrike og det er bare trass bla bla, men alle barn er forskjellige og det funket ikke på min datter. Ikke ville jeg gjøre det på den måten heller. Til slutt slo jeg meg til ro med at slik var situasjonen, begynte å ta henne opp og koste, snakket rolig til henne og strøyk på henne til hun roet seg. Forklarte med rolig stemme at det ikke er farlig og at jeg var der hele tiden. Dette roet hele situasjonen veldig ned...og med tiden vil leggetiden bli en ordentlig trygg og god stund og til slutt sover hun som en engel

 

Min datter er nå 2,5 år og er trygg og sover godt hver natt.....

 

Lykke til! vet alt om hvordan det er, men det går over....