Jeg er sliten (ang legging). Griner i desperasjon her..

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Jeg trenger råd...mange råd.

 

Dattera mi på 18 mnd har egentlig aldri sovet særlig sammenhengende. Det har alltid vært ganske vanskelig å få henne til å sove.

 

Slik er situasjonen:

Hun sover normalt sett ca en time på dagtid. Da vekker jeg henne, i håp om at det blir lettere å legge henne om kvelden. Hvilen har hun som oftest i min seng, og jeg ligger der til hun sovner (ofte sovner jeg sjøl og..).

 

Leggetid er ca kl 19, vi spiser kvelds, tar på pysj og børster tenner. Jeg synger en godnattsang og legger henne ned. Alt går fint SÅ LENGE JEG SITTER DER ved sengen hennes. Hun kan bruke opp mot en halvtime på å sovne. Og det er slitsomt...

 

Jeg har i det siste prøvd å gå litt ut av rommet (prøvd en miniferber, som jeg egentlig er imot ...) og sagt at mamma er her og passer på osv. Men hun blir helt HYSTERISK. Gråter sårt og intenst og roper mamma. Når jeg går inn igjen klamrer hun seg til halsen min (jeg bare bøyer meg ned for å gi klem), og peker på stolen og sier "sitte!" Jeg er kjemperedd hun skal falle ut av sprinkelsenga si; det gjorde hun da hun var 1..

 

Det må tilføyes at jeg er alenemor, og at hun kanskje er redd jeg skal forsvinne slik faren gjorde..

 

Leggingen er det ene problemet (jeg har vurdert å kutte ut søvnen på dagtid, men hun er jo ganske liten ennå...)

 

Det andre problemet er natta. Alltid når jeg akkurat har sovna, våkner hun (hun ligger på eget rom forresten). Da er jeg normalt så trøtt at jeg tar henne inn til meg (hun begynner den hysteriske gråtingen om jeg lister meg ut før hun sovner igjen). Hun har pleid å sove fint inne i min seng sammen med meg. Men i det siste er hun våken i lengre strekk ( slik som sist natt, da hun var våken fra 2 til 5....Gråt ikke,men sier bare mamma, mamma- og vil ikke at jeg skal sove heller..)

 

Kjære du som tar deg tid til å lese om min desperasjon; hva skal jeg gjøre?? Jeg har gjort henne avhengig av å ha meg der, sittende ved hennes side, og hun er vant til at jeg alltid er der..

Hvordan skal hun lære at hun ikke trenger MIN hjelp til å sove? Og hvordan få henne til å sove hele natta? (er det vits å kutte dagsøvn såpass tidlig?)

 

Hjelp meg...

 

sliten...

 

 

[Lillc]

hei sann....gjett om jeg kjenner meg igjen da..har en gutt på samme alder.han har alltid vært flink å legge seg,men har i det siste vært vrang.ligger nå i sengen sin på rommet mitt men han sovner nå etter et kvarter..mens jeg ligger på senga mi. synes det går bedere for hver dag..alle sier at dette er helt vanlig for alderen..å det håper jeg.å at det vil gå over.jeg startet tilig på kvelden i 6 tida me kveldsmat..passe på at spiser godt og frteller hva vi skal videre..badet,pyjamas,tenner du vet. forklarte at han måtte ligge senga si...mamma ligger i senga si...prater at nå SKAL du sove.og det virker som han go tar det.etter kvarter går jeg ut.tror det har med tryggetsfølelsen å gjøre....prat mye m henne på forhånd om hva som skal sje...vær bestemt.kansje det virker vet ikke,men det hjalp meg...lykke til. håpr etter hvert at jeg får tilbake rommet mitt

[Annie:))]

Hei,

Vet ikke om jeg har noen råd, men måtte bare svare og gi deg litt oppmuntring eller i alle fall litt sympati.

 

Har også samme situasjon hvor jeg sitter på rommet til hun sovner. Hun er 13 mnd (i dag faktisk når jeg ser på datoen og er vant til at jeg er der. Jeg er på samme måte som deg ikke komfortabel med feber.. jeg er som regel fornøyd hvis hun har sovnet uten at jeg stryker henne og holder hånden hennes. Har begynt å la henne få gå rundt i senga av seg selv til hun blir trøtt og så legger henne ned et par ganger og så sovner hun. Nå har jeg prøvd å sitte slik at jeg ikke ser på henne. Planen er å etterhvert flytte med litt lenger unna og så ut av rommet etterhvert (slik som det står så fint beskrevet i bøkene...haha) Men, jeg ser an kvelden, hvis hun er veldig grinete så tar jeg henne opp og trøster før jeg legger henne ned igjen.

 

Så, hva kan jeg si og hvilke råd har jeg ? Jeg ville bare si at du ikke er alene. Det som jeg føler er det verste er de kveldene hvor man selv blir veldig frustrert. Oftest syns jeg det er helt greit og jeg har vel egentlig infunnet meg med at det er i orden å være der til hun sovner. Jeg vet jo at jeg selv sovner bedre hvis jeg har selskap. MEN, det er enkelte dager hvor det ikke er like morro (hvor det er mye opp og ned, etc,). Vi har også det samme med at vi samsover deler av natta og det kan være netter som det tar lang tid før hun sovner igjen. Forstår at det må være spesielt tøft når du er alene.

 

Når det gjelder soving på dagtid har jeg lest at søvnen på dagen er veldig viktig for nattesøvnen. Sjekket akkurat en av bøkene mine og der står det at behovert for dagsoving opphører antageligvis en gang i løpet av det tredje leveåret. Så jeg vil ikke anbefale deg å kutte ut dagsovingen for å få det lettere på kvelden.

 

Forresten, kanskje de hadde vært en ide å prøve å ha senga hennes på rommet hvor du sover ? Vi var hjemme hos moren min i jula hvor vi alle sov på et rom og da sov hun faktisk mye bedre, jeg voknet med det samme hun lagde en lyd og fikk henne da til å sovne igjen uten egentlig å være våken. Det kan jo være noe å prøve til hun får et bedre sovnmønster og blir tryggere på søvnen.

 

Beklager at jeg ikke har noen gode råd, men som jeg leste på en nettside om barn: "this too shall pass". Så hold ut of fortsett den gode jobben med å oppdra datteren din til å bli et kjærlig menneske !

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

hei begge to og tusen takk for veldig fine svar. Er godt å vite at jeg ikke er alene om problemet. Ja kanskje jeg bør prøve å sette sengen hennes inn på mitt rom. Håper i så tilfellet at det går fint å flytte den ut igjen etter "endt oppdrag", men det må jeg heller ta som det kommer. HUn har sovet på eget rom siden hun var 4 mnd- eller rettere sagt; hun har SOVNET på eget rom siden da. Natten blir jo alltid i min seng uansett...

 

hmm. da kutter jeg ikke søvnen. Annie, kan du se i boka di om det står noe om hvor mye de bør sove? Når jeg vekker henne etter 1 time er hun jo normalt kjempetrøtt....

[Annie:))]

Hei igjen,

Nå har jeg sjekka boka mi (The no cry sleep solution, Elizabeth Pantley) og det står det:

 

12 mnd sove 1-2 ganger på dagtid totalt 2-3 timer, sove natt 11,5-12 timer. TOTAL søvn 13-14 t

2 år sove 1 gang på dagtid totalt 1-2 timer, sove natt 11-12 timer. TOTAL søvn 13 t

3 år sove 1 gang, totalt 1-1.5 timer, natt sove 11 timer. TOTAL søvn 12

 

Så du ligger vel mellom 12 og 2 år. Vi har akkurat gått over til 1 lur på dagen og hun sover 2-3 timer ca. Da sovner hun av seg selv i vogna ute. Vi prøver å sove etter lunsj ca kl tolv. I dag var hun faktisk så trøtt at hun sovnet kl ellve mens vi spiste lunsj !! Har sett bilder av unger som sover i høystolen og kunne ikke helt tro det til i dag )

 

Du kan også se litt på nettsidene til forfatteren av boka : http://www.pantley.com/elizabeth/

 

Lykke til videre. Klem.

[Annie:))]

12 mnd og 2 år skulle det stå...

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Høres ut som en drøm at hun bare sovner av seg selv slik! Har du lært det av denne boka? Kanskje jeg bør anskaffe meg den?

 

Takker igjen for omtenksomme svar )

[Annie:))]

Hei,

Ja akkurat dagsovingen går som en drøm. Hun har hele tiden soven i vogna ute, men akkurat den biten å sovne av seg selv har pappaen lært henne. Jeg pleide å trille vogna frem og tilbake på terassen i ca 10 min til hun sovna, men da han hadde permisjon prøvde han å la henne ligge uten å trille. Det gikk fint og hun sovnet av seg selv uten problem. Så veeldig deilig for meg nå når jeg er hjemme igjen.

 

Det er mange praktiske tips i den boka og jeg liker den veldig bra, mest kanskje fordi hver gang jeg leser den igjen så blir jeg minnet på at kanskje forventningene om hvordan søvnen bør være ikke alltid er realistiske og at de fleste har problemer av forskjellig slag. Også fordi at innstillingen om ikke å gråte (alene i alle fall) er noe som jeg syns passe for meg.

 

På tide å sove forresten

[Anonym bruker]

Hei

Jeg hadde akkurat samme problemet med mitt første barn, hun fortsatte med å komme inn til meg om natten helt til hun var fire år(jeg var alene med hun) Etter jeg fikk mann og barn to bestemte jeg meg for å vær veldig bestemt med søvnrutinene. Minstemann begynte i 8 mnd alderen å hyle når jeg la han, ville bli tatt opp osv. Det var en liten kamp noen dager med tårer men etter han skjønte at han ikke ble dullet med etter han var lagt ga han seg ganske kjapt. Nå er han 16 mnd. Han sover en og en halv til to timer på dagen. I halv åtte tiden spiser han kveldsmat og vi leser en bok, legger han i senga skrur av lyset og går ut, han sovner så og si med en gang.

Skjønner du blir fortvilet, det er psykisk terror når de ikke sovner når man vil hehe. Tror det er enda vanskligere å ta såkalte skrikekurer til større de blir, de holder ut lenger også da.

Da jeg skulle venne av eldstejenta med å komme inn til meg hver kveld( akkurat når jeg hadde lagt meg) eller på natten følgte jeg hun tilbake til sengen sin hver gang, da var hun nesten fem år og våknet som en baby flere ganger om natten, men til slutt sluttet hun å komme og sov mye bedre selv også. Nå er hun syv år og sover som en engel:) Så husk det blir bedre( forhåpentligvis før hun er syv:) alt er for en periode.

Men viktig å vær bestemt ellers snurrer de oss rundt lillefingeren!

Kanskje du kan snakke med helsesøster? På helsestasjoner her vi bor pleier de å ha søvngrupper med helsestasjonpsykolog for de som har barn over 1 år som ikke sover natten gjennom.

Lykke til

[Gartner]

Hei.

Vi har jeg jente på 22 mnd som vi har hatt store probelmer med om natten. Hun kunne våkne hver time. Det er fryktelig slitsomt. Hun vil ikke ligge i vår seng, så vi har måttet få henne til å sove i sin seng igjen før vi kunne gå å legge oss selv.

Jeg ringt til slutt til helsestajonen, og de sa at vi kunne prøve med fotsone. Det virket kjempegodt. Nå våkner hun av og til en gang for å få litt vann. Det er verd å forsøke det. Vi betaler 150 kr for en gang.

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Hei og tusen takk skal dere ha Er veldig godt å få høre om andre i samme båt og deres erfaringer- setter kjempestor pris på det!

 

Fotsone høres spennende ut, Gartner. Kan du si noe om hvordan det foregår? Jenta mi har legeskrekk; tror du det kan være til hinder? Hvor lenge varer en slik behandlingstime?

[Anonym bruker]

Må bare si tusen takk for gode innlegg over :-) Det er så godt å få noen innspill fra andre som er i samme situasjon. Man føler jo enkelte ganger at man har den mest umulige ungen i hele verden.

 

Jeg har rett og slett vært deprimert siste tiden pga mangel på søvn hos lillegutt og dermed hos oss foreldre også. Det sliter jo så utrolig på oss og jeg blir irritabel og utafor.

 

Hos oss har det vært skriking og styring hele natten over en lang periode (lillegutt er snart 16 mnd). Han har våknet mange ganger i løpet av en natt og det har ofte føltes umulig å få ham til å sove igjen uten at han hikster seg i søvn.

 

Vi har nå prøvd noen dager å sitte på en stol ved siden av sengen hans. Vi sier ingen ting og ser ikke på ham. Han har grått og protestert litt, reist seg opp de første minuttene, men etter 15-20 min har han roet seg og sovnet på en rolig og fin måte. Han har nå bare våknet en gang om natten siste uken, og da har vi kjørt på med samme prosedyre, sitte på stolen og legge ham rolig ned om han reiser seg i sengen. Han har faktisk roet seg relativt kjapt.

 

Det eneste jeg er litt redd for nå er at han skal venne seg til at det alltid er noen som sitter ved sengen hans...Vet jo at man skal trekke stolen lengre og lengre vekk, så får satse på at dette fungerer når stolen er ute av rommet også.

 

I barnehagen sover han godt (ligger ute i vogn ca 2 timer), og vi passer på at han ikke sover noe mer etter kl 15. Vi legger ham kl. 19 og prøver å være veldig streng med den tiden. Det sies at overtrøtte barn ofte kan få store problemer med å sove natten gjennom.

 

Så nå får vi se hvordan dette går videre. Stolen er snart ute av rommet og jeg krysser fingre for at vi nå går inn i en fase med litt mer nattesøvn for oss alle tre ;-)