4 åring i begravelse til oldemor??

[mei&mi + marcus :)]

Har dere noen meninger/erfaringer med å ta med en 4 åring i begravelse??

Det er jo en helt naturlig ting at et gammelt sykt menneske dør, men hvordan oppleves en begravelse for en liten jente?

 

Hun var ikke med i begravelsen til min mormor når hun døde for litt over ett år siden, da var hun nettopp fylt 4 år, og jeg synes det ikke hadde noen hensikt å ta hun med .

Har ikke hatt så grådig mye kontakt med oldemoren siden hun har vært syk i lengre tid, men min datter har snakket mye om oldemoren sin og ble kjempelei seg når jeg fortalte hun i går at hun var død..

Hadde ikke regnet med hun skulle reagere så sterkt! Hun hylgren, og jeg fikk kjempedårlig samvittighet for at jeg sa det...men hun måtte jo nesten få vite det. Uff, ikke lett dette her....

 

 

[selfangerkjerringa]

Jenta mi blir fire i april, og hadde farmor (hennes oldemor) dødd nå ville jeg tatt henne med i begravelsen. Men jeg kjenner jenta mi veldig godt, og hun har hatt en fase nettopp der hun var veldig opptatt av døden og hvor man havnet etterpå. Så vi har snakket gjennom dette temaet mange ganger, og hun har gjort seg opp en mening om hvordan og hvorfor.

 

Barn opplever sorg de også, men litt annerledes enn oss voksne. De har ofte kortere intervaller på tankeprosessene, f.eks kan jenta mi sitte og leke og synge, og plutselig triller tårene og hun sier "hvorfor måtte Petter Kanin dø?", så prater vi litt om det og etter to min skal hun plutselig danse med lillesøster igjen.

 

Kanskje jenta di ville hatt godt av å være med i begravelsen? Hvis du skal ta henne med, ville jeg tatt noen gode samtaler med henne i forkant, forklare gangen i en begravelse, hva som skjer og hvorfor det gjøres slik.

[mei&mi + marcus :)]

Hun var selvfølgelig nettopp fylt 3 år da min mormor døde... Gikk litt kjapt i svingen her...

[selfangerkjerringa]

Ok nå er jeg litt forvirra her... spør du om du skal ta henne med i en begravelse dere står overfor nå, eller fortalte du jenta først igår at oldemor hadde vært død et år?!?

[mei&mi + marcus :)]

Takk for bra svar. Ja, min datter er også opptatt av døden og hva som skjer etterpå.. Først var det katten hennes som ble påkjørt og døde, og så min mormor en stund etterpå, så da ble det mye snakk om det.

Hun snakker ofte om pusen og oldemor i himmelen som passer på hun, og leker av og til at noen er døde og må begraves.

Hun er en fornuftig jente som skjønner mye, så ksnkje det ikke hadde vært så dumt... Det er jo en ting som må "læres" det også..

[mei&mi + marcus :)]

hehe... Hun hadde to oldemødre. Den ene,min mormor, døde for over ett år siden, mens den andre, mormoren til faren hennes døde natt til i går.. Skrev kanskje litt rotete..

[selfangerkjerringa]

Jenta mi har spurt en del om hvor lillesøster var før hun kom til oss. Vi prøvde først å si at hun lå i magen, da lo hun bare.. "ja det vet jeg da! men hvor var hun før hun kom inn i magen din?" Vi forklarte om pappafrøet og mammafrøet som kom sammen og ble til et babyfrø, men det var heller ikke godt nok. "Hvor var hun før hun var frø?". Vi ble litt svar skyldige, men stotret fram noe med at noen mennesker tror at vi er stjerner på himmelen før vi blir mennesker. Det godtok hun faktisk. Så døde tanta mi, som eldsta har hatt mye kontakt med og var glad i. Da var jenta litt over 3 år. Hun ble veldig lei seg og lurte på hvor gammeltante var hen nå. Vi forklarte enkelt og greit at kroppen til gammeltante ligger på kirkegården, men hvor gammeltante sine tanker og hjerte er hen det vet vi ikke. Da sa hun: "kanskje tante nå er en stjerne på himmelen hun også? Sammen med alle babyene som ikke er født enda? Og Petter Kanin?" Det syntes vi var en fin tanke. Nå hender det hun ser ut av bilvinduet når vi kjører, ser på stjernene og sier "heisann, nå er gammletante og Petter Kanin her på høyresida av bilen!" hehe

[selfangerkjerringa]

da holder jeg fast med min første anbefaling: ta henne med i begravelsen og sorgprosessen. Men snakk med jenta først! Hold dere til flere korte samtaler istedet for en lang, dyp. La henne styre tempoet litt selv, og svar ærlig og rolig når hun spør. La henne forstå at det er helt vanlig å få vondt inni seg når en tenker på de som er borte, og at det er en god ting. Det betyr at vi er glad i dem. Og at selv om oldemor er død så er hun ikke borte - oldemor kommer alltid til å finnes inne i hjertene våre. Og hver gang hun ser et bilde av oldemor kan hun tenke på hvor fint de hadde det sammen.

[Gjest]

Jeg synes ikke små barn har noe i begravelser å gjøre. De skjønner lite eller ingenting av det som foregår og de kan bli redde og lei seg av at mor/far gråter og er opprørt.

 

Jeg mener det er bedre å snakke om det som har skjedd og etterpå ta med barnet til graven og se på de fine blomstene som ligger der og forklare dette med en grav og døden. Man kan lage en fin avskjed for barnet på gravstedet, uten at barnet trenger å være med i begravelsen.

Det trenger ikke være lenge etterpå heller, bare vente til graven er stengt men mens det fremdeles ligger kranser og blomster der.

 

Jeg synes man kan lage avskjeden roligere og mer kontrollert (om en kan kalle det det) når det er små barn med. Man vet aldri hva de kan se og høre av gråt og fortvilelse fra andre i kirken og hvordan de vil reagere på dette. Da er det bedre synes jeg å ta de med alene og gjøre det til en rolig og fin avskjed.

[mei&mi + marcus :)]

Hehe...så herlig.. Det var jo ganske smart tenkt av hun da.

[selfangerkjerringa]

Godt sagt, tingeling Det kan nok være nok for barnet å være med i forkant og etterkant, men slippe selve begravelsesseremonien.

 

Grunnen til at jeg ville ha tatt med min fireåring er at jeg har fått "testet" hennes reaksjoner litt i diverse sammenhenger, og vet litt hvordan hun reagerer. Dessuten er vi en tett sammensveiset familie, så hvis det hadde blitt litt mye for meg ville mamma, søstrene mine eller andre tatt seg av jenta - og hun er like tillitsfull overfor de som meg.

 

Dessuten er man ofte roligere (de voksne altså) i en begravelse for et eldre menneske, jeg ville frarådet av prinsipp å ha med små barn i en begravelse av yngre mennesker.

[olla]

Du kjenner ditt barn best. Ja, ville glatt tatt med han på 4,5, nei aldri i verden hun på 3. Men de er så forskjellige, på forskjellige stadier, så tenk på det.

[mei&mi + marcus :)]

Det var godt sagt av begge to... Jeg regner ikke med at jeg eller faren hennes kommer til å gråte. Men farmoren og tanten gjør det nok, så det kan sikkert bli rart for hun. Det er jo fordi det er et gammelt menneske selvfølgelig. Det hadde vært noe helt annet om det var en av fettrene eller en tante, da hadde jeg nok hatt nok med meg selv.

 

Jeg tror ikke hun kommer til å tulle seg i kirken eller være helt vill. Hun er veldig fascinert av kirken og vet at hun skal sitte stille,det har jo litt med stemningen å gjøre også..

 

Men er fortsatt usikker.......

[mei&mi + marcus :)]

Hun er forresten det eneste oldebarnet, så kommer ikke til å være flere små barn der....

[Dudelidum]

Dette kommer jo helt an på barnet.

 

Jeg mistet bestefaren min som bodde sammen med oss da jeg var 3,5 år.

Det blir jo selvfølgelig litt spesielt siden han var en like naturlig del av livet mitt som mor og far. Det var vel han som hadde fortalt meg om død og begravelse også. Husker vi ofte gikk på tur til kirkegården for å besøke bestemors grav. Jeg var ihvertfall fullstendig klar over hva en begravelse var på den tiden.

 

Når jeg da ikke fikk være med i bestefars begravelse føltes det rett og slett vondt. Han døde helt plutselig og jeg fikk ikke være med på å ta farvell.

 

Mens mine foreldre trodde at jeg ikke forstod noe særlig av hva som foregikk og aldri vurderte å ta meg med i begravelsen i det hele tatt, tok jo jeg det som en selvfølge at jeg skulle få være med. Når begravelsesdagen kom og det gikk opp for meg at jeg ikke fikk være med ble det jo selvsagt protester, uten at det førte fram. Mor og far ble nok tatt litt på sengen der, men at de ikke tok til fornuft der og da har jeg vel aldri helt tilgitt dem.

 

Jeg tror vi ofte undervurderer hva små barn tenker og føler.

Det er ikke skadelig for barn å se at også voksne kan gråte når noen de var glad i er død. Snakk med barna. Forklar hva begravelse er og spør om de vil være med. Er de store nok til å gi et svar på dette er de også store nok til å være med mener nå jeg.

[mei&mi + marcus :)]

Takk for svar! Det er sant det med at barn har godt av å se voksne vise følelser også, vi kan ikke skjerme de fra alt heller..

Jeg selv var 4 år da min farmor døde og jeg fikk ikke være med i begravelsen, husker jeg ble lei meg da, siden jeg ble utelatt fra det resten av familien gjorde..

 

Fortsatt litt usikker, men kan godt være hun blir med.

Vi får tenke litt mer på det...

 

[Gjest]

Jeg var ca 3 år da min oldemor døde.

Og jeg husker enda at jeg vinket farvel til henne da hun ble senket ned i jorden.

Ingen negativ erfaring der for min del hvertfall :)

 

Det er noe jeg vil alltid huske, og er gla for at jeg fikk vinket til oldemor jeg hehe..

[mei&mi + marcus :)]

Det er jo et fint minne å ha da..

[mammaen til Andreas+Karoline]

Hadde med gutten min på litt over 3 1/2 i oldemors begravelse nå januar. Det gikk bra det. En del spørsmål om død, himmel og hvordan man kommer seg ned fra himmelen ble det jo, men det må man jo lære om før eller siden allikevel. Har ikke vært noen problemer i etterkant. Må legge til at jeg vurderte denne begravelsen til å være såpass nøytral at det var en ok introduksjon til begrepet død. (Han kjente ikke oldemor noe særlig siden hun bodde i en annen landsdel). Hadde nok tenkt meg mer om hvis det var en annen type begravelse der han var nærmere knyttet den som døde. Men barn takler jo som regel dette mye bedre enn oss voksne da, bare de får ærlige og direkte svar på det de spør om og blir tatt på alvor i sin sorg de også.

[ano`num *17.03.10*]

Barn reagerer ofte veldig sterkt der og da, uten at det egentlig betyr at det er så ille som det virker.

Sett opp mot en voksen som hadde reagert på samme måte.

 

Barn reagerer ofte på en ytre måte, mens vi voksne er mer tenkende.

Er ikke det samme at et barn hyler og gråter, som om en voksen hadde gjort det i samme situasjon.

 

Mener ikke å si at hun ikke ble lei seg.

Men du trenger ikke ha dårlig samvittighet for det!

 

Når pia vår var på den alderen der var hun veldig opptatt av døden, begravelser og hva som skjer etterpå.

Aner ikke hvorfor. Ingen rundt oss som var syke eller hadde død!

Virket heller som om det var en naturlig prosses hun måtte gjennom.

 

 

Jeg fikk ikke være med i mormors begravelse da jeg var 3år.

Alt var veldig "hysjhysj" over oss barna.

Når hun ble begravet var jeg spinnvill hjemme hos de som passet oss. Enda jeg vanligvis var veldig stille og redd av meg. Normalt sett ville jeg sittet helt i ro, og knapt svart når jeg ble tilsnakket.

Kan ikke huske noe om følelsene mine den dagen..... Men regner med at det nok var en reaksjon på alt det som skjedde.

Jeg skjønte jo likevell.

 

Jeg ville helt klart tatt med min 4åring.

Men, jeg kjenner jo ikke din. Så du må nesten vurdere og avgjøre det selv.