Babys personlighet - og hensyn til dette. Vi trenger mange synspunkter! :o)

[RompeRock]

Vi har ei tander og litt skeptisk jente på snart 1 år, som bruker lang tid på å bli trygg i fremmede omgivelser. Hun er småredd andre babyer, fordi de fort blir for voldsomme både fysisk og lydmessig... Hun er altså litt engstelig, og ikke av de tøffeste.

 

Hvordan er det best å forholde seg til dette? To ytterpunkter er jo:

 

1) Late som ingenting når hun er i slike situasjoner, og la henne finne ut på egen hånd at det ikke er noe farlig?

 

2) Ta maks hensyn, og ikke utfordre henne for mye?

 

Et eksempel: Leverte henne på barnepass på treninga for første gang i forrige uke. Hun gråt selvfølgelig da jeg gikk, og så etter meg med et fryktelig trist ansikt. Da jeg kom tilbake en time etterpå, fortalte de at hun hadde sluttet å gråte ganske kjapt (de ville hentet meg om hun ikke hadde roet seg så kjapt). Resten av tida hadde hun bare vært stille og rolig. Veldig stille og rolig... Hun er normalt en liten rakett på golvet hjemme, utforsker og "prater". Men i omgivelser hun ikke er trygg i, løser hun usikkerheten ved å bli passiv. Trekke seg unna.

 

Så barnepassen gikk jo greit, i den forstand at hun roet seg. Men hun følte jo likevel ikke trygghet i det hele tatt den tiden hun var der.

 

Vel, dette er altså et spørsmål om hvordan vi kan gjøre det i tiden fremover, i forhold til hennes trygghet, engstelse osv.

 

Som andre foreldre, er vi redde for å gjøre noe som "skader" henne og som gir henne mén senere.

 

Jeg var selv litt "pysete" som barn, mens samboer var litt tøffere.

[BettyBoob]

tror jeg ville latt henne ta den tiden hun trenger på å bli trygg i nye situasjoner, kan jo ikke presse et barn til å føle seg trygg liksom. Hun tør nok opp etterhvert Dere kan jo bare forsikre henne så godt dere kan om at ting/situasjoner "ikke er farlig" når hun blir engstelig.

 

jeg har en pjokk som er helt motsatt jeg da... t.o.m nabodama får klem av ham når han ser henne

[Odine!]

Hva med en mellomting?

 

Jeg har ingen tro på å "herde" de som er litt sartere enn andre, men de må jo utfordres litt også.

 

Så lenge hun sluttet å gråte når du var vekke, tror jeg ikke hun har tatt skade. Dette var første gang hun var på treningspass, så det er noe nytt hun må venne seg til. Er det mulig for deg å trene når det er samme barnepasser tilstede?

 

Husk å forberede henne på det som skal skje i forkant. Snakk om det, og si at mamma kommer tilbake etterpå.

[line_n & sara]

jeg ville nok gitt henne tid på å bli trygg, ikke "overse" at hun er usikker.

tror det er viktig å annerkjenne følelsene hennes, og ikke presse henne til å være noe hun ikke er, som utadvent/tøff etc

 

jobba i småbarnsbh før, og alle barna som gråt når foreldrene gikk, slutta med en gang døra gikk igjen, og de var utenfor hørevidde! (de er litt utspekulerte,ja!)

der var det også flere som ligner på datteren din, og jeg har inntrykk av at det er ganske normalt å være skeptisk, og lett usikker i den alderen!

jeg hadde en i gruppa mi, som var "godtroende" han hadde blitt med hvemsom helst hvorsomhelst! og det er jo skummelt! vær glad datteren din har litt sunn fornuft!