Gå til innhold

Kunne snart blitt 4 År.


Mamma`n til C og 2 engler

Anbefalte innlegg

Nå er det snart 4 år siden jeg fødte min kjære lille Robin dødfødt nesten 8 mnd på vei..(noe som aldri hadde skjedd hvis legen hadde sendt meg på sykehuset når han skulle!)

Det sies at tapet av et barn skal bli lettere og lettere etterhvert som tiden går...men det er jeg IKKE enig i...

Savner gutten min så inderlig mye...

Fikk datteren min 10,5 mnd etter jeg fødte gutten min og tenker mye på at ho kunne hatt en storebror på snart 4.snufs...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er ca 1 mnd siden jeg mistet min gutt i 9.mnd...og det er veldig tungt. Det er så inderlig unødvendig å miste et barn. Noen sier at det var bra jeg ikke ble kjent med han, det ville vært verre. Men det tror jeg ingenting på. Nå må vi fantasere og lure på hvordan han hadde vært, øyenfarge, lydene og personlighet... Det er akkurat som du tenker. Tenk om... Det blir felt tårer hver dag, og jeg tenker på han hver dag. Skjønner deg så godt. Skulle ønske du kunne si at det blir lettere med tida. Det blir vel kanskje ikke lettere, men man finner en vei å gå med sorgen, en måte å leve på. Jeg ønsker også å bli gravid så snart som mulig. Kan ikke vente... Er såååå stort savn etter å holde en liten baby. Har to skoleunger, de er god trøst, men ingenting vil heretter bli det samme.

Hvordan var det å gå gravid etter å ha mistet i slutten av graviditeten? Var du mye redd? Jeg er livredd nå, før jeg er gravid, og klarer ikke tanken på å gå gjennom en vanlig fødsel...det vil aldri bli vanlig igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ikke lett å leve med savn av eget barn...Jeg mistet og en gutt etter 9 mnd, dødfødt. Skulle og gjerne sett ham i live bare slik at vi visste øyenfarge, lyd osv..men slik vil det vel alltid være når barn dør. De skulle jo levd mye lenger alle sammen. Jeg er så enig i at det ville vært lettere med litt minner...Jeg synes livet går mye lettere nå etter snart 7 mnd, men sorgen savnet er stort! Jeg er gravid igjen, og har noe å se frem til, stoler fullt ut på sykehuset som følger meg kjempegodt opp. Er vettskremt, men håpet og gleden er der også :) , og det er deilig etter en slik opplevelse. Jeg lurer også på hvordan det var å få en til? Klarte du å slippe gleden løs? Eller ble sorgen også veldig tydelig? Er sorgen værre rund merkedager som bursdager ol? Håper du får det bedre etterhvert, har og hørt at det vil komme bølger av dypt savn i mange år, men at det vil avta med tiden...håper virkelig det for oss alle! God klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar av dere begge:)

Jeg ble jo gravid så fort etter tapet at jeg var jo midt oppi sorgen. jeg var vettaskremt,og krevde å få absolutt alle kontollene på sykhuset og det fikk jeg!var på sykehuset opp til 3-4 ganger i uken!og fikk masse ul...

Dette hjalp meg å puste litt iallefall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...