Anonym bruker Skrevet 28. januar 2008 #1 Skrevet 28. januar 2008 Blir så sliten ho skal støtt og stadig klore over fjeset mitt, lugge meg i håret. Har en tidens til å ta et par hårstrå om gangen slik at ho klarer å dra dem ut. I natt hadde ho vondt i magen så har ligget i noen timer i vår seng, og har hele tiden sparket og sparket meg i magen og siden. Jeg legger ho mer mot faren men ho bare snur og flytter på seg til ho når meg igjen........ Når faren la ho sånn at han var i midten sluttet plutselig all sparking og kloring. Jeg stopper henne og sier at det ikke er lov når ho gjør slikt, på dagen hvis ho ikke gir seg får ho ikke sitte hos meg men får ligge på gulveteller sitte i sin stol istede. Men syntes det blir værre og værre jeg. Jeg vet ho ikke skjønner at dette gjør vondt, og at ho ikke egentlig mener noe vondt men det er slitsomt og trist når ho hele tiden gjør det. Og føler at selv hvor konsekvent jeg er med å stoppe henne så blir det bare værre. Noen ganger gjør det jo veldig vondt også. Spesielt denne sparkinga, jeg er gravid igjen.(15 uker) Så magen er jo øm nok som det er. Nå sover ho endelig, har gynget henne i vippestolen etter å ha prøvd allt annet siden klokka 1 i natt. Men uff , syntes det er fælt at ho har så vondt i magen, noe ho har hatt bare 2 ganger før siden ho ble født. Men det virker nesten som om ho tenker har jeg vondt skal jaggu du ha det også mamma. (jada tviler jo på at en liten baby kan tenke sånn) Vi koser og leker masse ellers da, men er ho sliten, eller har vondt eller er sur så begynner ho. Bare mot meg da ikke mot faren. Ho er også mammadalt. Hva pokker skal jeg gjøre for å få ho til å slutte?
Gjest Skrevet 28. januar 2008 #2 Skrevet 28. januar 2008 Høres veldig kjent ut det der du. Mini på 7 mnd holder også på slik og er også veldig mammadalt. Klorer, lugger og kniper - og sparker. Som du sier,de vet jo ikke at det gjør vondt eller gjør det for å være slem, så man må egentlig bare holde ut, ta bort hendene deres og si "nei, det er au-au" omigjen og omigjen i det uendelige. De to andrebarna mine holdt også på slik, men tror mini er litt ekstrem, eller så har jeg bare fortrengt hvor ille det var med de andre to, hehe... Dette vil roe seg etterhvert,det er igrunnen fint lite du kan gjøre, men jeg skjønner godt hvordan du har det, blir irritert og frustert selv til tider og legger ham ned om det blir for ille enda jeg vet han ikke forstår, må bare ha litt pause. Regner med at de gjør dette for å "kose" og å utforske oss mammaer og pappaer, og evt andre. Han klorer/lugger/kniper storebrødrene også, men de synes det er gøy da, en stund, legger seg ned til ham og ler når han griper fatt i håret deres og lugger til. Akkurat når det gir seg litt husker jeg ikke, men rundt året kanskje blir det vel mindre og mindre.
Gjest Skrevet 28. januar 2008 #3 Skrevet 28. januar 2008 Huff, for en stygg unge du har! Hun må virkelig ønske deg vondt! NOT! Og du skal ha enda en??? Du som ikke skjønner barns språk i det hele tatt virker det som... Hun ber jo bare om oppmerksomhet på den eneste måten hun kan, stakkars liten... Og du ligger og tenker at hun er utspekulert nok til å ville deg vondt bare fordi hun har vondt? Les en bok kjære...
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2008 #4 Skrevet 28. januar 2008 La oss ALLE totalt ignorere innlegget over så blir det ikke morsomt å prøve å irritere lenger... Gutten min på 10 mnd reagerer også med å lugge, klype og slå når han er trøtt og lei. Og sparking i sengen er jeg også kjent med. Vi fjerner hånden når han lugger og sier "Au det gjør vondt, gjør heller sånn" og så lar vi hånden hans stryke over kinnet og sier "Kose kose" og viser at det er slikt vi liker. Ellers er det jo lite de forstå, de bare utforsker og får de en reaksjon så er jo det ofte kjekkest selv om de ikke forstår at det ikke er en positiv reaksjon. Vi må vel bare minne oss selv på at de absolutt ikke vet hva de gjør og heller ikke kjenner til sin egen styrke.
Gjest Skrevet 28. januar 2008 #5 Skrevet 28. januar 2008 Det der er nok helt normalt, og de gjør det ikke for at de vil oss vondt!!! Det er klart det er slitsomt, men det er nå utviklingen deres. Pjokken min gjør det han også, men jeg distraherer han med leker og andre ting. Han elsker å sitte å dra i ansiktet mitt, ørene, håret. Det er nok skikkelig fascinerende. Men når han gjør ting som gjør vondt, så sier jeg "auauau" og at det ikke er lov. Og det må nok gjentas i det uendelige... Men sånn er det!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå