har nettopp flyttet og kona vil flytte tilbake

[Anonym bruker]

Vi forlot en storby og flyttet laaaangt ut på landet i nordnorge.

Jeg var mes hypp på dette for å komme oss vekk fra min fæle familie samt at vi kjørt oss mer eller mindre på grunn økonomisk. Ja fruen er glad i å shoppe drit og lort spes til våre 2 små barn på 2 og 3 år.

 

Etter å ha vært her i 6 uker vil hun absolutt tilbake til storbyen.

Hun vil tilbake til butikkene kjøpesenterene legesenter aktivitetssenter og de gamle venneen til ungene. PS hun er fra denne plassen vi har flyttet til og jeg er fra den såkalte storbyen. Jeg stortrives har fått jobb og tjener mer penger en noen gang. ca 30% mer enn før. Hun har ikke fått jobb enda men har blitt bedt om å ta vikarjobber i kommunen.

 

Saken er at vi har kjøpt tomt og skal bygge hus. Huset vårt er solgt og flyttelasset er kommet frem. Bare flyttinga kostet 50000. Tomta er gravet ut og vann/kloakk er lagt ned og alle papirer iorden. Grunnmurer og resten av huset skal begynnes på denne uken etter lang tids kamp og masse forsinkelser. Jeg har jobbet med prosjektet i snart 5 mnd.

 

Jeg vil ikke tilbake til byen for en hver pris da jeg kommer til å slite med depresjoner og stress (dårllig mage m.m) Min familie er total likegyldig og henger på meg hele tiden og det skal bli deilig å komme seg vekk.

 

Det ser ut til at vi reiser her fra med nesten 400000 i gjeld og skal inn på boligmarkedet. fruen har allerede sett på hus til nesten 3 mill som er 50% mer enn vi hadde før og som vi ikke klarte å betjene særlig godt. No skal hun ha mer lån med utgangspunkt i at hverken jeg eller hun har jobb. Og hvis vi får jobb er det ikke nok til å betjene et slikt lån.

Hun kaster med glede 2-300000 ut vinduet bare for å reise ned igjen. Dårlig samvittighet for ungene som bare er 2 og 3 år.

 

Er fortvilet over å måtte flytte tilbake til byen der hun kan utfolde seg med lommeboken hele døgnet. Sette oss i myyye mer gjeld.Jeg kommer til å få mer depresjoner og stress pga dette. Noe som tærer på forholdet fra før. Hvordan skal vi få lån med bare 500000 i inntekt tilsammen.

 

Hva kan jeg gjøre?

Jeg vil ikke tilbake men hun insisterer. Jeg er redd for at alt går rett til bloksberg. Jeg er helt fortvilt her no.

[Anonym bruker]

Du får sette hard mot hard.

Ærlig talt så må ho jaggu bo mer en 6 uker før ho har blitt vant til stedet.

Du sier at det sliter ikke bare økonomisk men også din helse hvis dere flytter tilbake så syntes jeg at du må sette deg ned å snakke med henne, hvis ho ikke har forståelse for ting så er dere dømt til å mislykkes -gå fra hverandre samme hva.

Desuten så bør du passe på at ting er ordnet økonomisk. At ho vil se på hus til 3 mil. når dere har så lav intekt bare viser at ho har ingen insikt i pengers verdi. Så her må du faktisk ta kontroll, for er ikke bare seg selv ho ødelegger økonomisk når dere er gift er deg også.

 

Dere trenger helt klart hjelp. Og ho er tydligvis sterk og står på sitt så må du sette foten ned og stå på ditt også. Hvis ho ikke takler det og det blir brudd så får du heller tenke at det hadde nok blitt brudd samme hva.

 

Ihvertfall får dere sette en grense, for eksempel er ho like ulykkelig der når dere har bodd i et år da kan dere prate om å flytte tilbake.

 

Ho kan ikke være så ulykkelig der etter bare 6 uker tross allt. Desutten vil nok savnet etter kjøpesenter og annet bli mindre med tiden.

[Anonym bruker]

6 mnd er altfor lite tid. Si at dere må prøve i et år i alle fall!

 

Sikker på at barna har det bedre med å vokse opp på landet også:-) Så du tenker ikke bare på deg selv hvis du vil bli.

 

Tror jeg hadde tatt dama med på en samtale hos banken og fått det lagt fram for henne hvordan økonomien blir. Virker ikke som hun er helt nede på jorda mtp på penger.

[Anonym bruker]

Stakkars deg!! Det holder ikke å bare bo det i 6 uker nei.. er ikke hun med på alle planene deres då? Mht bygging og det der? Husker når vi kjøpte hus.. flyttet fra snobbestedet til en øde plass.. var kjempe uvandt til å begynne med og savnet masse der jeg bodde før, men no kunne jeg ikke tenkt meg å bo andre steder! Nei, hun kjerringen din vireker ikke helt god økonomisk! Du bør sette en strek for dette.. Du kan jo si at hun må bare flytte tilbake, men det blir såfall uten deg.. lurer på hvor lenge hun bor der da.. hehe.. nei, men dere burde ta en skikkelig prat sammen.. er ikke enkelt det der..

[Anonym bruker]

Huff og huff - for en egoistisk kone du har! Jeg skjønner at det kan være tøft å flytte til et lite sted hvis man egentlig er et storbymenneske, men her er det my som taler for å bli. Her må du rett og slett være hard - kom med de økonomiske argumentene først. Det sier seg selv at man ikke kan kjøpe et hus til 3. mill. med en inntekt på 500.000! Det er enkel matematikk, man kan låne 3X inntekten = 1.500 000...

 

Var jeg deg så hadde jeg prøvd å få til en avtale om å bli der dere er i 2 år - så lang tid tar det nok å få alt på plass. Etter 2 år kan dere ta saken opp til revurdering - ikke før.

 

Er hun steinhard på å flytte tror jeg du bør være så hard at du sier hun får flytte alene - du har helsen din å ta vare på først og fremst!

 

Til sist et spørsmål? Hvordan kan hun utfolde seg med lommeboken hvis hun ikke har jobb? Tar hun av felleskontoen/ din inntekt? I så tilfelle bør du ikke aksptere det. Jeg og mannen har separate kontoer, aldri i verden om han hadde fått kjøpe seg dataspill, modellfly og tegneserier for mine surt oppsparte penger....

[Anonym bruker]

Vet du - jeg har sittet litt på den andre siden av gjerdet, nemlig den siden som kona di satt.

 

Vi bodde sentralt og jeg nøt gleden det var å shoppe, finne fine ting og komme hjem med alt det nye. Jeg elsket å kle opp mine små, finne gode tilbud og bare det å handle fyllte hverdagen min med glede. Jeg kunne også sitte og handle på nett - dette skjedde i stor grad da vi flyttet til en mindre sentral plass der det var billigere å bo.

 

Ja, jeg led til dels av handlegalskap. Dette var fordi jeg måtte fylle et tomrom i livet jeg ikke helt skjønte selv - det var en slags depresjon. Det gikk så langt at jeg løy om min egen inntekt, sa jeg tjente mindre enn jeg gjorde (hadde variabel inntekt) sånn at jeg kunne shoppe i fred. jeg gjemte unna ting jeg hadde kjøpt og "lurte dem inn i dagliglivet."Jeg fant min plass i verden ved å bruke øynene mye på butikker, drømme om ting jeg ønsket meg, fikk en slags gledsrus av å shoppe og å tenke at dette med penger alltid ordnet seg til slutt. For det hadde jo det - til nå.

 

Sambo fikk til slutt øynene opp for hva som var på gang. Han satte seg ned og gikk gjennom kontoene våre og satte opp regnestykke for et helt år tilbake med nøye oversikt måned for måned. Da dette var gjort, la han frem regnskapet for meg og jeg måtte svare for det jeg hadde gjort. Grusomt pinlig, for dette var ikke bare en avsløring av hva jeg hadde brukt penger til, men også en stor avsløring på det følelsesmessige planet. Jeg knakk ganske kraftig sammen - og kan i bunn og grunn bare prise meg lykkelig for at han er en forståelsesfull mann.

 

Det var en forferdelig prosess for min egen del. Naken og avslørt. Skamfull som bare det. Fra denne dagen var det ikke snakk om å ha kontoen for seg selv, og jeg var pent nødt til å gjøre rede for hvilke penger som gikk inn og ut.

 

Dette åpnet virkelig øynene mine. Jeg hadde inntil dette aldri forholdt meg til et budsjett eller satt meg inn i hvor viktig det er å fordele pengene. Så, jeg foreslår at du setter opp en oversikt for fruen der hun ser hva som kommer inn og hva som går ut - ikke minst er det lurt å vise henne hva hun faktisk har brukt penger til den siste tiden/året e.l.

 

Sett hardt mot hardt - jeg vet ikke om dere er gift eller ikke, men la oss si at du setter opp et regnestykke for henne som viser hva hun har nå kontra hvis dere flytter fra hverandre. For det er dit dere er på vei hvis et ikke skjer noe med økonomien. Min sambo gjorde dette, og det var nok ikke med lett hjerte han "gjorde dette med meg" men det var tross alt snakk om å se realitetene i øyet - det skjønte jeg i etterkant.

 

Betaler hun regninger eller er det du som tar deg av det? Hvis hun ikke gjør det - sett henne inn i saken så hun får en føling med sakene.

 

Helt ærlig - så tror jeg dette med bosted kommer til å bli et mindre tema når dere får pengeproblematikken på plass.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

du er veldig typisk mann...

[heidipeidi]

Hei! Jeg er journalist og skriver en sak om handlegalskap. Skulle gjerne tatt en prat med deg! Hvis du vil, kan du sende meg en mail, adr er [email protected]. Håper å høre fra deg! Vennlig hilsen Heidi P.

[heidipeidi]

Tja, mente selvsagt du som har hatt problemer med handlemani...

[lille knert]

Føler virkelig med deg og din fortvilelse!!!

Hun er jo helt urealistisk når det gjelder penger, det henger jo ikke sammen i det hele tatt!!

Du må virkelig stå på ditt for hun trenger hjelp til å forstå realiteten her og at penger ikke vokser på trær.

Du kan ikke la dette fortsette, må sette et ultimatum hvis ikke vil hun sette dere i et økonomisk helvete som vil ødelegge livet til barna deres og deg selv og det kan du ikke tilate!!! Da blir brudd, splid om barna og store økonomiske vanskligheter det eneste faktum, beklager nå er jeg har, men ser at dette bare kan gå en vei hvis ikke du el noen andre kanskje profesjonelle klarer å få henne til å forstå at hun har et problem som må løses raskt før det går utover familien hennes!!

Lykke til kjære deg og ver sterk, dette klarer du!!!!!!