Er jeg en dårlig mor??? :(

[Anonym bruker]

Har en NYDELIG sönn på 5,5mnd som jeg elsker overalt!

Han har alltid värt krevende mht sövn så det har ikke värt mye av det siden han ble födt. Han blir fort overtrött og da er det vanskelig å få han til å sovne. Det er tungt å gå og bäre på han da han allerede veier nesten 10 kg.

 

Jeg ammer fortsatt bortsett fra litt fruktmos og gröt han får ilöpet av dagen. Våkner ca 2 ganger om natta for mat og 3-4 ganger fordi han mister smokken.

Han er urolig i det siste noe jeg tror skyldes tenner, det klör i gommene. Vi smörer med Dentinox.

 

Jeg er så utrolig sliten, ikke mye hjelp å få fra mannen min så det meste må jeg gjöre, både husarbeid og baby.

Det er så flaut å innrömme det men i det siste har det hendt at jeg blir utrolig frustrert når den lille ikke vil sove og begynner å sutre.

Jeg kjenner at jeg ikke har energi og blir rett og slett sint..

Får lyst til å bare gå ut döra og bare fortsette å gå..

 

Jeg får så dårlig samvittighet overfor babyen etterpå, blir så lei meg for han er min lille solstråle og kunne ikke tenkt meg livet uten han!

Opplever dere noe slikt?

Jeg vil ikke at det skal fortsette, det at jeg er trött og sliten bör ikke gå utover babyen..

Han får mye kos og närhet hele tiden og han er höyt önsket og elsket..men jeg blir lei meg at jeg får slike "rare" tanker av og til...

[ano`num *17.03.10*]

Du er ikke en dårlig mor, bare en sliten mor!!

 

Dårlig samvittighet er vanlig å ha for oss foreldre.

Jeg får det bare mannen står opp med ungene om morgenen.

[Anonym bruker]

Hei kjære deg.

 

Jeg elsker datteren min. Hun er skjønn og snill og stort sett en glad og harmonisk unge. De siste 2-3 ukene har mannen jobbet overtid, også helger har gått med til jobb. Jeg har følt meg som en alenemor og er så utrolig sliten. Når hun ikke vil sove og bare griner og griner, tenker jeg "hold kjeft". Jeg angrer umiddelbart og henter meg raskt inn igjen. Jeg har fortalt mannen min at jeg skjønner at jobben hans er krevende og at han er inne i en spesiell travel tid, men jeg greier ikke å være en god mor om jeg ikke får hjelp og avlastning. En pause er rett og slett gull verdt og jeg får tilbake overskudd. Jeg skjønner deg godt og vet også at det ikke er så lett å gjøre noe med situasjonen. Du er ikke alene, men det er svært viktig at du (og jeg får avlastning, enten fra våre menn - eller i deres fravær, et annet familiemedlem, nabo eller lignende. Lykke til til deg!

[Anonym bruker]

Slapp av - dette er en heeeeeeeeellt vanlig følelse alle slitne og søvnløse mødre har kjent på. Du er ikke en dårlig mor!

[Anonym bruker]

Alle kan føle det slik til tider, men det går seg til. I 5-6 mnd alder er ofte babyene krevende. De begynner å bli litt stor baby, men på samme tid er de jo små.

Det beste rådet jeg har til deg når det stormer som værst er å tenke at babyen ikke gjør det for å plage mamma eller for å være slem, det er bare noe han ikke er helt fornøyd med og det er du som må finne ut hva.

Det er ingen som tviler på at du elsker din sønn, men det kan bli litt intenst til tider å være mamma, spesielt hvis du føler at du ikke får nok hjelp og avlastning.

Det vet jeg alt om for jeg er alene mor til tre barn, og vet at det er tungt til tider.

[FanteGuri]

Nei, du er ingen dårlig mor.. En dårlig mor er etter min mening ei som ikke bryr seg om ungen sin, og som på ingen måte prøver å gjøre sitt beste for at barnet har det godt.. Ser ikke ut som det er problemet her.. Du er bare sliten, og da blir man fort frustrert når ungen gråter og ikke vil noen ting.. Tror de aller fleste får slike streif innimellom, når det står på som verst, tenk om noen kunne kommet å reddet meg nå?

Du burde fått ordnet med litt avlastning innimellom, så du får hvilt deg litt, 1 time eller 2 borte fra babyen gjør underverker!