HøstBaby <3 Elias Skrevet 27. januar 2008 #1 Skrevet 27. januar 2008 Jeg må si jeg ble ganske sjokkert over forskjellige meninger her. Greit nok at det kanskje er bedre med ferdig utdanning og stabil økonomi ect, men det finnes så utrolig mange muligheter! Jeg blir selv 20 før mitt barn viser sin ankomst, bodd for meg selv siden jeg var 16 å har dermed fått over 3 år med selvstendighet på baken! Alt jeg eier å har er kjøpt å betalt med mine penger, som jeg har spikket å spart, ikke en dritt hjelp av noen i familien what so ever, jeg er VANT til å klare meg selv. Aldri har jeg heller vært noe særlig på det med ut å drikke osv, synes personlig det er flaut å ha venner som blir deppa av å ikke komme seg ut hver helg. Jeg har opplevd MYE igjennom min barndoms og ungdomstid, som jeg har vokst kjempemasse på, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg er mye mer voksen i hode enn andre på min alder er! Jeg har også vært med barnefaren siden jeg var 16, noe jeg er ganske stolt over! Selv om dette barnet ikke var planlagt,. er det mer enn velkommen hos oss. Så til dere som ville sagt til meg; Lev livet, gjør ferdig utdanning, jobb, få det stabilt... - Nei takk! Det er kanskje smart, er ikke det jeg sier, men jeg har ikke noe behov for å leve livet, å jeg er skolelei som fy. Det går fint an å ta opp utdanning senere i livet, når man faktisk er motivert til det, istede for å sløse bort flere år på noe man ikke er interessert i! Å jeg vil heller dele mine reiser med mine barn, for om jeg reiser plasser så er det for å oppleve kultur og andre værforhold, ikke for å gå på bar-til-bar runder! Så jeg synes det er utrolig dårlig gjort å tenke på "oss" unge som uegnede mødre. Jeg VET at jeg kommer til å bli en god mamma for mitt barn, og jeg kommer søren ikke til å lempe ungen av hos mine foreldre om det blir tungt! Tar man det valget å føde et barn får man jammen stå for det! Ble kanskje litt rotete innlegg, og har kanskje ikke fått frem alle meninger, men det jeg følte for å si akkurat nå iallefall. Ellers ønsker jeg alle gravide/prøvere/foreldre, masse lykke til, ung eller gammel, barnet får masse kjærlighet og omsorg!
BarnNr.4 :) Skrevet 27. januar 2008 #2 Skrevet 27. januar 2008 Hei! Fatter ikke at du gidder å ta opp denne diskusjonen.. Den har gått sååååå mange ganger nå, at jeg er dritt lei.. Er enig med deg i alt du sier, men du kommer bare til å få mange ulike meningen, og meningen du blir J**** irritert over. Alle er forskjellig å har forskjellige meninger... så du kommer deg ikke så langt med det uansett, bortsett fra om du vil krangle med de hormonfulle damene som er her inne Er selv snart 20 år og har ei datter på 3 år fra før, og venter mitt andre barn nå i mars, og er sammen med samme far som til andre dattra mi. Lykke til med diskusjonen!!!
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2008 #3 Skrevet 27. januar 2008 skjønner godt hva du mener. rekker kansje få min første før jeg fyller 20 jeg og, har termin på 20års dagen. tror ikke alt handler om alder egentlig, men hvordan en er som person osv. i forhold til når man bør få barn. Ingen kan si til meg når jeg bør få barn, for det vet jeg best selv.. gammel eller ung, det spørs helt hvordan man vil leve livet sitt. Noen liker å ha utdanning, reising og livserfaring på baken før de får barn, andre kan godt få dette underveis.. det er så forskjellig :-) det er nok veldig mange unge mødre som får barn i altfor ung alder, men absolutt ikke alle unge mødre.. ikke alle eldre mødre er et prakteksemplar av en forelder heller..vi er forskjellige alle sammen lykke til videre i svangerskapet
Tante Bassa Skrevet 27. januar 2008 #4 Skrevet 27. januar 2008 Dette tror jeg vi aldri blir enige om.... Selv ble jeg mor første gang som 19 åring, andre gang var jeg 21 år. Nå blir jeg 38 når babyen kommer. Det blir spennende å se hvordan det blir i forhold til hvordan det var for 19 år siden.
Turid Laila Skrevet 27. januar 2008 #5 Skrevet 27. januar 2008 *Gjeeeeeeeeeeeesp* Denne diskusjonen er like spennende som diskusjoner om våtservietter, hvilken vei bilsetet skal stå, mm vs. mme og hvorvidt barn har det bedre i barnehage enn hjemme med mor.
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2008 #6 Skrevet 28. januar 2008 Skal ikke si så mye, for dette har blitt diskutert nok...... Men for de fleste dreier det seg ikke om utdannelse, reising eller festing... Kan bare snakke for meg selv, men når jeg ser tilbake på da jeg var 20, vet jeg med meg selv at jeg nå vil bli enn bedre mor enn da jeg ville blitt da jeg var 20. Det går kun på indre ting, hvordan jeg tenker nå, og hvilke verdier som er viktige for meg, og hvordan jeg forholder meg til verden rundt meg. Og jeg var en voksen 20 åring, ja. Når det er sagt så vil jo de fleste utvikle seg til å bli gode mødre uansett alder. Men jeg for min egen del er glad for at det er nå jeg skal ha dette store ansvaret, og ikke for 10 år sida.
Gjest Skrevet 28. januar 2008 #7 Skrevet 28. januar 2008 Drit å dra i alder.. Spiller en minimal rolle.
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2008 #8 Skrevet 28. januar 2008 Det sier vel sitt at unge mødre som oftest ender opp som alenemødre.....eller...?!?!
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2008 #9 Skrevet 28. januar 2008 alder spiller ingen rolle.. det spørrs bare hvor voksen man er i hodet! Å du HI kunne ikke vert så voksen som 20 åring som du skal ha det til, om du har så mye mer verdier nå og tenker så annerledes.
Gjest Skrevet 28. januar 2008 #11 Skrevet 28. januar 2008 Det var ikke HI som sa det.. Det var en annen
Gjest Skrevet 28. januar 2008 #12 Skrevet 28. januar 2008 Nå ble ting litt surr her.. Den der "og hva så?" var ment til personen som skrev innlegget ang alenemødre..
HøstBaby <3 Elias Skrevet 28. januar 2008 Forfatter #13 Skrevet 28. januar 2008 21:50 - Skal ikke si noe på den, for det er faktisk slik det er, men jeg har da vært med kjæresten min i 4 år til sommeren og håper jo selvfølgelig at det varer. Man har aldri garanti for noe slikt, gift eller ugift, ting kan snus fortere en fy.. 21:52 - Skjønte ikke helt hva du mente der jeg. Mente du at jeg ikke er så voksen som jeg skal ha det til ? For da synes jeg det er veldig rart at alle "godt" voksne mennesker jeg snakker med kommenterer hvor voksen jeg er for alderen, å jeg ser på det bare som positivt!
Gjest Skrevet 28. januar 2008 #14 Skrevet 28. januar 2008 Til HI. Ang 21:52: Hun tror du skreiv noe som ei annen har skrevet på denne tråden tidligere. Se igjennom innlegga så forstår du.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2008 #15 Skrevet 29. januar 2008 Hei. Her var det mye meninger blant alle som har skrevet komentar ja. Kan vel skrive litt jeg også da. For det første så er vi ingen like. Noen er voksne for alderen og noen er barnslige for alderen, sånn er det bare. Må bare si det at jeg tenker litt annerledes nå enn for 14 år siden ja, men blir ikke noe bedre mor forde. Har vel mere livserfaring, men har bestandig tenkt på barnas beste. Når jeg ble mamma så ble jeg "MAMMA" også, til de grader. Det med at jeg tenker litt annerledes nå, er at jeg tar det ikke som en selvfølge at alt er bra når barnet blir født, mye kan skje. Jeg har ingen tro på det at de som har høy utdannelse har det noe bedre enn de andre, fordi om de venter med å få barn.Da kan det bli tøffere hvis man får seg en nedtur. Det er ikke bare positivt å vente med å få barn eller. Og det er ingen garanti for at forholdene fungerer samme hvor lenge man har vært sammen, man kan rett og slett vokse fra hverandre. Tro meg, jeg flyttet fra barnefaren etter 18 år, men da hadde jeg slitt i 7 år for å få det til å fungere. Det var bare jeg som prøvde, med familievernkontor osv. Venter nå barn med ny sambo som ikke har barn fra før. Har planer om 2, men må erlig talt si det at jeg tenker på alderen min, selv om jeg er "bare" 34. Synes jeg blir gammel nok når nr 2 kommer kanskje om 2 år. Sambo er 29, men veldig voksen. Han er mere voksen enn han jeg flyttet fra som er 38 år. Min nye sambo har tatt seg av barna mine bedre på 2 år enn eksen har gjordt på 11 år, det sier nok sin del da. Vi må vel si oss enige om at vi er uenige på disse sidene.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2008 #16 Skrevet 29. januar 2008 Konkusjonen en må trekke er vel at en ikke kan si verken eller:-) Tror det fleste unge jenter utvikler seg til å bli gode mødre, og det samme gjør de eldre. For min del vet jeg at jeg har en vesentlig bedre kjæreste nå enn jeg hadde da jeg var 20. (og vi hadde vært sammen siden vi var 15, og alle trodde det skulle "bli oss") Det henger jo sammen med ting som har hendt i livet mitt, og kan overhodet ikke sammenlignes med andre sine liv! Skjønner ikke helt at denne diskusjonen fortsatt går her inne. Enhver vil vel bli fornærma over å bli kalt dårligere "morsemne2 enten en er ung eller gammel.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå