E så jævli lei meg:-(

[babysjuk82]

Typen gjor d slutt..sjønner ingenting..her har vi planlagt baby i et år.vært i lag i to år.når eg endeli er gravid,ja da har han plutseli ik følelsa for meg.han kunne sagt d før synes eg.så her sitter eg da..gravid me dn 4 ungen alene..men har null lyst til og ta abort.når eg endeli ha blitt gravid liksom.han mene eg ska ta d bort..og nå vet eg hvilken reaksjona eg får av slekt og helsevesen..bi vel kjefta på.trudde virkeli eg skulle bli lykkeli nå. Han e far til 2 minstan mine. Sorry,ble sjikeli syte inlegg dette.

[Englemamma08-spire12-10]

huff så trist da.. syns selv ikke du skal ta abbort hvis du ikkevil.. og om helsevesnet kjefter på deg så kjeft til bake, be dem om og holde kjeft for det har du ingen rett til :-| husk det....

håper at det kanskje ordner seg, og at han vill stille opp for ungene, dere har jo snart tresammen da.. er de andre to gammle??

[juliogdesember]

uff det var da trist å høre. er du langt på vei nå da? synes ikke du skal føle deg presset til abort når du ikke vil det selv. viktig å følge magefølelsen på hva som er riktig for seg.

[dollypopp *tvillinggravid*]

Oi,har dere rukket å lage 3 barn på 2 år???

[miobell]

Uff så vondt! Hvor langt er du på vei?

Kjenner jeg blir mektig irritert på typen din! Om svangerskapet var planlagt er det innmari lusent å komme krypende med dette nå!!! Så skal du måtte sitte der med de tøffeste beslutningene alene?! Nei det er neimen ikke akeptabel oppførsel i det hele tatt!!!

 

Spørsmålet om abort er opp til dere begge to, Om du ikke vil ta abort, skal du selvsagt heller ikke føle deg tvunget til det! .....

 

Får så vondt av dette

Sender deg en privat melding også!

 

*stor klem*

[babysjuk82]

E i min 4 uke. Vi rota i lag noen år før vi ble sammen.trur ik d kommer til og ordne seg m han.føles ut som alt raset sammen nå.eg er veldi følsom,så sitt vel bare og griner når de kommer m bla bla bla.kommer nok t og beholde ungen.trur d blir enda verre hvis eg tar d bort.men blir nok tøft m 4 barn alene. Er redd for at han har funnet ei annan ei.og eg e veldi sjalu av meg.

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Slutt sånn helt ut av det blå? Etter snart 3 barn? Ærlig talt, høres ikke særlig voksent ut.

 

Stakkars deg, jeg får virkelig vondt av deg. Kanskje det ordner seg, kanskje han bare ble litt skremt? Bruk dagen i dag til å rase og gråte du, så får dere ta en alvorsprat når verste sjokket har lagt seg. Jeg kan ikke tro at han mener dette.Fikk du ingen forvarsel?

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

*KJEMPESTOR TRØSTEKLEM* Uff og uff for en kjedelig situasjon. Håper du har gode venner og familie rundt deg.

[babysjuk82]

Han virka rar og stille i går.trudde d var pga han va sliten men.kordan kan han ønske seg et barn til m meg..hvis han ik har følelsa..og plutseli vil han abort.klare ik slutte og grine. Mannfolk kan vær barnslie. Ikke alle.men mange!

[miobell]

har sendt deg privat svar nå (postkassen din)

 

Jepp, menn kan virkelig være barnslige!

[babysjuk82]

Vi hadde sex i formidag..da virka han normal,men sa ik så my ettepå. E d foresten normalt og få ondt i magen etter sex?

[babysjuk82]

Miobell. Har svart deg:-)

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Jeg tror det er normalt å få litt vondt ja. Jeg har ikke vondt i magen, men det hender jeg kjenner litt krampelignende smerter i livmoren etter sex. Eller at livmoren føles støl på en måte. Særlig var det sånn rundt uke 4-5.

 

Bor dere sammen? Har han dratt nå? Er du sikker på at det er over for godt? Hva sa han til deg da.

 

tenker mye på deg i kveld.

[Gjest]

Det hørtes helt merkelig ut, rett og slett!

 

Men er enig i å bruke dagen til å rase fra seg litt og gråte ut, og så ta en alvorsprat når sjokket har lagt seg.

 

Kjæresten min gjorde det slutt med meg etter 4 år, og det var selvfølgelig forferdelig. Men vi fikk snakka sammen, og noen uker etterpå ble vi sammen igjen. Nå har vi det finere enn noen gang. Så ikke gi opp håpet du. Få han til å snakke ut om følelsene sine og evt hva som plager han.

 

Et av problemene vi hadde var at vi hadde mistet gnisten seksuelt. Jeg var grunnen til det. Gikk vel nesten 1 år uten sex. Vi mistet den intime delen av forholdet som er så viktig, og vi gled fra hverandre. Det, og noe annet, førte til at han gjord det slutt med meg. MEN, jeg er jo en slu liten kvinne, så jeg brukte min kvinnelist og gjorde hva jeg kunne for å få min kjære tilbake. Vi snakket mye sammen, lå mye sammen, og jeg lovte å gjøre hva det skulle være for å reparere forholdet. Etter litt om og men, så gjorde vi et forsøk.

 

Et av vårt problem var jo mangel på intimitet. Først så la jeg meg jo på ryggen bare fordi jeg visste det var det han ville, men etterhvert så fant jeg selv ut hvor mye jeg hadde savnet den delen av forholdet vårt og hvor viktig det var. Nå har vi det fantastisk.

 

Det jeg vil fram til er snakk med ham, og hvis det er noe som plager ham som dere kan fikse, så gjør det du kan for å fikse det (hvis han er verdt det, vel og merke).

 

Lykke til, er det meningen at dere skal være sammen, så finnere dere sammen til hverandre igjen! Klisjè, i know, men det er slik

 

 

[babysjuk82]

Av økonomiske årsaker bor ik sammen enda.men ha plana om d.han har fådt seg jobb nå. Seksuelt funger vi fint.like glad i d begge to. Takk for alle støttemld,d hjalp litt. Nå grue eg meg t og fortelle slekta om graviditetn.trur ik de bli så happy.

[miobell]

uff...

har forresten sendt deg enda en privat melding.

 

vet dette ikke er lett og at du sikkert er i litt sjokk, men ikke tenk alt på en gang nå. Først og fremst må du få snakket med han og han må innse sitt ansvar her. han kan ikke bare skygge banen så snart han skyr situasjonen!

 

Tenker masse på deg!