Skuffet over pappaen-innlegg

[Anonym bruker]

Syns samboeren min er så giddalaus og likegyldig overfor både meg, babyen i magen og guttungen vår på 1, 5 år. Ikke denne helga heller gadd han å ta med sønnen vår ut for å leke, enda jeg har hinta/sagt det rett ut flere ganger. Jeg hadde planer om å få vaska litt mens de to var ute. Og nå skal det bli regn og sludd i flere dager, så dette var den beste dagen på ei stund. Når han kommer hjem fra jobb, er det å ligge i koma på sofaen til ungen legger seg (nesten). Jeg er ute med ham, så gutten har ingen fare, men...faen og, syns det er så rart at ikke pappaen vil være sammen med ungen! Han går jo glipp av så mye, han er i en morsom alder nå.

Han vil ikke diskutere babynavn, og spør aldri om når jeg har legetime neste gang, om jeg kjenner liv i magen, osv osv. Jeg blir så jævla skuffa, lurer på om jeg hadde kommet til å få det bedre om jeg flytta for meg selv. Men har ikke lyst til å bli alene med små barn....selv om det er jo i grunn det jeg er nå og. Sex-livet vårt er a thing of the past, og jeg begynner faktisk å bli kvalm bare ved tanken nå.

Okei, dette ble mer et jamre-innlegg enn et krangle-innlegg, men vet ikke helt hvor jeg skal få utløp for dette hen. Samboeren min er nok ihvertfall ikke interessert.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Det høres kanskje ut som om det er duket for et samlivsbrudd og depresjon hos deg, og jeg forstår at det er fortvilende å være i en slik situasjon. Det du må forsøke å huske på, er at dette er normale og vanlige problemer for småbarnsforeldre.

 

Du har sikkert forsøkt å ta dette opp med ham mange ganger, men håper at du ikke gir deg helt enda. Hvis du spør mange menn etter samlivsbrudd om hva som gikk galt, får du til svar at de ikke så det komme i det hele tatt, de trodde det var bra inntil kvinnnen slapp bomben. Kvinnen derimot kan gi en lang avhandling om alle problemene som ledet frem til det uunngåelige.

 

Skaff barnevakt til guttungen, sørg for å få gubben på tomannshånd hvor dere ikke blir forstyrret av TV, radio, eller andre mennesker. (Gå en tur og ta det på en benk i parken, bare husk å kle godt på deg) Fortell ham hvordan du opplever hverdagen, hvilke konsekvenser det har og hvilke handlingsvalg du har. Unngå å være anklagende, hold det saklig og forhold deg rolig. (Menn responderer bedre på det) Slik unngår du en krangel, men får en konstruktiv dialog om det som foregår. Du må også tåle det som måtte komme fra ham, selv om du er uenig er det likefullt hans opplevelse.

 

Det kan hende du blir overrasket, fordi han sikkert ikke har forstått alvoret i situasjonen før nå. Det kan hende at mannen din er deprimert, at det er derfor han er så tiltaksfattig og uengasjert, men det betyr ikke at han ikke bryr seg om dere. Det er slike ting dere må rede ut, for så å bli enige om hvordan dere skal løse disse problemene. Kanskje samlivsveiledning/familieterapi kan hjelpe dere.Hvis det motsatte er tilfellet, har du i verste fall en mann som ikke bryr seg særlig mye om deg og da har du fått konstatert det en gang for alle. Da kan du evt kvitte deg med ham og gå videre med livet ditt. Du vil aldir bli lykkelig med et slikt menneske.

 

Det viktigste er uansett at dere får snakket ordentlig sammen, slik at dere forstår hverandre fullt ut og blir enige om løsningen.

 

Jeg ønsker deg lykke til og vil gi deg en god klem samtidig! Husk at vi forandrer oss hele tiden, livet består av gode og dårlige dager. Ikke gi opp før du er helt sikker på at det riktige å gjøre.