Dette begynner å bli litt slitsomt....

[SyngeDama og Rockeprinsen♫]

Jeg har en gutt som blir 3 år i mai. Han går fullt i samme bhg hvor jeg jobber. Han har ingen problemer med at jeg er der, og leker som bare det. Han klenger på meg VELDIG sjelden, og er veldig selvstendig selv om jeg er tilstede..Han lar seg trøste av de voksne som er på avd...

Men er helgene hjemme som er problemet...Ungen kan ikke leke..

Han klenger konstant på meg, skal helst sitte på fanget med hendene mellom puppene mine, noe jeg syns er FRYKTELIG irriterende, og lar han ikke få lov til å gjøre ( akkurat nå sitter han på fanget mitt og stikker en finger i nesa mi ) Idag har jeg bygget med han, lekt med biler, sparket ball, vi har vært ute i gården og gått en liten tur...Men med engang jeg forlater leken, sånn stille og rolig, kommer han tassende etter...

Hvis jeg sier han kan gå på rommet sitt å leke litt, så setter han hendene foran ansiktet og begynner å furte...

 

Altså dette går meg snart på nervene...Jeg får ikke 5 minutter i fred når det er helg, han følger t.o.m med meg når jeg skal på do..Da står han foran meg og ser på..

Han får ikke for lite oppmerksomhet, hvis noen tror det. Han er enebarn og får MASSE oppmerksomhet....

 

Hva skal jeg gjøre???

Hilsen en frustrert ...

[SyngeDama og Rockeprinsen♫]

Ingen som har noen lignende erfaringer??

[prekæs]

Jammen. Det er jo ikke noe koselig å leke på rommet sitt. La han leke i nærheten av deg. Da kan han vise og prate med deg samtidig:)

[SyngeDama og Rockeprinsen♫]

Tro meg, har prøvd det og..

Tatt ut klossene, togbanen, bilen osv..

Men neida, skal sitte hos mamma. T.o.m når jeg sitter ved siden av han på gulvet så skal han sitte hos meg...

[Bøggly]

Du har dør inn til doen, har du ikke? Her i huset måtte vi sette hardt mot hardt, og forklare at på do får folk være alene. Til å begynne med satt han utenfor døra og gråt og maset, men etter hvert gikk det seg til. Jeg måtte også f.eks si at "Nå leker vi med biler i 20 minutter. Etter det skal du leke alene i xxx min, før mamma kan leke med deg igjen". Det gjelder å være konsekvent, og virkelig følge opp det du har sagt så retter det seg nok litt etter litt. Men du kan ikke la han få lov til å krabbe opp på fanget hver gang du ikke leker med han el. Og du må tåle litt mas, gråt og furting, tror jeg.