Hva skjer ved et eventuelt samlivsrudd med deres felles eiendom?

[Gjest]

Hvis det skulle bli et brudd så har vi begge skrevet under på at BARNA skal bo i huset 100% av tida, dvs at vi voksne skal være de som pendler inn og ut derfra 50-50...uansett om vi finner ny partner. KJenner til noen som har gjort dette med sukess. Huset blir i begges eie og skal betales av begge uansett....inntill barna er voksne. Håper forholdet holder for å si det sånn...hehe

[:::) Frøken Velferdsrett]

hva spør du egentlig om?

 

hva som skjer om dere bryter avtallen?

[Gjest]

I henhold til kontakten så minster den som da bryter avtalen sin del i eiendommen.

 

Jeg lurer på om folk har gjort seg opp tanker om dette på forhånd. KOntrakt er greit å ha...for den er juridisk bindene når det er skrevet under av partene med vitner.

 

 

[jegvilogsåhaettnyttnickidag!]

eeh Ugl@... en avtale kan være juridisk bindende uten vitner også, testament derimot krever vitner. Litt avhengig av omstendigehetene rudnt i forhold til verdier mv KAN også en slik avtale kjennes ugyldig senere etter avtalelovens § 36..

Men det er jo fint så lenge dere er enige !

 

Håper forholdet holder ;-)

[snowstorm73]

Hvis dere har råd og kan se 20 år frem i tid, så bare gjør det. Jeg ville ikke binde meg til noe som det, tenk hvis du må bytte jobb, blir arbeidsledig og ikke har råd til å betale eiendom og leie samtidig.... Huff, for noen perfekte og snille mennesker det er her inne.

[Gjest]

hehe...det gjør nok det. Tåler en krangel og er enige om at det er ok at vi ikke er enige i alt. Men noe måtte vi få ned på papiret, for uansett hvor galde man er i hverandre og planlegger alderdomen sammen så er det aldri noe som er 100% sikkert. Men en ting er vi enige o, er vi så teite at en av oss eller begge ødelegger forholdet så skal det være vi voksne og IKKE barna som skal ta støyten. Lovt guttungen at vi aldri skal flytte igjen og det skal vi holde.

[:::) Frøken Velferdsrett]

å sånn ja.. hihi..

 

vi hadde en avtalle på forhånd. (ikke en skriftlig en og ikke en veldig nøye planlagt en) men den gikk på at vi skulle ha 50/50 ved et evnetuelt brudd.

 

men det gikk i grun dårlig siden vi ikke var sammen når småen ble født. men det kan jo hende det blir sånn med tiden.

 

 

jeg vet også om folk som har gjort det du sier. med at foreldrene flytter ut og inn. det gikk greit for dem i de 10 årene de gjorde dette. de dro på familiemiddager sammen og alting. folk merket nesten ikke at de var skilt.

syns det er en av de desidert beste ideene som fins, og all ære til de som får det til

[jegvilogsåhaettnyttnickidag!]

Samboerkontrakt og gjensidig testament er lurt om man ikke er gift.

(alle forhold ender desverre på en av to måter: man går fra hverandre eller den ene dør- ingen annen veg ut ;-) og i begge tilfeller trenger man et papir...

En livs/gjeldsforsikring som tilgodeser gjenlevende slik at denne har råd til å beholde bolig bør også vurderes.

 

Å stole blindt på en avtale som ugl@ har laget er imidlertid ikke så lurt- den KAN som følge av etterfølgende omstendigehter blir kjennt ugyldig..

[-Hengebuksvinet-]

i hvertfall ikke at det skulle være gunstig å avtalefeste noe sånt på forhånd. For man vet så lite om fremtiden, og alt er jo kanskje forandret den dagen man går fra hverandre.

 

Når det er sagt, er jeg veldig for å avslutte ting i vennskapelighet. Å vi vil vil nok begge bestrebe oss for å finne gode løsninger og å skape et godt samarbeid etter et ev brudd, nettopp pga at vi begge er veldig opptatt av barnas beste. Men da tenker vi nok mer i retning av å kjøpe en tomannsbolig, og bo dør i dør. Vil jeg tro. For jeg unner også min fantastiske mann å finne lykken igjen, og å kunne skape seg en ny familie, om det ikke skulle fungere med meg. Synes det er trist om vi begge skulle leve alene i mange, mange år, og tror ikke nødvendigvis det er til barnas beste. Og hva skulle vi ev gjøre med særkullsbarna, om vi flyttet inn og ut av hjemmet?