Stemor til 5-åring

[liten og lettmett]

Du skriver i siste innlegget ditt under matdebatten at du ikke håper vi har fått feil inntrykk av deg. Jeg skal fortelle hvilket inntrykk jeg har fått.

 

Jeg har inntrykk av at du er en stemor uten egne barn, så det i første matinnlegget (og før jeg leste noen andre av deg). En som er kastet inn i rollen som mor, uten den naturlige modningsprosessen morsrollen er Og dette gjør deg nok ganske usikker.

 

Jeg har inntrykk av at du er glad i stesønnen, men at du mangler kanskje den tålmodighet man får i modningsprosessen som mor. Jfr. dynetull på natten

 

Ellers har jeg ikke fått inntrykk av at du ikke er glad i stesønnen og ikke vil hans beste.

 

Selv har jeg to unger som er ganske ulike på sine områder, og de krever hver sin taktikk både i matsituasjoner og i andre oppdragerroller. Å være forelder er en evig kamp med å finne de metodene som fungerer. Nå er jeg også i et forhold der vi begge har barn, foreløpig er jeg ikke involvert i hans barn. Men den tid kommer, og det kommer til å bli en utfordring det også.

[Gjest]

Takk for denne tilbakemeldingen! Da har du heldigvis fått det rett inntrykket av meg!

 

Jeg er veldig glad i stesønnen min, og han er verdens snilleste gutt, men du har helt rett. Jeg har ikke noe morsinstinkt overfor han, og ble for så vidt kastet inn i rollen som stemor. Mannen min fikk fullt ansvar for han samtidig som vi flyttet sammen, og da rakk vi aldri å bare være kjærester før han kom for å bo med oss.

 

Jeg er veldig lite tålmodig når det gjelder stesønnen min, og kan fort bli sint for en liten bagatell. Mannen min har først nå begynt å forstå at jeg aldri kommer til å se på han som min egen. Han har tidligere sagt at han vil jeg skal se på han som min sønn, og vil at vi skal være en liten, lykkelig familie, og det går bare ikke. Han er ikke min, han har en egen mamma som han er glad i. Det virker nesten som om mannen min vil at sønnen hans bare skal se på OSS som familien hans, og ikke mammen og stefaren. Det har fortalt han at han må slutte med. Gutten har to familier på hver sin kant.

 

Som du skriver, så er jeg nok ganske usikker på meg selv. Du kan jo også lese innlegget mitt på "søvndebatten".

[-Hengebuksvinet-]

Ta de innspillene jeg kommer med som konstruktiv kritikk, alle trenger litt tips og råd innimellom.