Sansara *fødeklar* Skrevet 27. januar 2008 #1 Skrevet 27. januar 2008 Hei, jeg er 10 + 5 idag. Skifter uke på Tirsdager. Ikke så lenge til de magiske 12 nå. Deilig. Går ikke rundt og er redd heldigvis, jeg har jo to flotte gutter fra før og var egentlig fornøyd med det, så denne graviditeten var en hyggelig bonus. Jeg får hele tiden høre av min søster og mine venniner at de synes jeg lever på grensen av det som er forsvarlig når jeg går gravid. Jeg løfter visst for mye på den minste guttungen min og er visst i litt for mye aktivitet med løft ut og inn av bilseter til vogn osv. Den ene søsteren min lurte på om jeg skulle provosere frem en spontanabort. Jeg blir litt provosert. Hva mener de egentlig jeg skal gjøre? Slutte å være mamma? Jeg har 2 gutter som av og til trenger både trøst, løfting og støtte. Selvsagt tenker jeg over hvilke situasjoner de kan klare seg uten hjelp, men det blir mye løft. Minstemann er 19 mnd. nå. Hvordan tenker dere andre som har barn fra før?
chick28 blir trebarnsmamma=) Skrevet 27. januar 2008 #2 Skrevet 27. januar 2008 Hei. Synest du skal gjøre som du pleier jeg, du er som du sier mamma fra før og, og kan ikke stoppe å være mor selv om du er gravid. Jeg har en gutt på 4,5 år og veier 20 kg... Jeg løfter på han selv om jeg prøver og begrense det, men han skal ikke dyttes bort pga mitt svangerskap. Ta det med ro og kjenn etter, er du sliten og synest det er tungt så kan en slakke ned litt, men så lenge du synest det går greit så synest jeg du skal bare gjøre som du vanligvis gjør=)
Vestlending med to, snart tre? Skrevet 27. januar 2008 #3 Skrevet 27. januar 2008 Jeg tror også jeg ville gjort slik jeg pleier. Har litt av det samme problemet selv men dattera mi er forløbig bare litt over 8 kg (10 mnd) så da må det jo gå greit. Blir nok verre når hun blir tyngre, hun er i tillegg litt treg motorisk så er jo ikke sikkert hun lærer å gå engang før neste kommer. Er vel kanskje verre å gå å løfte på henne til sommeren men jeg må jo det for å greie å ta meg av henne, er spendt..... Jeg tenker selv at hvis jeg spontanaborterer fordi jeg tar vare på min egen datter så var det ikke meningen at jeg skulle hatt nr. 2 enda, før nr 1. kan klare seg litt mer selv.....
Jannamor Skrevet 27. januar 2008 #4 Skrevet 27. januar 2008 Tror aldri alle kan bli enig om hva som er bra og ikke. Uansett hvilke råd man får og ikke, må m,an stole på seg selv, og lytte til seg selv. Så lenge ikke kroppen din sier fra at det du gjør, er for tungt er det bare å gjøre det, det mener jeg. Svigerinna mi var treningshest under graviditeten. hun trenet og trenet og trenet. Kjempehardt og. Hun holdt en treningstime på termindagen sin, og tok seg en joggtur 3 timer før vesla ble født. Så tro meg, vi er alle individuelle.
anja,R Skrevet 27. januar 2008 #5 Skrevet 27. januar 2008 hei man kan jo ikke gå rundt å vere redd for at man skal miste da forsvinner jo gleden ved å vere gravid da jo. humm jeg kjenner meg igjen på di komentarene du får med søsteren å vennenne dine. har selv en gutt på 3 kan jo ikke slutte å trøste å kose da akuratt. det er litt merkelig dette for det har blitt en sykdom å vere gravid i dagens samfund, det er jo faktisk merekelig at folk kunne føde levendes unger for 50 år siden, vist man skal se på hva folk mener er farlig idag, :-))
Gjest Skrevet 27. januar 2008 #6 Skrevet 27. januar 2008 Jeg har ei frøken på 13 1/2 mnd, og jeg lever som jeg "pleier"... det sier legen min at jeg skal også. Løfter, og bærer på henne som jeg gjorde før. hun kan ikke gå enda, og jeg kan ikke la henne sitte der alene fordi jeg skal være gravid Lev som du pleier... det er jo direkte stygt å si slike ting som slektningene sine sier. Et kurs i empati og snu de sosiale antennene litt er kanskje en god ide? Lykke til videre
Makko med to små gutter Skrevet 27. januar 2008 #7 Skrevet 27. januar 2008 Du må da leve normalt! Hvis det hadde vært farlig å løfte eldre barn, hadde det jaggu vært mange enebarn i verden! Det er jo først de siste 60-70 åra gjennomsnittskvinnen har hatt det så ENKELT som det vi har. Før var de jo ute på gårde/fiske ol og var fysisk aktive. Og unger kom til fordet, -mange av dem ;-) Når jeg fortalte at jeg var gravid fikk jeg uttallige spørsmål "er det nå så bra med denne spinningen din da???" "er du sikker på at..." Heldivis har jeg en lege som er veldig klar LEV SOM DU PLEIER (med unntak av mat)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå