Lite rop om hjelp.... :-/

[Anonym bruker]

Har et "stort" lite problem og håper noen har noen fornuftige råd. Saken er den at min mor ble rammet av et hjerneinfarkt for en stund siden, ble siden skrevet ut av sykehuset og fikk et nytt tilbakefall sent fredagskveld forrige uke. Tilfeldigvis overnattet jeg hos foreldrene mine da dette skjedde og fikk kjørt henne til sykehus midt på natten og ble værende til langt ut på morgenkvisten. Så kommer hovedproblemet mitt... Har en far som er litt for glad i kong alkohol han var jo selvfølgelig ikke kjørbar denne kvelden, han hadde drukket og lagt seg da dette skjedde. Jeg sa til min mor at jeg ikke ville vekke han, ville ikke ha han med på sykehuset når han stinket alkohol. Og når jeg tenker over det så lurer jeg på hva i hel.... hadde skjedd om jeg ikke var hos de den helgen ettersom jeg bor en ca 8 timers kjøretur fra de. Det skal sies at jeg har søsken som bor max en halvtime fra dem, men likevel. Jeg har ikke hatt samvittighet til å reise hjem, så jeg har blitt boende hos foreldrene mine. Når min far kommer fra besøk hos henne stuper han i ølen, hver eneste dag. Jeg føler at jeg står med hele ansvaret min far skulle tatt, jeg har så lyst å reise hjem til meg selv men synes det er vanskelig når jeg vet min mor er syk i tillegg til at min far drikker for tenk om det skjer noe og han som vanlig ikke er kjørbar. Det holder på å rable for meg snart. Nå merker jeg at det tar på psyken. Jeg må sitte og passe på fordi jeg føler han ikke kan det.Jeg har sagt til søskene mine at noen må snakke til han for hvis jeg gjør det er jeg neppe særlig velkommen her igjen,jeg hadde eksplodert for nå har jeg fått nok. De sier de skal gjøre det, men gjør det ikke. Skulle ønske jeg hadde fått noe hjelp fra de, kanskje jeg event kunne fått reist hjem til meg selv igjen og slappet litt av.....

 

Sorry langt innlegg men takk for at du tok deg tid...

[Gjest]

Nå er vi så heldge at ambulanse kan være et alternativ. Og selv din alkoholdrikkende far klarer (forhåpentlig) å ringe dit.

Eller til noen av dere søsknene som kan gjøre det for ham om noe skulle hende.

Dette er jo ikke ditt ansvar, men jeg skjønner hvorfor du ønsker å ta det på deg, jeg ville klart gjort det samme, ville ikke tenkt over det engang.

 

Men hvor stor er sjansen for at det hender igjen innen? Har dere fått noen odds på det fra sykehuset?

Hvor alvorlig var det og har det gått ut over hennes funksjonsevne?

Dersom det har gått utover hennes funksjonsevne vil det kanskje være mulig å få en hjelper til å komme med jevne mellomrom?

Dersom det ikke er gått utover hennes funksjon men du er veldig bekymret kan du, for din fars regning, ansette en personlig assistent til din mor som kommer feks om morgenen og lager frokost? Slikt koster jo dessverre noen kroner, men kanskje en eldre dame som i samme slengen trenger en venninne i nabolaget? På den måten vil det muligens også bli en relasjon mellom dem som strekker seg til at denne assistenten vil være ons på at det potensiellt kan være en problemsituasjon i hjemmet og følge litt ekstra med.

 

Utover det har jeg faktisk få gode råd til deg, det er ikke lett når våre foreldre blir syke/gamle eller begge deler. Dessverre.