Plutselig grineanfall?

[Anonym bruker]

I går kveld var jeg skikkelig rastløs, lei og alt mulig. Da vi gikk og la oss kom bare tårene helt plutselig, egentlig uten grunn! Vet ikke om det var fordi jeg hadde hatt en dårlig kveld eller hva det var, men det var i alle fall helt merkelig. Noen andre som har hatt det slik?

[Bullock]

Mange ganger, for min del hvertfall

Det er helt normalt det. Er ikke så ofte det skjer, men det er ikke så moro uansett. Det er litt godt å gråte uansett Syns jeg da. Og så er det litt lettere å si det hvis det er noe som plager deg, også få litt sympati.. Eller?

[Chatterline]

Japp, kommer litt sånne grinebyger her og...

litt deilig å få ut systemet innimellom selv om det ikke kommer av noen spesiell grunn...

[Anonym bruker]

Skulle akkurat til å skrive hvor rare ting hormoner er, da jeg så denne tråden. Nettopp grått jeg da. Kom helt plutselig og gikk fort over. Grunnen kan være at jeg og typen ikke bor sammen, dvs det er 100 mil unna oss fram til jeg flytter i juni, så det er av og til litt tungt å være alene og gravid med løpske hormoner. Men det går da greit

[2+1=gøy*]

Jeg har hatt det i begge de to tidligere sv.skapa. Men det har faktisk vart i 2-3 dager hos meg. Ikke at jeg har grini hele tida, men følt meg veldig trist og grini mye - uten at det har vært noen god grunn. Har bare følt meg trist. Det har som regel gått utover mannen min, eller i hvertfall i tankene, at jeg har følt at han burde ofre mer for meg i sv.skapet - gi meg gavekort på massasje etc. Egentlig utrolig komisk, og tankene har absolutt ikke vært der når jeg er "ferdig med det".

 

Det er nok bare de hormonene....

[Anonym bruker]

Hadde et slikt grineanfall i går, tenkte jeg var blitt skikkelig psykisk ustabil uten grunn, men skjønner jo at det kan ha noe med graviditeten å gjøre nå Har ikke hadd dette tidligere, så det kom veldig brått på. Holdt på å kle på meg for å dra på jobb, da jeg plutselig knakk helt sammen og begynte å gråte. Skremte både meg selv og sambo litt der ja... :/ Har vært skikkelig stressa i det siste, alt for mye å gjøre på jobb osv. Klarte bare ikke å komme meg på jobb i går etter dette, redd jeg skulle begynne å grine på jobb.

 

Godt å kjenne man er gravid (men håper ikke dette skjer for ofte!)

[Gjest]

Ja, dette kjenner jeg meg igjen i!! Fikk et plutselig grineanfall i går når vi skulle ut. Det som utløste det var at jeg ikke klarte å knyte skoene skikkelig og jeg følte jeg skulle tippe på hode i gulvet! Kom en flom med tårer!!

Også når jeg har lest enkelte morsomme tråder her de siste dagene om å si feil, oversette feil osv, da ler jeg masse, tårene triller og jeg ler litt til for så å tilslutt sitte på sofaen å storhulke!! Var heldigvis alene hjemme da...

[schackt]

Grine ja!!!!! Jeg blir med i den klubben

Kan smile og le nå, for så å storhulke i neste øyeblikk....var så dum å veie meg hos en venninne i helgen, og hadde gått over smertegrensa. Er vant til å være godt trent og ganske slank, så å gå opp 11 kilo og fremdeles ha 18 uker igjen er dramatiske forandringer for meg. Foreldrene mine har antenner tror jeg, for begge ringte meg individuelt igår for å høre hvordan det stod til....og da trillet tårene noen timer.

Har heldigvis en veldig forståelsesfull og herlig kjæreste som trøstet og... Så idag er det litt lettere. Men gud for et følelseskaos dette er! Skal ikke mye kjeft og mas til før jeg knekker som en fyrstikk....

Gleder meg til småen kommer ut og kan stå for grininga noen mnd

[Gjest]

ikke for å skremme deg, men der kommer kanskej til å grine i kor.. :-)

Jeg ble iallfall ikke noe mer stabil etter at babyen om ut, kanskje heller litt værre.. Hehe, men vi kan jo le av det i ettertid da!

[Lille Luna]

Slik har jeg det og...gråter for ingenting. Men det er så godt å bare la tårene trille også synes jeg...selv for den minste ting. Jeg prøver å ikke gråte når jeg er ute, da føler jeg meg litt dum...

 

Det er spesiellt når jeg blir sliten (som skjer veldig ofte for tiden..) tårene kommer. Og når jeg leser i "Heia Mamma boken" av Helle Vaagland og Anne Lindmo...da må jeg legge fra meg boken og bare grine innimellom.

Og hvis det er noe om barn på nyhetene...da kommer tårene.

Noen ganger blir det så intenst at jeg må gå og kaste opp. Jeg må nesten le av megselv.

[Lille Luna]

Også synes jeg tanken på at det er ett liv inni meg som jeg skal bli kjent med og engang må gi slipp på er så sterk at det kan få meg til å knekke helt sammen. Generellt det at jeg skal bli mor er intenst.

[Anonym bruker]

Å så deilig å høre at det ikke bare er meg......

Trodde nesten jeg var helt unormal, som bare plutselig begynner å stor-tute uten grunn...