Tospann Skrevet 26. januar 2008 #1 Skrevet 26. januar 2008 Jeg er førstegangsgravid, og ikke helt sikker på om jeg kjenner "nok" liv...? Jeg er 31+4, og har frem til for noen uker siden kjent harde spark, og dytt rundt om i magen, og dette spesielt når jeg la meg ned på sofaen, og om kvelden og sånn. Altså helt etter "boka". Men så endra det seg, og nå er det bare dytting liksom, akkurat som om han strekker seg, og det blir en bulk på magen der han plasserer hodet eller foten. Også kjenner jeg litt romstering helt nede i bekkenet, men vi vet at han sitter i seteleie, så jeg regner med at dette er når han strekker seg, så gnikker han litt mot der nede. Det som er mest skremmende er at pappaen og jeg ikke lenger greier å kjenne liv/spark på utsiden av magen. Det er jo ikke blitt så trangt der inne ennå, har jo mange uker igjen.....
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2008 #2 Skrevet 26. januar 2008 Hei, er du bekymret bør du ta kontakt med jordmor/lege. Det er ikke bra for deg å gå rundt å være redd, og det er uansett alltid best å være på den sikre siden. Men om du ser på UL skjemaet ditt så står det om plasseringen av morkaken. Står det placenta anterior betyr det at morkaken er plassert foran og kan da dempe eventuell spark. Men siden du er så langt på vei bør du kjenne 10 spark per dag. Det er kanskje ikke så dumt å ta en telefon til det sykehuset du skal føde på? Lykke til:) Det er helt sikkert iorden!
Tospann Skrevet 27. januar 2008 Forfatter #3 Skrevet 27. januar 2008 morkaken er plassert foran, ja, men han har sparket i høyresiden min siden uke 22 ca. Kjenner jo endel liv ned mot bekkenet, men det er mest som litt kraftig bobling... Noen andre som har en slappfisk i magen?
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2008 #4 Skrevet 27. januar 2008 det blir mer orming enn spark på slutten. Jeg telte spark i forrige svangerskap da min av og til ble "borte" 2-3 dager. Jeg telte 3 ganger daglig og skulle ha min 12 spark på en halv time etter at jeg la meg ned, drakk søtt,spiste isbiter ol. 12 var ok og 16 bra. Synes ti om dagen var lite. Anbefaler å rine føden og få ctg hvis du ikke er bor veldig langt unna. de tar sånn bekymringer veldig alvorlig. Far kan jo lytte til hjerte med en papprull også. Høres godt
Turbomamma<3<3<3 Skrevet 27. januar 2008 #5 Skrevet 27. januar 2008 Jeg synes også det ble roligere i magen etterhvert som jeg kom i uke 30 og utover. Er langsommere bevelgelser, men det er bevegelser da! Er vel trangere og den flyter ikke i fostervannet lenger. Men alt er som normalt her da, var på månedlig sjekk for litt over en ukes tid siden. Snakk med lege/jordmor og hør om du får komme og sjekke om alt er ok! Da slipper du å gå og bekymre deg:)
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2008 #6 Skrevet 27. januar 2008 Det var ei jeg kjenner som fortalte meg det samme. Hun slutta å kjenne spark på slutten fordi jenta lå i seteleie. Da ligger de jo med rumpa ned og beina opp langs kroppen, så det er ikke så lett for dem å få sparka så mye... Men bevegelse er jo også liv. Jeg syns du skal ringe føden hvis du er bekymra.
Tospann Skrevet 27. januar 2008 Forfatter #7 Skrevet 27. januar 2008 Tusen takk for aalle svar, er egentlig ikke så veldig bekymra, syns bare det er greit å høre at andre også opplever det sånn. Kan bare trøste meg med at det sies at en rolig unge i magen også blir en rolig unge utenfor. Satser på at han er en blid unge som sover og spiser masse, og som stort sett er fornøyd...(long shot..........) Hihihi
termin 29.jan Skrevet 27. januar 2008 #8 Skrevet 27. januar 2008 Min første var rolig i magen og er en rolig gutt (litt kolikk i begynnelsen, men han er en rolig fyr) Den krabaten som er i magen nå er et helt annet kaliber tror jeg, det blir spennende å se.... Lykke til til deg! (Jeg sitter og har ganske vonde,regelmessige kynnere nå og er glad for det :-D Håper...)
Tospann Skrevet 28. januar 2008 Forfatter #9 Skrevet 28. januar 2008 Da er du sikkert ikke langt unna, termin i morgen og greier.... Alt er blitt mye bedre, han har holdt et yrende liv både i går kveld og i morges, og pappaen kjente han også i går, så nå er det jubel i heimen. Det er nok han som har vært mest nervøs siden han plutselig ikke fikk noe kontakt med bebisen inni magen, og det har smitta over på meg. Enn hvis..... Men nå mye bedre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå