angående språktesting på toårskontrollen

[selfangerkjerringa]

Eldstejenta mi var ganske tidlig ut med et godt ordforråd, og vi kunne fylle ut alle ord på lista bortsett fra farmor og farfar, for det har hun ikke, rett og slett. Uansett - helsesøstra (der vi bodde før) skulle nå leke litt med jenta, det er en del av språktestinga. Det sto ei lita dokkeseng på et bord, og diverse tilbehør, og poenget var at hs gjennom samtale rundt dette kunne foreta en viss kartlegging av språkkunnskapene til ungen. Jeg var egentlig ikke særlig fornøyd med hs, og var spent på hvordan dette kom til å gå.

 

Jenta mi er et skikkelig petimeter, og da hsr spurte om hun kunne ta på bamsen skoen (med skikkelig dikkedikkstemme), svarte hun "nei". Hs spurte igjen, og hun svarte igjen: "nei". Jeg spurte hvorfor ikke, og da sa hun "mamma, det e ikke to sko". Det var faktisk bare en sko der, og jenta mi mente derfor at bamsen ikke kunne ha den på. Jeg overtalte henne til å prøve likevel, og hun tok den på - og av igjen. "nei mamma. Feil. Den passe ikke. For liten. Kor e bamse sine sko?"

 

Så kom hs med dikkedikkstemmen igjen, holdt fram en ting og spurte om bamsen kunne få på seg dyne så den ikke ble kald? Jenta mi så rart på hs, og så på meg med et spørrende blikk (så ut som hun prøvde å spørre meg hva i all verden den teite dama prata om), og så på hs igjen. Så snudde hun seg til meg og sa med lav stemme "mamma, det e ei pute. Kor e dyna?" Hun hadde rett igjen, hs prøvde å gi henne ei pute som dyne til bamsen. HS prøvde igjen: "kan bamsen få den til dyne?" og jenta svarer rolig tilbake: "nei. det e ei pute." hehe....

 

Jeg hadde utrolig store problemer med å la være å hyle av latter - det var tydelig at jenta mi syntes dikkedikk-hs var akkurat like teit som jeg syntes... hehehe... du kan si at den kontrollen ble fort unnagjort, og vi fikk gå videre til legesjekken. Vi flytta et halvår senere, og heldigvis var neste kontroll på det nye stedet, med ny hs som snakker til barna som om de var BARN, ikke valper

[Sjefsmegga]

hehehe...vi var heldigvis på kontroll hos ei helsesøster som ikke var "dikke-dikk" :-DDD Hvis ikke så hadde jente mi også reagert noe alla det samme :-D Skikkelig petimeter hun her også.

[lenej :o)]

å herreverden, da grue eg meg.. for vår hs er dansk, å eg skjønne ikke et kvekk av ka ho sir, å ane ikke om mini kommer til å skjønne heller...

 

så flink storemais er forresten!

:):)

[selfangerkjerringa]

lenej: storemais hadde et stort ordforråd og avansert grammatikk ganske tidlig. Nå kan hun skrive nesten alle bokstavene i alfabetet og tall fra 1-9, lese ord som LAMA, KATTUNGE, ELEFANT, KALV og navnene til alle i familien. Hun leser tall opp til 100, og greier enkle regnestykker (uten visualisering: 4+2, 4+4 osv, med visualiesering opp til summen 10). Hun skriver også enkelte ord, som navnene til seg selv og lillesøster. Hun blir 4 år i april.

 

Men helt ærlig så gir jeg bæng i om hun er før eller etter snitt for den enkelte alder. Hun er gojenta mi, og hun syns det er gøy med bokstaver og tall, så vi lar henne holde på. Det at hun er tidlig nå behøver ikke bety at hun kommer til å bli noe geni på skolen i det hele tatt.

[Newton & Prinsessen på erten]

Gutten vår er omtrent slik som jenta di, 3 år og 2 mnd.

Ikke så opptatt av tall på den måten med å legge sammen og trekke fra ol., men veldig opptatt av former, vinkler, hvor mye en del er (særlig prosenter, sannsynligvis fordi det er et artig ord) ol..

Han var tidlig med språket og er en flittig bruker av synonymer.

 

Vi hadde samme opplevelse som dere på 2 års kontroll. Han var blitt 2 år og 4 mnd. da kontrollen var. Likevel ble han snakket til som en baby.

 

Han hadde akkurat blitt veid og var litt for tynn i forhold til hva han burde, og de sa at det hadde vært en baby der akkurat som veide like mye, så dette måtte følges med på.

(Noe jeg forøvrig ikke tenkte så nøye på der og da, siden legen hans på riksen sa at så lenge han utviklet seg bra var det ikke farlig om han var litt tynn, det ville komme av seg selv).

 

Da helsesøsteren (en vikar for den vi vanligvis gikk til) snakket dikkespråk til han sa han "Det er litt lettere å høre hva du sier om du snakker ordentlig. Jeg er faktisk ikke en baby, jeg er bare litt tynn".

 

Hun ble litt paff.

 

Etterpå ville hun at han skulle legge klosser i en sånn putteboks.

Så holdt hun opp en trekant og sa "Kan du vise meg hvor vi kan putte inn denne?".

Han var litt opptatt med legoen så han tittet på henne og sa "Det burde du kanskje lære deg selv, det er jo din leke".

Hun forklarte at hun ville se om han visste det. Han reiste seg ikke men pekte og sa "Den trekanten skal der, til høyre".

 

Det var for øvrig riktig, det var en trekant og den skulle til høyre.

 

 

Han har alltid pratet mye. Han snakker hele tiden nesten, til og med når han sover tier han ikke stille.

Han har en stor interesse for bøker og har forlangt at jeg skal fortelle hva alle mine bøker handlet om siden det ikke var noe bilde der.

 

Da vi kom til ordbøkene ble han fasinert, tykke bøker med bare ord.

Han ville at jeg skulle lese den, men det orket jeg ikke begi meg ut på.

Men han fikk peke på to ord som jeg skulle lese for han..

Det første var trigonometri, det var visst et artig ord, han holdt på å le seg ihjel og ville vite hva det betydde.

Jeg forklarte at det var å måle hjørnene og kantene på trekanter.

Vi snakket ikke noe mer om det, men noen dager senere drev pappaen å snekret litt, han hadde lagt noen lister i en trekant på gulvet og drev og målet og holdt på. Gutten kom inn til meg og sa, "mamma, kom å se, pappa leker trigonometri". Så holdt han på å fnise seg ihjel.

 

Det andre ordet var å lyve. Forklarte at det var når man sa noe som ikke var sant. Dagen etter hadde han lekt med memory kort og jeg hadde bedt han rydde. Jeg spurte etter litt om han hadde ryddet og han svarte ja. Så ble han litt fnisete og jeg spurte hva det var. Han svarte "Du skjønner mamma, nå lyvde jeg for deg, jeg har ikke ryddet".

 

Han er ikke helt inne i uregelrett bøying av verb ennå på ord han ikke kjenner så godt, men han gjør seg jo godt forstått.

 

Det spiller ingen rolle for meg egentlig. Hadde han ikke snakket noe særlig så hadde jeg fortsatt forstått han. Men for pappaen spiller det en stor rolle. Pappaen hadde problemer med å forstå gutten før han begynte å snakke, selv om gutten var ganske lett å tolke. Nå som han kan snakke med gutten har det blitt mye lettere for de å forstå hverandre, men helt bra er det ikke.

Pappaen er ikke så god på å kommunisere, så det hender ungen blir oppgitt over faren og sier f.eks. "Ikke vær sur, bruk ordene dine ellers vet ikke jeg hvorfor du er sur". Da har det hendt jeg har ledd meg ihjel og lurt på hvem som er faren og hvem som er ungen.