Hvorfor liker han ikke fisk og kylling lenger?

[Gjest]

Min stesønn på 5 år spiste fisk (laks) og kylling da han var mindre (3 år), og han likte det kjempegodt, og klagde aldri. Men i fjor snudde det plutselig! Nå vrenger han ansiktet og sier han har vondt i magen eller ikke orker mer, eller at han ikke liker det. Jeg har unngått fisk og kylling en lang periode nå, for jeg orker ikke å se/høre han klage under middagen. Det blir bare uhyggelig stemning, men så har det seg jo sånn at mannen min og jeg faktisk har lyst på fisk og kylling av og til, og mannen min har sagt at han får bare spise det han får servert. I dag endte det med at han ble plassert ved skrivepulten under middagen - med ryggen til oss - for å spise. Og han satt der og grein og snufsa.

 

Hva kommer det av at han absolutt ikke liker det lenger, når han likte det sååå godt for to år siden? Jeg syns det er veldig snodig.

 

Og en annen ting: er det feil av oss å "tvinge" han til å spise det? Han går ofte til sengs sulten når vi har noe til middag som han ikke liker. For regelen er at hvis han ikke spiser opp middagen, så får han restene til kveldsmat. Og da velger han selvfølgelig å heller ikke spise kveldsmat. Er vi "slemme" da? Jeg har selv vokst opp med noe foreldrene mine kalte "potetmetoden". OBS OBS OBS! Foreldrene min var ikke slemme. Det hele ble gjort som en slags spøk, men det fungerte. Jeg likte nemlig ikke poteter, og brakk meg når jeg måtte spise det, men da ble jeg (og broren min) bundet fast (løst) til stolene våre med et tau helt til vi hadde spist opp. Dette har jeg ikke tatt noe skade av, og i dag liker jeg poteter. Dette høres kanskje veldig ekstremt ut, men..... jeg ville bare ha frem poenget mitt. Er vi slemme som "tvinger" veslegutt til å spise fisk og kylling?

[Anonym bruker]

Ja, jeg ville ikke ha gjordt det. Kan dere ikke de dagen dere har fisk og kylling til middag passe på å servere tilbehør som han liker så er det iallefall noe han kan spise der. Tror det er ganske vanlig å skifte mellom å like og ikke like. Synes også det er litt strengt å la gutten gå uten 2 måltider på rad, iallefall hvis dere har prøvd det en stund og metoden ikke ser ut til å virke etter hensikten.

[Troillpia]

Sitat: "Han går ofte til sengs sulten når vi har noe til middag som han ikke liker. For regelen er at hvis han ikke spiser opp middagen, så får han restene til kveldsmat. Og da velger han selvfølgelig å heller ikke spise kveldsmat. Er vi "slemme" da?" sitat slutt.

 

Huff, dette synes jeg var hjerteskjærende å lese.Selvfølgelig liker han ikke middagsrester bedre enn når retten var nylaga! Synes det er å gå vel langt i å presse mat i barnet (og for å nevne foreldrene dine, som kanskje ikke var slemme,- synes det høres helt grusomt ut!!!)!

De fleste barn har faser i utviklingen sin hvor de plutselig ikke liker den maten de faktisk likte i går! Det kan faktisk være nok å høre at bestevennen ikke liker akkurat "den" maten, og da liker ikke barnet det heller...

Dette ser jeg fortsatt med eldste mi som snart er 16! Men i den alderen handler det om hva som er "in" å like der og da!

 

Jeg er enig med du som skrev at man kan passe på å lage tilbehør som du vet gutten liker. Eller la han få brødskive. Slik har vi brukt å gjøre det. Har aldri laga to middagsretter, men den som ikke likte maten har fått brødskiver... Har da opplevd at barnet etterhvert har syns det var kjedelig, og begynt å spise middagsmaten i stedet.

 

Tvangsforing har jeg ingen tro på, verken fastbundet eller løs... :-/