Redd:(

[tesseliten]

Er det bare meg i hele verden som er livredd??

jeg er skikkelig nervrak, fant ut på mandag at jeg er gravid, det var så og si planlagt men nå klarer jeg ikke å glede meg over det enda, er mer redd enn happy hvis dere skjønner, det er skikkelig slitsomt.

føler meg veeeeldig ung da:/ men det gjør kanskje alle? skulle i hvertfall ønske at jeg ikke er alene med denne tanken:(

[maria isabell]

følte meg slik sist...10 år og livredd....er det første gang kankje? min første vart laget med beskyttelse...så det var nok meningen at eg skulle bli gravid da...men sjokket vart enormt...du vokser med oppgavne..er gravid ,med nr to,litt små redd nå også...trur det alltid kommer til å være slik...det er jo skummelt,men mest gøy da:)

[jippii]

Tro meg: du er langt fra alene om å være livredd! Jeg er nå 10 uker på vei, og er fremdeles redd for at noe er, eller kommer til å gå galt. Teller ned dagene til jeg skal til jordmor i uke 12. Håper så inderlig å få høre hjerteslag da...

 

Dette er 3.gangen jeg er gravid. da jeg gikk gravid med 1.mann, så var jeg også redd for at noe skulle skje. Men pustet vel også da litt bedre ut når jeg fikk høre hjerteslag hos jordmoren i uke 13, og ikke minst da jeg begynnte å kjenne spark.

 

Da jeg ble gravid for 2.gang, tenkte jeg ikke tanken på at noe kunne gå galt. Og da jeg kom på ultralyd i uke 12 (rutine hos meg fordi jeg har noen veldig sjeldne antistoffer), var det ingen hjerteaktivitet og se.

 

Vi får bare krysse fingrene og håpe på det beste. Prøve å tenke på noe annet, og ikke minst prøv å tenk positivt. Selv om det kan være vanskelig til tider.

[opsi fødeklar]

Hvor ung er du?

Jeg var 17 da jeg fikk min første gutt. Nå er han 12 og jeg har to gutter til på 8 og 4, samt spire i magen. Vær glad for å bli en ung mor. Jeg syns det har vært over all forventning, og guttene har stor glede av unge besteforeldre og oldeforeldre.

[tesseliten]

takk for at dere svarte, det er veldig godt å høre at jeg ikke er alene, jeg vet ikke engang hva jeg har å forvente.. dette er min første ja, er bare 21 år, noen som er på min alder her inne? sikkert flere som er like redde som meg selv om de er eldre.

godt å vite at jeg ikke er heeelt alene selv om jeg føler det til tider.

[Happiness fødte 16.9 :)]

Jeg er 24år, fikk datteren min da jeg var 18, og ahr en sønn også på snart 2år.

 

Jeg har aldri vært så redd som nå for å miste! Tanken var der selvfølgelig de to andre gangene og, men ikke som nå. Dagene sngler seg av sted..

 

Hva er du mest redd for da? Det er ikke noe negativt å få barn i ung alder syns jeg.

[tesseliten]

Tenker jo en del på å miste også men det er ikke det jeg er redd for, jeg har en lille søster på 5 år som er værdens søteste og herligste men alikvel føler jeg meg heeelt grønn når det gjelder barn. har aldri hatt noe særlig sånn at når jeg ser små unger så løper jeg etterdem for å holde dem, jeg får helt noia hvis jeg får en ukjent unge i armene som hyler og skriker. jeg er kjempe redd for å feile, ikke klare den store oppgaven, men samtidig så vil jeg jo gjerne ha ei litta tulle eller en tass etter meg, men syntes dette er grusom skummelt. kjenner tårene presse på her nå

[Gjest]

10ÅR??????øøøøø???

[Gjest]

 

Du skal vite at det er ganske normalt å bli redd og få hetta innimellom.Enten det er planlagt eller ikke, så skjer det noe idet du får vite du er gravid. Du må tenke gjennom livet ditt på en helt ny måte. Ingen vei tilbake og alt kommer til å bli forandret til evig tid.

Det er jo helt normalt og mennesklig å reagere sånn, og jeg tror kanskje det er litt sunt at man får en sånn reaksjon. Da forbereder du deg psykisk på mange måter, istedet for å se rosenrødt på det og kanskje få et aldri så lite sjokk når ungen først kommer.

 

Men det er jo en stor omveltning, men uansett om det kommer tider da du savner å kunne sove lenge om morgene, og du savner å kunne gå hvor du vil, når du vil og du savner å bare være deg og ikke mamma hele tiden....

MEN, ingenting kan måle seg med å bli mor (eller far) til et barn. Jeg har en gutt på 12 år, og jeg har takket høyere makter nesten daglig for at jeg har fått han inn i livet mitt. Jeg husker hvordan jeg kunne ligge å se på han når han var spebarn, med noe som bare kan beskrives som en forelskelse:)

Han var det vakreste i hele verden:) Og jeg ser på han på samme måten idag:)

Det gir livet mening og du flytter fokuset litt (veldig) bort fra deg selv (noe som er sunt for alle) og over på noe som blir det viktigste i hele din verden:)

Barnet ditt:)

 

En annen ting som spiller inn hos mange er jo at idet man blir gravid, skjer det veldig mye med kroppen på kort tid, ikke minst hormoner, noe som også vil påvirke tankene dine og også gjøre at man ser litt mørkere på enkelte ting.Å så er man jo så trøtt!! Iallefall jeg:)

For min del lysnet alt mye mer, når jeg kom over kvalmen og trøttheten, etter ca 12 uker.

 

Og når det gjelder å være vant til unger, så kan ikke det sammenlignes med egne barn.

Jeg visste knapt hvordan jeg skulle holde et spebarn. Men det blir noe helt annet med din egen. Det kommer ganske fort til deg når du er på sykehuset.Det var sprøtt hvor fort det ble naturlig å være mamma:)

Det kommer til å bli så fint atte...du skal ikke være redd:)

 

[ainapost]

Veldig klokt og fint innlegg Helenita!

Tesseliten, dette kommer til å gå så fint!!

[tesseliten]

ååå nå gråter jeg:)

Takk for kjempe mange fine innlegg.

dette hjelper kjempe masse, håper jeg kan holde kontakt med noen av dere:)

denne siden er helt genial, jeg som følte meg så fryktlig alene og kjempe redd. haralltid sagt at jeg ville bli en ung mor og jammen ser det ut som jeg blir det, får bare krysse fingrende at det ikke skjer noe.

igjen, tusen takk:)

Godt å vite at det er flere der ute som meg!

 

 

[maria isabell]

det ordner seg nok, det eg mente i mitt forrige innlegg var at en kan føle seg som 10 år av og til når en får sjokk,eller en er redd for at oppgava blir for stor...du takkler dette helt fint,ta tiden til hjelp...eg følte det akkurat som deg og det har gått så fint..har en nydelig jente på 11mnd,graviditeten var tung,men det gjekk bra...er veldig pysete,men valgte å føde uten bedøvelse...(er ikke pysete å føde med bedøvelse,men poenget er at en blir sterkere enn en vanligvis er)

[tesseliten]

Hei

 

Jeg tar rådene deres virkelig til meg:)

Takk for kjempe god støtte:) det betyr masse for meg.

utrolig hva så mye gode ord fra folk man ikke kjenner gjør med en:)

[Gjest]

Du burde lage deg en profil her så det går an å skrive direkte til deg også

[Gjest]

kjente meg litt igjen her.. jeg er også ung, 19 år. ble planlagt gravid, men når jeg testet positivt ble jeg bare mer og mer redd og bekymret de første 2 ukene. men nå er jeg 12 uker på vei, og det har roet seg.. tror det er helt normale følelser for alle i starten uansett alder, skjønner du føler deg ung, men du er ikke alene med den tanken. du blir en flott mor uansett!

 

lykke til

[tesseliten]

ojj så godt å høre:)

19 ja da er du også ung:)

er du 12 uker på vei nå?