Åhh, hjelpe meg, hvor skal jeg begynne???

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Tror jeg trenger noen innspill her...

 

Har skrevet før om dette, men kan ta en liten oppsummering.

Jeg er eneforsørger, og jobber i ambulansetjenesten med vakter på 2-3døgn, dvs at jeg pendler, og sønnen min er hos min mor, eller pappan når jeg er på jobb. Når jeg starta i yrket hadde vi hjemmevakter, og tig fungerte ikke slik som nå, nå er jeg fysisk ikke hjemme på minst 50 timer i uka sammenhengende, ofte mer. Jeg stortrives i jobben, kunne ikke tenkt meg en bedre arbeidsplass, men det er et aldri så lite men her.

 

Nå har sønnen min, som blir 6 år til våren, begynt å reagere negativt på hverdagen vår. Han sier rett ut at han vil jeg skal få meg jobb på butikken eller kafèen for han vil jeg skal være der for han. Han er lei seg og vil ikke til bestemoren, og nekter å dra til pappa. Og jeg forstår ham så godt, og det kjennes like ille for meg å måtte dra fra ham, hver gang. Dette sliter så sinnsykt på meg. Jeg har nå innsett at jeg må ofre jobben for å ta vare på gutten, men aner ikke hvor jeg begynner?

 

Om jeg skal ta en ny utdannelse tar dette 3-6 år. Vi bor langt unna nærmeste utdanningstilbud, og jeg ønsker ikke å flytte (eier hus, han har venner, og har vel vært gjennom nok nå). Jeg kan ikke si opp jobben, for jeg har 15.000 i faste utgifter som ikke betaler seg selv. Jeg er ikke syk, så jeg kan ikke sykemelde meg. Her jeg bor er det en ny ledig jobb hvert skuddår (900 innbyggere i kommunen), og omskolering dekt av staten er vel litt søkt siden det er mest han, og ikke meg som sliter (sliter jo jeg og, men jeg hadde kalrt meg).

 

Så jeg ANER ikke hva jeg gjør nå, kan dere hjelpe meg på rett spor, noen som vet om et smutthull i forhold til sykepenger feks, så jeg får begynnt et sted? Eller hva ville du gjort? Bør jeg se det an og håpe på det beste (vil ikke!), eller skal jeg si opp jobben og sannynligvis miste hus og bil og alt jeg har bygd opp?

 

Shit, håper noen orker lese dette. Takk.

[M@mm@ til mine barn]

Uff, dette hørtes ikke lett ut. Høres ut som han savner mammaen sin, og vil ha en "vanlig" mor.

 

Går det an å snakke med fastlegen, og så med arbeidsgiver om andre vakter en stund /noen år slik at han får vokset seg over denne kneiken ?

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Skal til fastlegen på tirsdag, får se hva han sier. Men turnusen vår er delt opp med vaktbytte tre ganger i uka, om jeg skal få andre vakter så må også de andre 5 jeg jobber med få det. Noe som forøvrig ikke er forenelig med hverken fagforbundenes ønsker eller praktisk gjennomførbart for oss som ansatte.

 

Huff som jeg sliter, før var det topp å dra på jobb, nå gruer jeg meg i dagesvis før en vakt, og fryser til is om jeg får telefon fra sjefen. :-(

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Ser nå at jeg skev at jeg vil ikke se det an. Kunne vel oppfattes som om jeg bare vil sykemelde meg og skifte beite, men mente å si at jeg vil ikke utsette ungen for noe, om jeg kan unngå det.

 

Huff, lurer på om noen har tips til 8-4 jobber, eller jobber som er lette å kombinere med hjemmekontor. Tror det er veien å gå for meg...

[Gjest]

Huff, skjønner at det er slitsomt å ha det sånn.

 

Men du, det er ikke noen sykehjem, eller hjemmesykepleie som trenger en ansatt da? Så får du bruke litt av utdannelsen din (kan jo være noe akuttmedisinsk der og, anina, hematemese, colli femoris osv) samtidig som du er nærmere hjemmet? For en periode, til dere får kommet litt over dette punktet? Bare en tanke.

 

Uansett, lykke til

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Har tenkt tanken, men er ikke lett å få noe på dagtid der helle. Og da er jeg jo like mye borte fra gutten, om jeg bare få kvelds og nattevakter. Men kommer jo til å undersøke muligheten, må vel snakke med sykehjemmet om vi kan finne på noe.

 

Flere tanker?

[Gjest]

Jeg lurer litt på en ting. Hvorfor er det ille for ham å være hos pappan sin?

 

Alle barn ønsker vel å ha det mest mulig likt andre, men for meg ser det egentlig ut som du har ordnet deg bra. Hus, fast jobb i liten kommune, antakeligvis trygt og godt miljø ol. Så, jeg skjønner at det sliter at han ikke liker hverdagen sin 100%, men (er dette lov å si da..) slik er livet.

 

Jeg ville ikke byttet jobb, men heller prøvd å prate mer med ham om arbeidssituasjonen din, lønn, hus og forklare at det ikke er så lett å endre på ting uten å flytte feks..

 

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Prater jo mye med han, og han forstår jo at jeg må jobbe, men er jo det at han også ubevisst viser at han er ukomfortabel med situasjonen som plager meg.

 

Det med pappan er jo et kapittel for seg. Jeg vet han har det bra der, men han har aldri villet dit, av ulike årsaker. Og nå blir det jo enda sterkere da, når han egentlig savner meg så må han til pappa, forstår det godt jeg, men lite å gjøre med akkurat den biten.

[Odine!]

Er det noe annet du vet du har lyst til å jobbe med? Det er litt av en overgang å gå fra ambulansetjeneste til kafe-jobbing - også i lønn, skulle jeg tro, du har vel en god del tillegg nå.

 

Jeg hadde undersøkt mulighetene for fjernstudier - kanskje du kan levere det meste inn via mail, og troppe opp på skolen avogtil hvis det trengs.

 

Hva med å leie ut huset mens du studerer? Da kan du komme tilbake når du er ferdig med studiene.

[høstbarn:)]

Enten så satser du "alt" og får deg en ny utdannelse, og så jobb. Da sitter du igjen med et studielån. Eller så får du deg jobb på en butikk for en stund.

 

Eller så blir du der du er. Du trives jo med jobben, og du ønsker å bo der du bor. Du har avlastning, så du får det jo til å gå rundt på en grei måte. Du jobber 2-3 døgn i strekk sier du, men så har du jo masse fri mellom. Jeg har selv en bror som har samme jobb som deg, og han har jo masse fri i mellom. Det er jo en fordel for gutten din, at du har god tid til han når du har fri.

 

Jeg ser INGEN grunn for at du skal sykemelde deg, eller søke attføring. Det vil si, du kan jo be om det, men du fyller på ingen måte vilkårene, så det har ingen hensikt.

 

Snakk med gutten din, forklar han hvorfor du går på jobb. Han er jo en stor gutt, forstår jo mye. Han kan ikke ha deg hjemme hele tiden uansett, hadde du jobbet i en butikk hadde du vært borte hver dag fra sånn til sånn. Kanskje han da hadde måtte ha lengre dager i barnehagen osv?

 

Så du skjønner hva jeg mener, og hva jeg ville gjort;)