Ånei ånei....

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg er forelsket i en annen.Har kjendt han lenge,men han er ikke i min omgangskrets,så jeg kjenner han ikke så fryktelig godt.Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,jeg vet ikke om det er forelskelse,eller at jeg bare er betatt av han.Jeg vet heller ikke om jeg VIL forlate livet mitt som det er nå.Det er ikke noe koselig å være i dette forholdet heller,siden jeg føler jeg mister følelsene for han jeg er sammen med nå.Vi krangler en del,og barnet vårt er midt i mellom dette.Men jeg aner ikke hvordan jeg skal få ordnet opp i dette.Vet jo at dere egentlig ikke kan si meg hva jeg skal gjøre,men jeg trenger å lette hjertet mitt litt.Takk for at du leste.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke signere med nick,siden mannen min kan lese her inne,og jeg vil ikke ha dette på meg her inne heller,håper noen kan si meg noen fine ord.HI

[Anonym bruker]

Ingen som gidder å svare nei.Kan noen være så snille å legge ut på skravle da?Kanskje noen der kan svare meg.Takk på forhånd.

[Krokka og prinsessa]

dette må du nok finne ut av selv...... lykke til. tenk på barnets beste også!

[Tussa og Sofie]

Uff, ingen lett situasjon det der. Men, bare lurer. Du sier du ikke vet om du er betatt av han eller forelsket. Og du kjenner han heller ikke så godt da dere ikke er i samme omgangskrets.

 

Spm mitt er, lurer du på å gå ut av ditt nåværende forhold fordi du ønsker å se om du kan få til noe med denne andre? Eller tenker du generelt at siden du har sånne følelser for noen andre, så tenker du på å forlate din nåværende? Skjønte du hva jeg mente?

 

Vet jo ikke hvilke problemer osv du og din man har, men ofte når man ikke har det så bra hjemme, så er man veldig mottakelig for oppmerksomhet osv fra andre. Man er litt utsultet på det at noen ser en og interesserer seg. Dessuten så er det den spenningen som man ikke har i eget forhold lenger. Spm er vel om gresset er grønnere osv...

 

Du må finne ut av hvordan du har det med deg selv uavhengig av hva du føler for denne andre, prøv å ikke la det styre deg, men tenk på hva du virkelig ønsker og hvordan du kan løse dette. Har dere vært i terapi? Har du snakket med din mann om at du tviler for tiden? Og er det slik at denne andre har vist interesse for deg?

 

 

[Tussa og Sofie]

Har lagt den ut på skravle for deg....

[Anonym bruker]

Jeg tenker på begge måter.Når jeg har sånne følelser for en annen kan det jo ikke være noe igjen for min nåværende kjæreste.Jeg tenker også på at jeg er nysgjerrig på han nye,hvordan det ville vert.Jeg lurer på om gresset er grønnere ja,og jeg er ikke 100% lykkelig med min nåværende.Vi er mer som venner føler jeg.Han andre tenner meg på alle plugger mens min nåværende ikke i det hele tatt.Jeg kan ikke snakke med han om dette.Det hadde jeg ikke klart,han klikker.Han andre har vist interesse ja,veldig mye også.HI

[Tussa og Sofie]

Uff, det er alltid så vanskelig å vite hva som er hva når det gjelder følelser. Har ingen gode råd til deg heller. Vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, men det at man gjennom et liv sammen møter på andre som man blir betatt av, det er helt umulig å unngå og det er også helt naturlig. Et forhold vil jo alltid gå i bølgedaler, og det vet du jo og har sikkert opplevd mer en en gang.

 

Vanskelig for noen utenifra å kjenne på hvordan du har det inni deg. Jeg vet heller ikke hva slags person du er, spontan, eller en som er litt forsiktig. For min del (jeg er sånn som MÅ vite helt sikkert at jeg ikke kommer til å angre på en avgjørelse) så sier vel magefølelsen min alltid det rette til syvende og sist, Jeg har bare litt tungt for å handle utifra den uten at alt er prøvd og lang tid har gått. Det er ikke alltid det rette, men for meg er det det, og du må rett og slett sette deg ned og virkelig tenke gjennom hva magen din forteller deg, hva sier hjertet og hva sier fornuften!

[Anonym bruker]

Det hele koker vel ned til at jeg egentlig ikke har noe fremtid med min nåværende mann.vi har vert sammen siden tenårene,og han er den eneste jeg har hatt.Jeg kjenner jeg er litt lei nå,og jeg syns ikke det er verdt det å holde sammen for ungen sin del,syns det er bedre at foreldrene er glade hver for seg enn ulykkelige sammen.Problemet mitt er bare det at jeg ikke VET hva jeg skal gjøre,kanskje dette bare er noe jeg føler nå,kanskje ikke.Det er så fryktelig vanskelig.Uavhengig av denne andre typen,så har jeg følt det sånn lenge.Det var vel på grunn av dette at jeg kom i snakk med han andre.HI

[Anonym bruker]

Har du noe inntrykk av at mannen din sliter da? Kanskje han går å tenker på akkurat det samme. Før eller senere så må du snakke med han, og du trenger jo ikke ta det drastiske skrittet nå å si at du vil forlate han, men begynne med at du sliter litt med følelser og tanker for tiden. Hør hva han har å si, kanskje hvis dere prater skikkelig sammen, vil du kanskje føle det annerledes etterpå?

 

Jeg er enig i at man ikke skal holde sammen for barnas skylde alene. De har det like bra med glade foreldre hver for seg så lenge man tilrettelegger det slik at livet til barna blir enkelt. Dvs bo i nærheten av hverandre, helst så barna kan gå til hvem de vil når de vil, slippe å bytte skole etterhvert og kunne være sammen med vennene sine uansett om man er hos den ene eller andre. Dette er jo frem i tid, men allikevel...

[Anonym bruker]

Han vet jeg har tanker og sliter med det for tiden.Vi var såå nære ved å slå opp her om dagen.Men jeg fikk kalde føtter.Jeg kan ikke fortsette å leke med han sånn som dette.HI

[Anonym bruker]

Men han mener også at vi har et perfekt sexliv,noe vi absolutt ikke har.Men så lenge menn får seg litt så..Tror ikke de merker det samme som oss kvinner gjør.HI

[Tussa og Sofie]

Nei,da er det nesten bare å finne motet da. Høres ut for meg som du egentlig har bestemt deg.

 

Lykke til uansett hva du gjør. Alt ordner seg til det beste til slutt, samme hvilket utfall.

[Anonym bruker]

Men jeg har ikke motet.Absolutt ikke.Huff.HI

[Tussa og Sofie]

Joda det har du!!! Start med å si at dere må snakke litt sammen om fremtiden og deretter går det av seg selv...

[Anonym bruker]

Ja..Jeg må jo før eller senere.Men jeg kommer til å knuse fyren.Han elsker meg over alt sier han og vil ikke miste meg,jeg elsker han jeg også.Men ikke på samme måte som før.HI

[Anonym bruker]

Hei! Vil dele min erfaring på dette med deg;

Vi hadde vært sammen i litt over 2 år, og jeg følte også at vi var mer venner som bodde sammen enn kjærester. Gjorde ikke noe med dette før jeg følte at jeg var "forelska" i en annen, men det viste seg at gresset slettes ikke var grønnere på den andre siden. Vi trengte rett og slett bare å komme oss litt bort fra hverandre, og oppleve litt spenning igjen. Vi er sammen på 5. året nå, har fått barn og har det så fint som vi aldri har hatt det før Kan jo være at det er det samme for dere, verdt å prøve før du går mer drastisk til verks kanskje?