Skrikebyger

[Anonym bruker]

Har en jente på 3 år som er ganske spesiell på mange måter. Nå i det siste har hun begynt å skrike/gråte så voldsomt. Hun bare hylskriker og vil ikke snakke eller si hva det er. Nytter ingenting av det vi gjør, og gjør vi en liten "feil" blir det bare verre. Inatt hadde hun to slike episoder. Lå bare og vred seg i senga og hylskrek, måtte dra henne opp og prøve å trøste henne. Når jeg spurte om hun hadde vondt noe sted, hylte hun bare ennå mer. Måtte bli sint for at hun skulle stoppe, og det er jo ikke særlig gøy. Skrikingen kan pågå en lang stund. Hva er det som skjer oppi det lille hodet og hva bør vi gjøre? Syns dette er vanskelig å takle.....og blir frustrert..........

[Anonym bruker]

Kanskje det er nattskrekk hun har. Slags mareritt, og hvor de ikke våkner helt tror jeg. Dattera mi hadde det, hun var helt utilgjengelig når det sto på, skrek/hylte og slo meg og ville ha meg vekk. Jeg måtte bare stille meg i andre endan av rommet til hun roet seg og var veeeeldig mottakelig for trøst etterpå.

Det var skremmende, jeg tok det opp med helsesøster, som forklarte at det kunne være nattskrekk. Det gikk over, men pågikk sånn noen netter i uken i noen uker.

 

[Anonym bruker]

Kan ikke helt skjønne at det er det, for hun er helt våken. Og det varer lenge, halvtime - time. Hun er sammen med oss i stua og kan innimellom svare/snakke litt. menho er veldig sur....I natt fikk ho litt å drikke og vi fikk skiftet bleie mens det sto på...

[Anonym bruker]

Sorry, men jeg hadde aldri hørt om nattskrekk før jeg. Har lest litt om dette og kan jo tyde på dette ja... Ble nesten flau jeg nå.. Blir jo så fortvila når de er sånn og ingenting hjelper. Håper det roer seg etterhvert og at hun ikke blir for plaget. Men skal prøve å ikke vekke neste gang for å se hvordan det går da.. Eneste som er synd, er at ho da sikkert vekker lillebror...

[Selmo]

Vi har ei jente som akkurat har fylt tre år og har opplevd det samme. Det som vi også tror var natteskrekk kom i forbindelse med at hun sluttet med smokken. Hun gav selv smokkene til julenissen og var veldig stolt, men når kvelden kom var det ikke så lett å være flink jente lengre, og vi skjønte at det var et stort savn for henne. Vi hadde heller aldri hørt om natteskrekk før, og opplevelsen var kjempe skremmende!! Vi prøvde å gjøre avvenningen litt morsommere for henne ved at hun fikk klistremerke hver morgen når leggingen hadde gått fint. Jeg tror vi klarte å få henne til å fokusere på noe positivt heller enn å fokusere på savnet etter smokken. Etter en liten uke var det slutt på natteskrekken, og nå etter to uker har det gått kjempe fint. Lykke til!