Det jeg ville frem til ang. enebarn......

[Gjest]

Er det andre her inne som planlegger frivillig/ ufrivilig å bare ha ett barn?

 

Ønsker kontakt.

 

Jobber litt med å innfinne meg i at det bare blir dette ene elskede barnet.

Ufrivillig.

[nickoline og supermann]

Her blir det kun 1 barn. Sambo vil ikke ha flere. Synes det er trist. Jeg synes søsken er viktig.

 

Det som er ille er at det er så mange som sier at det bestemmer jo jeg. voksne kolleger som jeg anser som fine mennesker, sier "lur han da vel!"

 

Synes det er rart siden han er enebaujki

[Dronningen!]

Vi har bare ett barn og det blir nok med det ene....

 

Ta kontakt om du vil prate:o)

[mamman til snupp]

Det blir nok bare et barn her også, jeg synes det er akkurat passe jeg da.

Er enebarn selv, og har aldri savnet søsken.

[skorpionfruen]

Jeg har ingen ønsker om å få flere barn heller. Det er frivillig. Jeg er fornøyd med det jeg har gjort. Bare å si fra dersom du vil prate

[Gjest]

M og M

Hvordan har du opplevd å være enebarn selv. Hva tenker du om å være enebarn?

[Guttemamma til tusen :)]

Her vil mannen bare ha et barn.

har ikke helt klart å innfinne meg i det.. men vil han ikke så vil han ikke! Jeg visste om dette da vi gifta oss, så kan ikke gjøre så mye med det:o)

 

Er "litt" i samme båt som deg da.. litt ufrivillig enebarnsmor:o)

 

Ta kontakt om du vil:o)

[Gjest]

Egoistisk tenkt,.....

 

Hva om noe skjer med dette ene barnet??? Hva om vi mister det?

Ingen i reserve......

Huff.....

[ana baroma]

Det skal vel en del til for at det blir flere her i gården. Nå har tuppa mi en storebror (min stesønn), men jeg får ikke flere en et barn dessverre... Og det er det jo en del følelser knyttet til:)

Så det er bare å sende en pm om du vil:))

[Sjefsmegga]

Tror det er rimelig "normale" tanker hvis man ufrivillig får bare et barn.

[mamman til snupp]

Ettersom jeg aldri har hatt søsken, har jeg jo ingenting å sammenligne med, men det har aldri vært noe savn for meg.

Vi bodde på boligfelt, så jeg hadde stort sett andre barn å leke med uansett da.(Ihvertfall fra jeg var 4-5 år) Men jeg hadde heller ingen søskenbarn, eller andre barn i nær slekt. Dattera mi får derimot mange søskenbarn, så hun kommer også alltid til å ha lekekamerater.

Det er nok fordeler og bakdeler med begge deler.

Jeg innbiller meg at det er lettere å få god kontakt med barnet når man bare har et barn, jeg og mor har alltid hatt et godt forhold, til og med når jeg var i tenårene, vi har alltid pratet om alt.

Men mange enebarn har lett for å bli bortskjemt, men det er jo opp til foreldrene å passe på.

Jeg tror ikke det spiller noen rolle for barnet egentlig. Er barnet vant til å ha søsken vil de nok foretrekke det, og er de vant til å være enebarn vil de foretrekke det, tror jeg da.

[Gjest]

Takk for svar .

 

Vi står på for å ha kontakt med søskenbarn og venners barn. Så plenti barn rundt han som vi håper han vil ha mye kontakt med i årene som går - også i voksen alder.

[Korse76♥]

Jeg er vokst opp som enebarn fordi mamma ikke kunne gjennomføre flere sv.skap pga HD. Det har vært tider jeg maste om søsken osv. Men helt greit når jeg visste årsaken til at jeg ikke fikk søsken. Lekte en del med søskenbarna mine og hatt en kjekk oppvekst.

[Gjest]

Tusen takk for alle saklige og fornuftige svar.

 

Veldig godt å høre at jeg ikke er alene om enebarn (+ min herlige samboer) og at vår sønn ikke er eneste enebarn her.

[Gjest]

Samvittigheten gnager alikevel.

 

Hver kveld har jeg et par minutter etter han er sovnet der jeg legger mitt hode inntil hans og beklager, men samtidig hvisker hvor mye vi setter pris på han og vi skal ta vare på han.

 

Sukk.

 

 

Det største som har skjedd - vi trodde aldri vi skulle få oppleve dette underet!